Oppsummering:
- Revidert direktiv om europeiske samarbeidsutvalg vedtatt
- Direktiv om bedre arbeidsvilkår for sjømenn vedtatt
- Enighet om gjennomføringsforordning til 883/koordinering av statlige trygdeytelser
- EP stemte i mot Rådets kompromiss om arbeidstid - nå forliksprosedyre
- Ingen enighet om ikke-diskrimineringsdirektivet, ei heller om svangerskapsdirektivet
- Rapport om flexicurity; veien å gå særlig i økonomiske krisetider
- Rådskonklusjoner om aktiv inkludering
- Finanskrisen og stigende ledighet dominerte møtet
Arbeidstidsdirektivet:
Med 421 stemmer for og 273 mot vedtok EP denne uken at unntaket som tillater lengre enn en 48-timers arbeidsuke, skal fases ut innen tre år. Unntaket fra hovedregelen om max 48-timers arbeidsuke (opt-out) ble i 1993 fremforhandlet av Storbritannia. I dag benytter 15 EU-land seg av denne opt-out'en, særlig innenfor helsesektoren. EP og Rådet er dermed på kollisjonskurs.
Etter fire års tautrekking, ble Rådet i juni 2008 enig om et revidert direktiv, som åpnet for lengre enn 48-timers uke under visse forutsetninger, og definerte hva og hvordan arbeidstid skulle beregnes. Målet var å tilpasse direktivet, etter to domsavisgelser, til virkeligheten i helse- og omsorgssektoren i de aller fleste land. Men EP har nå for andre gang avvist medlemslandenes forsøk på å åpne for lengre arbeidsuke, og krever at de land som benytter seg av en opt-ut skal fase den ut uten unntak. Det må også merkes at EP vedtok et endringsforslag som sier at 48-timersregelen gjelder pr. person og ikke pr. kontrakt dvs. har man to forskjellige arbeidsgivere, må summen av arbeidstid ikke overstige 48 timer. Svært få land praktiserer dette.
Dermed er det duket for tredje og siste ledd i EUs beslutningsprosess - forliksprosedyren (conciliation). Det er en forhandlingsperiode på 6 (+2) uker med 27 representanter fra Rådet og 27 medlemmer av EP. Kommisjonen vil være tilrettelegger. Her kan det forhandles om alle elementer i direktivet. Dersom aktørene ikke blir enige i denne perioden, trekkes direktivforslaget tilbake. Det vil bety at vi må leve med det opprinnelige arbeidstidsdirektivet anno 1993 ganske mye lengre. Da vil også, ironisk nok, opt-out'en bestå, men landene må rette seg etter de to dommene fra 2000 og 2003 som omhandlet legers arbeidstid. Det forventes start på forliksprosedyren etter jul, men flere land vil nok gjerne utsette den til etter valget på nytt Europaparlament i juni. Formelt sett kan Rådet vente i 3 måneder før forliksprosedyren starter - og da er vi svært nære oppløsningen av EP pga. valget.
Saksordfører i EP, Alejandro Cercas (PES, Spania) kalte vedtaket i EP for en triumf og en seier for alle arbeidstakere. Den europeiske fagforeningen hadde mobilisert til massedemonstrasjon i Strasbourg hvor kravet var at 48-timers uken ikke måtte utvides. I de fleste medlemslandene er tonen en ganske annen. I Storbritannia har saken fått stor interesse fra politikere og media, og gjennomgangstonen er at EPs vedtak er uansvarlig i en tid med økonomiske nedgangstider og stigende arbeidsledighet, og er generelt dårlig for små og mellomstore bedrifter. I belgiske aviser derimot, fremhever man en seier for "det sosiale Europa" og bedre beskyttelse av arbeidstakerens rettigheter.
Europeiske samarbeidsutvalg:
Partene i arbeidslivet, EP og Rådet er nå alle enige om et revidert direktiv ang. europeiske samarbeidsutvalg. Direktivet ble vedtatt uten debatt i Rådet. Direktivet skal styrke den sosiale dialogen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere i multinasjonale selskaper, samt gjøre det klarere hva som menes med informasjon og konsultasjon.
Direktiv for bedre beskyttelse av sjømenn:
Direktivet tar utgangspunkt i ILO-konvensjon om bedre beskyttelse av sjømenns arbeidsvilkår, og vil omfatte ca. 300 000 arbeidstakere. Direktivet omhandler rekruttering, arbeidsvilkår og trygdeordninger. Som med direktivet om europeiske samarbeidsutvalg, fremhevet formannskapet og Kommisjonen dette som et ledd i det "Sosiale Europa" - EU har så visst et sosialt engasjement!
Enighet om trygdeforordning:
Siden 2004 har Rådet arbeidet med en gjennomføringsforordning til 883, som ble vedtatt for fire år siden, og som skal erstatte 1408/71. Det er nå politisk enighet i alle 27 land om den nye moderniserte forordningen, som ventes å tre i kraft i 2010. Rådets posisjon sendes nå til EP, men den vil neppe by på motstand blant europarlamentarikerne.
Finanskrisen og flexicurity:
Foruten arbeidstid, var det finanskrisen og stigende ledighet som dominerte møtet. Mange ministre fremhevet at krisen allerede hadde satt sine spor på ledigheten, og at prognosene fremover var alt annet enn lystige. Formannskapet, Kommissær Spidla og de fleste ministere appellerte til handling på alle nivåer for å bekjempe fattigdom, arbeidsledighet og sosial utstøting. Landene ble enige om å endre kriteriene for utbetaling fra Globaliseringsfondet (fra 1000 til 500 ansatte) og deler av ESF (EUs sosialfond).
Kommissær Spidla presenterte Kommisjonens endelige rapport om landenes arbeid med å innføre flexicurity-prinsipper (se video). Han fremhevet videre/etterutdanning, proaktiv og forebyggende arbeidsmarkedspolitikk nettopp i økonomiske krisetider som svært viktig.
Likebehandling:
Som ventet ble det ingen enighet om det nye ikke-diskrimineringsdirektivet som ble lagt frem i sommer. Det ble heller ikke enighet om direktivet om utvidet svangerskapspermisjon, eller direktivet som skal likebehandle sosiale rettigheter mellom menn og kvinner som er selvstendig næringsdrivende.
Hva vil Tsjekkia?
Det påtroppende tsjekkiske formannskapet presentere fire prioriterte områder på arbeids-og sosialområdet:
1. Mobilitet i Europa
2. Flexicurity
3. Støtte til familien
4. Aktiv inkludering og trygd
Det detaljerte arbeidsprogrammet presenteres for Rådets arbeidsgruppe 7. januar. Generelt kan man si at Tsjekkia på området vil være svært økonomisk liberal og sosialt konservativ. Et mer fleksibelt arbeidsliv, færre direktiver fra Brussel og en konservativ familiepolitikk vil nok være betegnede. Samtidig vil Tsjekkia fremheve mobilitet på kryss og tvers av landegrensene innenfor EØS; og markere 1. mai 2009 da de håper at også de siste landene skal oppheve overgangsordninger for EU-8 (og legge press på Tyskland og Østerrike som forventes å forlenge dem til 2011).
Kommentar:
Hyperaktivt fransk formannskap også på arbeids-og sosialområdet, helt i tråd med Sarkozys aktive Europapolitikk! Arbeidsminister Xavier Bertrand er da også en av Sarkozys mest fortrolige statsråder (han går i januar ut av regjeringen for å bli partileder for Sarkozys parti), og har hatt stor gjennomslagskraft i Rådet. Flere direktiver er loset i havn under fransk formannskap (vikarbyrå, EWR, sjøfart, trygd), og formannskapet har hatt tett dialog med EP vedr. arbeidstid. Men EP har sin egen vilje, og sagaen om arbeidstid går videre til Tsjekkia (og sannsynligvis til det svenske formannskapet også). Frankrike har også vært en sterk forkjemper for det nye likebehandlingsdirektivet, men her har de møtt kraftig motstand fra land i Øst (særlig Polen og Tsjekkia) som overhodet ikke vil ha EU-lovgivning om ikke-diskriminering.
Det kan merkes at Tsjekkia ikke nevnte likebehandling og ikke-diskriminering i det hele tatt når de presenterte sine prioriteringer. Det er grunn til å spørre om det vil bli særlig fremdrift mht. dette direktivet neste halvår. De to EPSCO-rådsmøtene under tsjekkisk formannskap er satt til 9.-10. mars og 8.-9. juni.