Rapport om 10 år med Økonomisk Monetær Union
Europaparlamentet la frem sitt syn på den økonomiske og monetære unions (ØMU) utfordringer fremover. I forbindelse med tiårsjubileet for den formelle beslutningen om å gjennomføre ØMUs tredje fase fra 1.1.1999 offentliggjorde Kommisjonen 7. mai en melding (Communication) med tittelen EMU@10 - successes and challenges after ten years of Economic and Monetary Union. I meldingen peker Kommisjonen på at euroen har vært en stor suksess, men peker samtidig på at Euroområdet står ovenfor en rekke utfordringer.
Europaparlamentet vedtok en rapport om ØMU som fokuserte på ECB, Lisboastrategien, Stabilitets- og vekstpakten, ekstern representasjon for eurosonen og tilsyn med finansmarkedene i lys av den økonomiske nedgangen. Rapporten, lagt frem av Pervenche Beres (sosialistene, FR, og leder av ECON) og Werner Langen (de konservative, DE) ble vedtatt med 545 stemmer for, 86 mot. Rapporten legger vekt på at euroen har hatt positiv effekt på finansiell stabilitet og at erfaringene med eurosamarbeidet i stor grad er postive. Likevel pekes det på at det må gjøres mer for å få mest mulig ut av samarbeidet, inkludert koordinerte økonomiske reformer slik som vedtatt i Lisboa-strategien. Dette vil også hjelpe for å komme seg ut av finanskrisen. Parlamentet understreker betydningen av å holde fast ved Stabilitets- og vekstpakten og ber om større grad av budsjettkonsolidering. Likevel vises det til at budsjettpolitikken må utnytte fleksibiliteten i den reviderte pakten.
Representantene understreker at lønnsmoderasjon ikke bør ses som den eneste tilnærmingsmåten til prisstabilitet, men at reallønninger bør stige i takt med produktivitetsveksten. Rapporten uttrykker sterk støtte til Den europeiske sentralbankens (ECB) uavhengighet. Representantene gjentok sitt ønske om at ECBs styre må være sammensatt av folk med variert bakgrunn. I fremtiden bør det settes opp et styre med 9 medlemmer som kun har som oppgave å sette renten, isteden for dagens system (med 15 medlemmer) og systemet med rotasjon som er planlagt innført. I tillegg uttrykte de ønske om at EDB offentliggjør sine inflasjonsprognoser, og utøver mer fleksibilitet mht. inflasjonsmålet
Representantene understreker viktigheten av likebehandling av medlemsstater og de som søker medlemskap. Videre pekes det på manglende resultater vedrørende euroområdets internasjonale representasjon, og at gruppen bør ha en felles representasjon i internasjonale finansinstitusjoner. Samtidig ser de også positivt på at felles EU-posisjoner representeres av Eurogruppens formann, Europakommisjonen og sentralbanksjefen. Rapporten legger videre vekt på at EU spille en hovedrolle i utviklingen av ny internasjonal regulering av finansmarkedene.
Både Kommissær for økonomiske saker, Joaqìn Almunia og lederen av Eurogruppen, Jean-Claude Juncker holdt innlegg. Almunia la vekt på de positive resultatene av ØMU, og sa at han delte rapportørenes syn i at koordinasjon mellom medlemsstatene er ytterst viktig, også for å håndtere den nåværende økonomiske situasjonen. Juncker var også enig i behovet for koordinasjon, men mente at alt snakket om koordinasjon kom sent og viste til at både den amerikanske og britiske regjeringen hadde hatt god tid på seg til å gjøre noe med finansmarkedsreguleringen uten at de hadde grepet muligheten.
De fleste representantene uttalte seg positivt om ØMU. Eion Ryan (UEN, Irland) sa for eksempel at euroen har vært svært viktig for Irland under finanskrisen, og at uten eurosamarbeidet ville økonomien vært i svært dårlig stand i dag. Imidlertid var det også kritiske stemmer. Jean-Pierre Audy (EPP-ED, Frankrike) mente rapporten manglet forslag om en ordentlig "economic governance" (noe som har vært mye debattert i Europa i det siste, særlig president Sarkozy er en varm tilhenger av at statslederne i eurolandene bør møtes på fast basis). Han mente videre at politikken ECB fører har kostet euroområdet et halvt prosentpoeng i vekst.
Europaparlamentet debatterte finanskrisen i etterkant av G20 toppmøtet
En rekke av lederne for de politiske partiene understreket behovet for mer offentlig regulering, spesielt for kredittinstitusjoner, private equities og hedge fond i tillegg til viktigheten av å styrke utlån til små og mellomstore bedrifter. Enkelte gruppeledere kritiserte spekulanter og Kommisjonen for å legge for stor vekt på problemene for industrien.
Rådet, ved europaminister Jean-Pierre Jouyet, innledet debatten med å påpeke at konsekvensene av finanskrisen for økonomien er nå blitt tydelig. En rekke land er inne i en nedgangstid – ikke siden 1929 har vi opplevd liknende. Det franske formannskapet har prioritert å få i stand en enighet om tiltak som går ut på å sørge for garantier for interbanklån samt tilførsel av kapital til banksektoren. Under G20 toppmøtet så man også felles handlingsvilje fra de store aktørene, inkludert fra Kommisjonens president og den franske presidenten. EU har vist handelkraft og ansvarlighet, mente han, og tilføyde at man har iverksatt hastetiltak for å avhjelpe de mest utsatte aktørene. Nå gjelder det å holde Europa samlet, og jobbe videre for en mer overordnet politikk på området slik at økonomien kommer på fote igjen.
Konklusjonene fra G20 toppmøtet fokuserte, i tråd med forslaget fra EU, på tillit og ansvarlighet som de viktigste faktorene for finansmarkedene fremover. G20 toppmøtet har vedtatt prinsipper om reform av internasjonale finansinstitusjoner, økt regulering av involverte i finansindustrien samt vurdering av sammenhengen mellom avlønning av toppledere og risikotaking. Medlemslandene og institusjonene må arbeide sammen for å få til løsninger, mente han, og la til at han var sikker på at parlamentet støttet fullt opp om denne tilnærmingen. Man kan stole på at det franske formannskapet vil fremme fellesløsninger for Europa og det tsjekkiske formannskapets vilje til å videreføre politikken, sa han.
Jouyet fortsatte med å understreke at G20 toppmøtet har sendt klare signaler om at alle virkemidler skal tas i bruk for om mulig å stoppe videre nedgang i økonomien. Han hilste velkommen rentenedsettelsen fra ECB og sa at Rådet på et tidligere stadium har støttet de andre tiltakene fra ECB. Under fiskale saker sa han at medlemslandene har uttalt at fri fleksibilitet i Stabilitet- og vekstpakken må utnyttes for å stoppe nedgangen i økonomien. Rådet og Kommisjonen vil arbeide tett sammen for å sikre at nasjonale tiltak er harmonisert. Han avsluttet med å påpeke at det må sikres at det indre marked fungerer etter sin hensikt og at statsstøttereglene anvendes så fleksibelt som mulig slik at medlemslandene kan støtte utsatte sektorer i industrien, herunder bilindustrien. Innlegget ble etterfulgt av stor applaus fra salen.
Kommisjonens president Barroso minnet om at det politiske initiativ om en global reform av finansmarkedene kom fra Europa. G20 toppmøtet markerte en ny epoke for global handling og har gjort at man har skjønt at det trengs en global tilnærming i slike saker. G20 toppmøtet i Washington har vist en vilje til åpenhet og felles handling - noe som ikke eksisterte for noen måneder siden. Han advarte samtidig mot å rette all fokus mot denne krisen da en stor del av verdens befolkning mangler både rent vann og mat.
Tiltakene som trengs nå karakteriserte han med tre t-er: ”timely, targeted and temporary”. Som eksempel nevnte han hjelp til at enkelte sektorer kan jobbe for å bekjempe klimaendringer uten at det går på bekostning av økonomisk vekst.
For arbeidsprogrammet for 2009 påpekte han at fokus må være på at tiltakene for å avhjelpe finanskrisen ikke må gå på bekostning av videre økonomisk vekst og sysselsetting. Kommisjonen vil derfor den 26. november legge frem en redningspakke i forbindelse med finanskrisen. Han oppfordret parlamentet til å raskt å vedta de siste forslagene om innskuddsgarantier og kredittvurderingsbyrå.
Lederen for de konservative, Joseph Daul, innledet med å si at finanskrisen ikke var et nederlag for kapitalismen, men var et resultat av dårlig regleverk, slett håndheving og mangel på åpenhet i markedene. Han oppfordret til særlig å hjelpe små og mellomstore bedrifter som er de som virkelig tar risiko for å skape vekst og sysselsetting. De trenger et marked som er rettferdig, forutberegnelig og åpent, mente han. Han stilte spørsmål om hvorfor vi ikke hadde forutsett krisen bedre, og advarte samtidig mot å handle proteksjonistisk.
Lederen for sosialistene, Martin Schultz, mente at det faktum at G20 toppmøtet hadde funnet sted var et betydelig fremskritt. Tiden er nå inne for rask handling, herunder tiltak for kredittinstitusjoner, finansiell overvåkning, hedge funds og gjennomgang av lederlønninger. Han mente sterkere overvåkning må til samt innføring av forbud mot all form for spekulasjon. Han advarte mot de som tror på at man skal tilbake til ”business as usual” – det kan aldri bli ”business as usual” igjen, mente han. Han var også skeptisk til å ta penger fra en fungerende økonomi for å betale for finanskrisen. I stedet, mente han, bør vi investere i større grad i økonomien.
Grahm Watson, lederen for de liberale, mente at et fritt marked har sine begrensninger, men påpekte viktigheten av å støtte åpne markeder. I 1929 hadde man feilaktig forsøkt individuelle løsninger, mens vi nå, heldigvis, ser vi behovet for en global tilnærming. Tiden er ikke inne for å gi opp å jobbe for videre økonomisk vekst og kampen mot klimaendringene. Han var enig med lederen for sosialistene i at det vil aldri kunne bli ”business as usual” igjen.
Brian Crowley, lederen for de uavhengige, mente at det grunnleggende fremover vil være at EU, USA, India og Kina må jobbe sammen for å få på plass felles regler for finansmarkedene. Den største feilen som kan gjøres nå er å ikke låne ut penger til små og mellomstore bedrifter slik at de ikke kan opprettholde vekst i økonomien. Han advarte mot å ikke legge til rette for kreativitet og nyskaping.
De Grønne anklaget Kommisjonen og Barroso for ha vært med på å skape finanskrisen ved å fokusere for mye på industriens behov. Lederen advarte mot å støtte bilindustrien for mye uten at de gir noe tilbake igjen i form av reformer og modernisering.
Lisboatraktaten diskutert i Konstitusjonskomiteen
Europaparlamentets konstitusjonskomite møttes mandag kveld for å debattere Jo Leinens (komiteleder) rapports og forslag til resolusjon om ratifikasjon av Lisboatraktaten. Rapporten og resolusjonen ble vedtatt med 16 mot 6 stemmer.
I resolusjonen tas det til orde for at Det europeiske Råd under sitt neste møte i desember kommer til enighet om en avtale som muliggjør ratifikasjon for Irland før valgene til Europaparlamentet neste år. Resolusjonen oppfordrer Irland til å komme opp med konkrete forslag til videre fremdrift under toppmøtet i desember.
Komiteen mener at de områdene Irland hittil har anført som problematiske, kan løses uten å endre selve traktatteksten. Komiteen påpeker videre at det ikke vil bli lettere for Irland å ratifisere etter valgene neste år enn før valgene. Ratifiserer Irland før valgene vil dette ha stor betydning for EUs befolkning, eks. at det nye borgerinitiativet (1 mill. underskrifter) tar til å gjelde med Lisboatraktaten. Også mulighetene til å løse finans- og energiproblemene, vil øke med Lisboatraktaten på plass, understreker komiteen.
Rapporten vil bli stemt over under plenumssesjonen i desember.
Debatt om EUs landbrukspolitikk – helsesjekken
EUs presidentskap ledet av Michel Barnier har under arbeidet med CAP-helsesjekken lagt vekt på å legge "l'ésprit de co-decision" til grunn for arbeidet. Bakgrunnen er at med Lisboa-traktaten i havn ville reformen av CAP vært en sak for Europaparlamentet (EP). Barnier har gjort et poeng ut av å vente med sluttforhandlingene til EP hadde sluttført sin behandling.
Følgende helsesjekksaker sto på dagsordenen i EP. 1) Økningen av melkekvoter og deretter utfasing av kvotesystemet, 2) Modulasjonstakt, som betyr farten på nedbyggingen av bevilgninger til markedsordninger og direktestøtte til enkeltbruk og 3) tilsvarende oppbygging av den såkalte pilar nr 2 som inneholder bygdeutviklingstiltak og tiltak for en rekke såkalte nye utfordringer: bl.a. Bioenergi, økologi, bygdesamfunn, vannressurser og nå også meieribruk og innovasjon.
EPs voteringsresultat var at modulasjonstakten ikke burde øke for mye og ikke overskride 7 % fram til 2013. Det var også EPs ønske at det skulle bli opprettet et melkefond når kvotesystemet for melk opphører. EP var også opptatt av at det ikke skulle innføres nye forpliktelser til nasjonal medfinansiering av tiltak under pilar 2. Dessuten ville EP at opp til 15 % av støtten i pilar 1 skulle kunne brukes til direkte støtte til spesielle vanskeligstilte sektorer innen husdyrbruket.
Når vi nå et par dager senere har resultatet av helsesjekken må vi konstatere at vel har formannskapet lyttet til EP, men resultatet avviker ikke ubetydelig. Bl.a. er modulasjonstakten havnet på 10 % i 2013 og faktisk 4 %-poeng høyere enn det for de største brukene.
Mer frukt og grønnsaker til skolebarn
Frukt og grøntsektoren under den felles landbrukspolitikken (CAP) ble endret i 2007. Europaparlamentet og medlemslandene tok da i den forbindelse til orde for at man utformer et program for å fremme mer frukt og grønt i skoler og barnehager. Undersøkelser viser at omkring 22 millioner barn i EU er overvektige og 5 millioner barn er svært overvektige som følge av et kosthold med for mye fett, salt og søtningsstoffer. Tall fra WHO viser at antallet overvektige barn øker med 400 000 i året i EU. WHO anbefaler at det daglige inntaket av frukt og grønt for barn under 11 år bør være minst 400 gram per dag. Parlamentet vedtok 25. september i år en rapport på eget initiativ om tiltak for å bekjempe fedme. I rapporten er viktigheten av å gjøre frukt og grønt tilgjengelig for barn i dagliglivet et sentral ledd i kampen mot fedme.
Kommisjonen har gjennom budsjettet foreslått å avsette 90 millioner euro til ordningen for skoleåret 2009-2010.
Landbrukskomiteen i Parlamentet tar i en rapport til orde for å øke bevilgningen til 500 millioner euro for skoleåret 2009-2010. Rapportøren, danske Niels Busk (ALDE), mener imidlertid at beløpet er urealistisk høyt, og foreslår derfor å sette det ned til 360 mill.euro. Han mente dette beløpet må suppleres med bidrag fra medlemslandene. Beløpet svarer til det som ble vedtatt av parlamentet under førstegangsbehandlingen av budsjettet for 2009.
I plenumsdebatten var det meget høy oppslutningen om EP-rapporten. 586 stemte for, mens bare 47 stemte imot. I landbruksspørsmål har parlamentet kun uttalelsesrett, men parlamentarikerne har gjennom budsjettet innflytelse på hvor mye som skal avsettes til ordningen. Budsjettet for 2009 blir endelig vedtatt under plenumssesjonen i desember. Programmet for frukt og grønt i skolen vil også stå på dagsorden for jordbruksministrenes møte inneværende uke.
Under plenumsdebatten tok de fleste til orde for å øke beløpet utover det som var foreslått av Kommisjonen. Det ble påpekt av 90 mill. euro kun holder til å gi hvert barn mellom 6 og 10 år en frukt i uken i 30 uker. Parlamentet vedtok derfor å øke beløpet til 500 mill. euro i året i samsvar med rapporten – nok til å gi hvert barn en frukt per dag under hele skoleåret. Videre vedtok parlamentet at det skal gis prioritet til frukt og grønt fra EU, samt at den må være så frisk som mulig og med minst mulig tilsetningsstoffer. Lokale produkter – om mulig økologiske – bør gis fortrinn, mener parlamentet. Den spede kritikken som kom under plenumsdebatten til forslaget var rettet mot dette siste forslaget om lokalt fortrinn. Fra IND/DEM og sosialistene ble det anført at sunnhetsverdiene må komme først, ikke opprinnelsessted. Dette kan villede barn til å tro at ”EU er bra og frukt fra EU er ennå bedre”. Europaparlamentet vedtok også at produktene skal lanseres med en spesiell varedeklarasjon tilrettelagt for barn.
Debatt om likelønn - hva kan gjøres for å redusere lønnsforskjeller mellom menn og kvinner?
Selv om lønnsfastsettelse er et nasjonalt ansvar, er det ikke lovlig å betale menn mer enn kvinner for samme jobb. Dette EU-regelverket har vært på plass i over 30 år. Likevel tjener kvinner i gjennomsnitt 15% mindre enn menn i tilsvarende jobber (tallene varierer mellom 4 og 25 % innad i EU, med langt større lønnsforskjeller i privat sektor enn i offentlig). Trenden har lenge vært stabil, og det er få eller ingen tegn på endring.
Parlamentet vedtok denne uken en egeninitiert rapport som anbefaler Kommisjonen til å revidere og utvide eksisterende lovgivning - en anbefaling vedtatt med hele 590 stemmer for og bare 23 mot. Parlamentet mener at lovgivning alene ikke er nok, og at arbeidsgivere som bryter likelønnsprinsippet må møtes med sanksjoner. Parlamentet foreslår også innføring av bedre revisjon og oversikt over lønnsforskjeller blant menn og kvinner hos ulike arbeidsgivere, samt at brudd på likelønn bør offentlig publiseres. Videre foreslår parlamentarikerne å innføre klarere definisjoner og forståelse av likelønn, likelønnsgap, direkte og indirekte diskriminering. Ulike straffetiltak for arbeidsgivere som bryter likelønnsprinsippet, må utredes mener Parlamentet.
Parlamentet har dermed sendt et sterkt politisk signal til Kommisjonen om en revisjon av eksisterende lovgivning. I mars skal Kommisjonen legge frem status på sitt "Veikart for likestilling", en tiltakspakke for større likhet mellom menn og kvinner i arbeids-og samfunnslivet, og det antas at Parlamentets oppfordring blir tatt opp der i en eller annen form.
Debatt om ”Blue-card” direktivet og direktivet om en enkelt prosedyre for utstedelse av en samlet oppholds- og arbeidstillatelse
Europaparlamentet debatterte onsdag en rapport om EUs såkalte blue-card direktiv som har som formål å tilrekke høyt kvalifisert arbeidskraft til sektorer i EU som trenger kompetanse. Blue card’et er et forsøk på å skape et motstykke til USAs grønne kort. Parlamentet ønsker imidlertid et klarere rammeverk enn det som ligger på bordet, flere mer presise definisjoner samt mer fleksibilitet for medlemslandene. EU bør videre unngå å skape hjerneflukt i tredjeland. Arbeidstakere fra tredjeland bør likevel ikke ha fortrinn fremfor borgere fra EU. Direktivet om en enkelt prosedyre for utstedelse av en samlet oppholds- og arbeidstillatelse ble debattert samtidig. Dette forslaget kunne med fordel ha gått noe lenger, mener parlamentet.
Europaparlamentet debatterte onsdag en rapport om EUs ”blue-card” direktiv. Rapporten ble vedtatt med 388 stemmer. Parlamentet debatterte samtidig også rammedirektivet om en enkelt prosedyre for utstedelse av en samlet oppholds- og arbeidstillatelse, samt felles rettigheter for arbeidsinnvandrere som oppholder seg lovlig i en medlemsstat. Denne rapporten ble vedtatt med 442 stemmer. Parlamentet skal kun konsulteres på dette området, og rapportene er derfor ikke bindende. Blue-card direktivet ventes å bli vedtatt på rådsmøte 26. og 27. november, mens diskusjonen om rammedirektivet vil fortsette inn i det tsjekkiske formannskapet.
Rådet var under debatten representert ved europaminister Jouyet. Innledningsvis påpekte han at det har tatt lang tid å bli enige om direktivene, og at man i mellomtiden har sett at mentaliteten har endret seg. Han mente blue card-direktivet sender klare signaler om at 1) EU er bestemt på å åpne for ny arbeidskraft, 2) at EU er aktiv og tilpasser seg en verden i endring og 3) at man ønsker å styrke EU som attraktiv arbeidsplass.
Kommisjonen, representert ved Barrot, var enig i at direktivene sender klare signaler om Europa som attraktiv arbeidsplass, og mente forslagene fra parlamentet var gode og bør tas til følge i den videre prosessen.
Både representanter fra de konservative, sosialistene, de liberale og de Grønne uttalte at direktivene bør kunne gå lenger, men var enige om at dette er skritt i riktig retning.
Parlamentet oppfordrer Rådet til å klargjøre nærmere vilkårene for å motta et blue card. Søkeren må ha funnet en jobb i EU, inneha minst 5 års erfaring på området eller ha universitetsutdannelse godkjent i medlemslandet. Arbeidskontrakten må garantere minst 1.7 ganger gjennomsnittsinntekten i vertsstaten og ikke være mindre enn sammenlignbar inntekt der. Kortet bør også kunne gis til tredjelandsborgere som allerede oppholder seg i EU under andre regimer, men ikke til asylsøkere eller sesongarbeidere.
I motsetning til forslaget fra Kommisjonen mener parlamentet at en tredjelandsborger som mister jobben bør få seks måneder, i stedet for tre, til å finne en ny jobb i vertsstaten.
Parlamentet mener videre at medlemslandene må selv kunne avgjøre hvor mange kort som skal utstedes, samt avslå kortinnehavere fra et annet medlemsland til fordel for egne borgere. Unionsborgere samt tredjelandsborgere uten jobb bør kunne tilbys jobb fremfor kortinnehavere ut fra hensynet til arbeidsmarkedet. Parlamentet oppfordrer også medlemslandene til ikke å utstede blue card i sektorer der arbeidsinnvandring fra de nye medlemslandene er begrenset iht. overgangsordninger fra 2003 og 2005. Endelig oppfordrer parlamentet medlemslandene til å unngå hjerneflukt fra tredjeland i sektorer der det er spesielt påkrevet med kompetanse, eksempelvis helse og utdanning.
Mht. rammedirektivet om enkelprosedyre og arbeidsinnvandreres rettigheter mener parlamentet at direktivet kunne ha gått noe lenger, bl.a. burde det åpne for alle tredjelandsborgere som ønsker å jobbe i EU. Men, sier parlamentet, medlemslandenes tilbakeholdenhet på dette området er forståelig. Parlamentet påpeker videre at det er viktig å klargjøre at direktivet ikke har innvirkning på medlemslandenes rett til å avgjøre hvor mange arbeidstakere man ønsker å åpne opp for. Kortets varighet bør derfor avgjøres av hvert enkelt medlemsland. Endelig må likebehandling av tredjelandsborgerne sikres. Parlamentet oppfordrer også medlemslandene til å ratifisere ILO-konvensjonen.
Finansiering av CCS-prosjekter
Europaparlamentets plenum vedtok 18. november med stort flertall en rapport av MEP Christian Ehler (EPP-DE) om meddelelsen "Supporting early demonstration of sustainable power generation from fossil fuels" som Kommisjonen la frem i januar 2008. Rapporten er et klart signal fra Parlamentet at det er nødvendig å opprette en finansieringsmekanisme for 12 planlagte CCS-demonstrasjonsprosjekter, slik at disse kan bli realisert innen 2015 og bidra til å utvikle CCS-teknologi i stor skala. Rapporten foreslår å allokere kvoter fra EUs reviderte kvotehandelssystem til prosjektene (25% tilleggsallokering), samt å bruke 500 millioner Euro fra RSFF (Risk Sharing Finance Facility), et låneinstrument opprettet under 7. rammeprogramm for forskning. Videre nevnes den Europeiske Investeringsbanken som et mulig instrument til finansiering.
European Space Policy (ESP)
Parlamentet vedtok onsdag med 443 stemmer en resolusjon om den europeiske romfartspolitikken: "How to bring space down to earth". Resolusjonen legger vekt på å styrke romfartsindustrien som ledd i å sikre Europas stilling på området.
Parlamentet understreker at nåværende prioriteringer på området bør vøre implementering for Galileo og NGNOS og GMES eller Copernincus-programmet. Det er viktig å få på plass et rammeregelverk samt nødvendig finansiering. Til det siste foreslår parlamentet et en egen budsjettpost for ESP i EUs budsjett - også med henblikk på evt. ikrafttredelse av Lisboatraktatens bestemmelse om romfartspolitikken. Parlamentet hilser velkommen Rådets posisjon om at ESP bør videreutvikles som om Lisboatraktaten er i kraft siden det bidrar til å øke den europeiske identiteten. Parlamentet påpeker videre at romforskningen utelukkende må benyttes til ikke-militær aktivitet. Kommisjonen oppfordres også til å utrede romturismens konsekvenser.
Debatt om situasjonen i Kongo
EUs respons på krisen i DR Kongo var tema for plenumsdebatt i Europaparlamentet 19.11. Kommissær Ferrero-Waldner innledet med å understreke at det ikke finnes noen militær løsning på konflikten, men at veien videre kun går gjennom en politisk løsning. En slik politisk løsning må inkludere alle parter i konflikten. Ferrero-Waldner fremhevet også betydningen av naturressurser i konflikten, og at dette er et område hvor det internasjonale samfunn må ta større ansvar. Videre uttrykte hun støtte til FNs spesialutsending Obasanjo.
Flere representanter pekte på betydningen av naturressurser i den pågående konflikten, og at situasjonen dermed er vel så mye preget av økonomiske som etniske interesser og motsetninger.
MONUCs rolle ble berørt av flere representanter, og meningene om operasjonen var delte. Mens noen hevdet operasjonen måtte utvides og styrkes, hevdet andre at MONUC var en del av problemet.
Flere pekte også på at konflikten fordrer en afrikansk løsning, og at AU må innta en klarere rolle. Samtidig var det bevissthet om at regionale aktører er en del av problemet både historisk og i den pågående konflikten.
Det var generell enighet om at EU må fortsette å styrke sin humanitære støtte.
Det franske formannskapet ved statssekretær Jouyet understreket betydningen av humanitær hjelp, og stilte seg avvisende til muligheten for å sende en EU-styrke til landet. Siden DR Kongo ikke har noen reell hær, var det imidlertid viktig at MONUC var i stand til å beskytte sivilbefolkningen.
Klasevåpen
Europaparlamentet vedtok en resolusjon der det vises til konferansen i Oslo 2.-4..12 der klasevåpenkonvensjonen skal undertegnes. Hovedbudskapet er at alle EUs medlemsland bør undertegne, ratifisere og gjennomføre Klasevåpenkonvensjonen så raskt som mulig. Videre oppfordres de landene som har brukt klasevåpen til å gi støtte til befolkninger som er rammet, og til fjerning og destruksjon av udetonerte klasebomber. Kommisjonen bes også om å gi finansiell støtte til de rammede.