Generelt om prosessen og tidsplan
Det pågår forhandlinger mellom Rådet, Parlamentet og Kommisjonen for å komme til enighet under første lesning av klima- og energipakken. Dette er høyt prioritert av alle de involverte, særlig for det franske formannskapet. Uformelle rapporter fra forhandlingsmøtene tyder på varierende resultater, men det er likevel klar bevegelse i forhandlingene. Det franske formannskapet er svært aktivt for å søke løsninger, og har presentert mange kompromissforslag som til dels innebærer vesentlige endringer i tidligere posisjoner fra Rådet.
Det synes klart at forhandlingene ikke vil være ferdig i tide til at Parlamentet kan behandle pakken 3. desember, og det ligger nå an til at Parlamentet vil stemme over pakken i plenum 17. desember. Dette er samme tid som det opprinnelig var planlagt, før Parlamentet flyttet sin tid for behandling som svar på at Rådet besluttet at det skulle behandles på toppmøtet i Det europeiske råd 11. desember. Behandlingen 11. desember ligger fast, men bildet er likevel ikke helt tydelig da det franske formannskapet skal ha luftet ideen om å arrangere et ekstraordinært toppmøte 27.desember i tilfelle det ikke lykkes å vedta pakken den 11. desember.
Status i forhandlingene
Nedenfor en kort gjennomgang av status på enkelte nøkkelpunkter i klima- og energipakken. De tar i stor grad utgangspunkt i hva som ligger inne i de franske kompromissforslagene. For en beskrivelse av punktene vises til tidligere innberetninger, f.eks. av 8. oktober etter Parlamentets behandling i miljøkomiteen. Det understrekes at det er pågående forhandlinger der posisjoner og kompromissforslag stadig vil forandre seg, og der harde posisjoner fra enkeltland kan påvirke utfallet.
Øremerking
I rådsdokumentene ligger det inne et forslag om at minst 50 % av inntektene fra auksjonering av kvoter skal gå til ulike klimatiltak, spesifisert i en liste. Medlemslandene vil selv bestemme hvilke av klimatiltakene på listen den vil bruke øremerkede midler på. Det ligger ikke inne krav om at en viss andel skal gå til internasjonale tiltak slik Parlamentet har foreslått.
Karbonlekkasje
Frankrike har foreslått et opplegg der kriterier og prosess for å identifisere sårbare sektorer tas inn i kvotehandelsdirektivet. Sårbare sektorer skal identifiseres i 2009, og tiltakene bestemmes gjennom medbestemmelsesprosedyre i 2010. Dette forslaget skal ha oppslutning fra de fleste land i Rådet. Som støtte for en slik prosess har Kommisjonen presentert preliminære resultater på konsekvensene for ulike næringer av det reviderte kvotehandelsdirektivet, ut i fra en metodikk basert på å beregne kostnadseffekter og åpenhet mot internasjonal konkurranse. Det er også laget et opplegg som beskriver hvordan slik kompensasjon vil gjennomføres i lys av statstøtteregelverket.
Tildeling i energisektoren, styring av karbonpris
Flere østeuropeiske land, med Polen i spissen har argumentert for fri tildeling i energisektoren, og et tak på karbonprisen fordi de mener dette vil bidra til å unngå for høye energipriser og/eller dårlig lønnsomhet i sektoren. Selv om de fleste land, og parlamentet, er imot dette, kan det være nødvendig å finne et kompromiss på dette punktet. Frankrike har foreslått at land der mer enn 60 % av energien produseres fra kull, samt de som har dårlig tilknytning til det europeiske forsyningsnettet, kan i en overgangsperiode (tre år) motta opptil halvparten av kvotene gratis. Dette vil omfatte de baltiske land, Polen, Hellas og Tsjekkia. Det er likevel usikkert om dette forslaget skaper enighet da Polen har svart med at deres hovedbekymring ligger i høye karbonpriser og prissvingninger. De er skeptiske til det franske kompromissforslaget om at dersom karbonprisen øker med over 50 % i løpet av et halvt år, skal en komité under Kommisjonen se på dette og vurdere tiltak.
Karbonfangst og -lagring (CCS)
For finansiering av 12 demonstrasjonsprosjekter for CCS-teknologi, har både Kommisjonen og det franske formannskapet presentert kompromissforslag som baserer seg på forslaget fra Parlamentet, dvs. at man benytter kvoter fra kvotereserven. Imidlertid er omfanget skalert ned, fra 500 mill. kvoter til 100-200 mill. kvoter (i det franske forslaget), og det legges opp til noen ytterligere krav og begrensinger om bl.a. medfinansiering fra andre kilder og at finansiering skal kunne rettes mot andre fornybare energikilder.
Når det gjelder CO2-strømmen, er det fremdeles fra Rådet inne formuleringer om at det skal bestå "overwhelmingly" av CO2. Ny tekst legger opp til at Kommisjonen skal lage veiledning for å hjelpe vurderingene i det enkelte tilfelle. Det ligger et forslag om finansiell mekanisme i rådsdokumentene, men mindre omfattende enn det som var foreslått fra Parlamentet. Mange land i Rådet har reservasjoner på dette punktet og det er uklart hvor dette står.
Oppjustering av mål ved internasjonal avtale
I rådsdokumentene ligger det nå forslag om at man tre måneder etter en internasjonal avtale skal motta en rapport fra Kommisjonen på avtalen og konsekvensene av den. Basert på dette skal Kommisjonen komme tilbake med lovforslag basert på en styrking av målsetningen, fra 20 % til 30 % klimagassreduksjoner.
Bærekraftskriterier, fornybardirektivet
Det rapporteres om at et kompromiss på bærekraftskriteriene er innen rekkevidde. Rådet har foreslått et kompromiss om 35 % klimagassinnsparinger, økende til 50 % innen 2017, og muligens ligger et kompromiss nær dette. Det ligger an til at kriteriene for klimagassreduksjoner suppleres med en klausul om at Kommisjonen skal foreslå detaljerte regler for å kvantifisere konsekvenser av indirekte effekter (av arealbruk) i 2010, regler som skal tre i kraft i 2012. Krav om bruk av annet 1. generasjons drivstoff fra Parlamentet vil trolig frafalles.
Et uavklart punkt er en mulig revisjon av målene i direktivet i 2014, foreslått av Frankrike, og dette er trolig det vanskeligste gjenstående punktet i diskusjonene under fornybardirektivet. Det er i stor grad enighet om de foreslåtte fleksibilitetsmekanismene.