Melding om utfordringer ved avskoging for klima og biomangfold
Rundt 13 millioner hektar skog i året går tapt som en følge av avskoging og denne prosessen er ansvarlig for nesten 20 prosent av de globale klimagassutslippene. Dette er mer enn EUs totale utslipp. Med bakgrunn i dette mener Kommisjonen at avskoging må være prioritert under de fremtidige klimaforhandlingene.
Kommisjonen ønsker at Europa skal ta en lederrolle for å stanse avskogingen og målsetningen er å redusere den tropiske avskogingen med 50 prosent innen 2020 sammenlignet med dagens nivå, og innen 2030 skal man ha stanset avskogingen. For å nå disse målene foreslår Kommisjonen en ”two-track approach”; én kortsiktig og én langsiktig.
For det første skal man etablere det man kaller for Global Forest Carbon Mechanism (GFCM) i en ny internasjonal klimaavtale. GFCM skal gi utviklingsland insentiver til å stanse avskogingen og redusere CO2-utslippene. De institusjonelle og operasjonelle detaljene vedrørende GFCM er ikke klare ennå, men Kommisjonen trekker frem visse aspekter som anses som essensielle for at GFCM skal være effektivt. Blant annet bør det være prestasjonsbasert og åpent for utviklingsland som ratifiserer en fremtidig klimaavtale. Kommisjonen ser for seg at GFCM skal være operasjonell innen 2013, og man planlegger å organisere en konferanse før klimamøtet i København for å diskutere forslaget.
Kommisjonen har beregnet kostnadene for å halvere avskogingen innen 2020 til mellom 15 og 25 milliarder euro i året, og på EU-nivå vil det være nødvendig med finansiering fra 2013 til 2020 for å bekjempe avskogingen. Da hovedsakelig gjennom støtte til utviklingsland. Offentlig finansiering anses som den beste finansieringsmåten nå, og for perioden 2013-2020. De foreslår å bruke øremerkede midler fra auksjonering av kvoter, og beregner at gjennom å øremerke fem prosent av inntektene, kan man oppdrive mellom 1,5 og 2,5 milliarder euro i året innen 2020. Dette kan bidra til å finansiere skogtiltakene.
Det vil i følge Kommisjonen ikke være realistisk på det nåværende tidspunkt å anerkjenne skogkreditter i kvotehandelssystemet. Utslipp fra avskoging er tre ganger høyere enn utslippene regulert av ETS, og en inkludering vil medføre en stor ubalanse mellom tilbud og etterspørsel, og dermed virke negativt på ETS og kvoteprisen.
Kommisjonen vil likevel teste bruken av "skogkreditter" for myndigheter i karbonmarkedene. Inkluderingen av skogkreditter i ETS, og for selskaper, skal kun vurderes etter en grundig gjennomgang av testperioden og vil ikke finne sted før etter 2020.
I følge European Voice håper kommissær Dimas at planene om GFCM skal bli en del av EUs posisjon under Poznan-møtet i desember og under forhandlingene rundt en post-Kyoto avtale i København 2009.
Lovforslag om å bekjempe ulovlig hogst
Kommisjonen la også 17. oktober frem et lovforslag for å redusere risikoen for at ulovlig hogget tømmer og -produkter kommer inn på EUs marked. Med ulovlig hogst forstår Kommisjonen hogst som ikke er i samsvar med de nasjonale reglene i opprinnelseslandet.
Forslaget fokuserer på første gang tømmer og –produkter kommer på markedet i EU, uavhengig av opprinnelsesland. Det setter krav til markedsaktørene som bringer tømmer og –produkter til markedet. Hovedprinsippet er at aktørene skal utøve ”due dilligence” for å minimere risikoen for at ulovlig hogget tømmer og -produkter havner på markedet.
Under systemet med ”due dilligence” skal markedsaktøren levere informasjon om beskrivelse, opprinnelsesland, volum/vekt, navn og adresse til leverandøren samt informasjon om hvorvidt hogsten har skjedd i overensstemmelse med lovgivningen i opprinnelseslandet. En prosedyre for risikovurdering inkluderes i systemet som innebærer at markedsaktøren må ha gjennomført visse prosedyrer og tiltak for å minimere risikoen for at ulovlig hogst kommer inn på markedet.
Markedsaktørene kan enten opprette sine egne systemer for ”due dilligence”, eller bruke eksisterende systemer som brukes av en anerkjent overvåkings organisasjon. Organene som skal overvåke dette skal autoriseres av medlemslandene og Kommisjonen må notifiseres. Tømmer og –produkter som er dekket av FLEGT eller CITES vurderes som å ha blitt lovlig hogd. Kommisjonen foreslår videre at medlemslandene skal bøtelegge brudd på reglene