Bakgrunn:
Kommisjonen la nylig fram to direktivforslag vedrørende arbeidsmigrasjon for 3. landsborgere - " Proposal for a Council directive on the conditions of entry and residence of third-country nationals for the purposes of highly qualified employment" (COM (2007) 637 - 2007/0228) og "Proposal for a Council directive on a single application procedure for a single permit for third-country nationals to reside and work in the territory of a Member State and on a common set of rights for third-country workers legally residing in a Member State" (COM (2007) 637 (2007/0229) - lenker vedlagt.
Bare 1.7% av antall sysselsatte i EU er høyt kvalifisert arbeidskraft fra 3. land. EU vil trenge mer høyt kvalifisert arbeidskraft i tiden som kommer, men klarer ikke å tiltrekke seg denne typen arbeidskraft fra 3. land sammenlignet med f.eks. 10% høyt kvalifiserte 3. landsborgere i Australia, over 7% i Canada og over 3% i USA. De demografiske trendene i EU samt behovet for å øke konkurranseevnen og den økonomiske veksten, gjør at EU må bli mer attraktivt som arbeidsmarked for høyt kvalifisert arbeidskraft, slo Kommisjonspresident Barroso fast. De to foreslåtte ordningene - populært kalt blue card etter modell av USAs green card ordning (arbeidstillatelse for utlendinger) - skal gjøre det lettere og mer attraktivt å ta jobb i EU. 10 EU-land har allerede bilaterale ordninger med 3. land om rekruttering av 3. landsborgere, og flere land har lignende ordninger til utredning.
Hovedpunkter:
• Direktivene gjelder bare for høyt kvalifiserte arbeidstakere fra alle land utenfor EU/EØS
• Felles prosedyre for arbeidstillatelse og opphold med max 90 dagers saksbehandlingstid
• Arbeidssøker må ha en arbeidskontrakt med varighet på min. 1 år og må vise til lønn som ikke er lavere enn vertslandets "normallønn" på fagfeltet eller tre ganger vertslandets minstelønn
• Arbeidstillatelse gis for inntil 2 år som kan fornyes, etter 2 år kan arbeidstaker flytte til et annet EU-land
• Etter 5 år i et EU-land får arbeidstakerne rett til varig opphold i EU-27
• Arbeidstaker kan ta med familie fra dag 1
• Arbeidstakerne skal ha samme lønns- og arbeidsvilkår og sikres samme goder mht. arbeidsforhold, HMS, sosiale ordninger, ferie o.l. som landets egne borgere
• Etiske retningslinjer i direktivforslagene for å unngå "brain drain"
• Direktivforslagene opprettholder landenes suverenitet i beslutningen om hvem og hvor mange som får opphold
• Blue card-ordningen stort sett positivt mottatt, men UK, IRL og DK kan juridisk sett få unntak
• Direktivforslagene er ikke EØS-relevante, heller ikke Schengen-relevante
Om innholdet:
"Høyt" kvalifisert arbeidskraft defineres som en person som har høyere utdanning eller minimum 3-årig obligatorisk fagopplæring fra en offentlig godkjent utdanningsinstitusjon i hjemlandet. Direktivets kjerne er at kvalifiserte arbeidssøkere som har fått ansettelse hos en arbeidsgiver og oppfyller de øvrige vilkår som er angitt i direktivutkastets artikkel 5 (direktiv 0228), kan få oppholdstillatelse (Blue card) i angjeldende land. Han eller hun kan ta med sin familie. Etter å ha arbeidet i to år det landet kan vedkommende flytte til et annet EU-land for å ta jobb, dersom vedkommende fyller vilkårene for å få jobb hos en arbeidsgiver der. Når vedkommende, med eller uten familie, har bodd i ett eller flere EU-land i over 5 år, får de rett til varig opphold.
Medlemslandene bestemmer selv omfanget (dvs.antall personer som får komme inn på dette grunnlaget) av ordningen i eget land, og det styres av tillatelsene som myndighetene gir. Se artikkel 7.Yngre arbeidssøkere får noe lavere terskel for adgang, se artikkel 6.
Direktivutkastet opprettholder medlemslandenes suverenitet i beslutningen om hvem som får adgang til det enkelte land, med unntak av det forhold at når en person etter fem år har oppholdt seg i EU, så kan vedkommende (med sin familie) reise og søke arbeid hvor som helst i EU på lik linje med EØS-borgere.
Direktivet gjelder ikke utsendte arbeidstakere som dekkes av utsendingsdirektivets bestemmelser (96/71/EC) så lenge utestasjoneringen varer. Mht. rettigheter for de som rekrutteres etter den foreslåtte Blue card-ordningen, skal de ha samme rettigheter som nasjonale arbeidstakere mht. arbeidsvilkår inkl. lønn, stilligsvern og HMS. De får også samme rett til opplæring, adgang til trygdesystemet (jfr. forordning 1408/71) og pensjoner som nasjonale arbeidstakere (utdypes i direktivforslag 0229). Rettighetene er mao. som for alle andre som har arbeid i landene.
Vedrørende "brain drain": I direktivforslagets fortale (preamble), punkt (20), omtales dette eksplisitt gjennom temaet "ethical recruitment" og gjennom det at eventuell rekruttering skal skje i samarbeide med de afrikanske landenes myndigheter. Det vises også til artikkel 17 i direktivforslaget, som åpner for sirkulær migrasjon for å sikre at kvalifisert arbeidskraft fra tredjeland kan returnere midlertidig eller varig til sine hjemland uten å miste oppholdstillatelsen i EU.
Vurdering:
Det forhold at medlemslandenes suverenitet ikke er rokket, øker sannsynligheten for at direktivene vil kunne vedtas. Tidligere tolkninger av forslagets intensjoner tydet på at medlemslandene ville kunne miste noe av styringen på hvem og hvor mange som kom inn i det enkelte medlemsland. Med utgangspunkt i slike tokninger ble direktivet ikke levnet store muligheter for å bli vedtatt. Forslaget skal nå behandles i Rådets organer. Det vil antakelig ta minst ett år å få det behandlet. Vi må anta at det vil møte motbør i form av ønsker om klarere kriterier for medlemslandenes suverenitet, men slik ånden i direktivet nå er, burde det ha gode muligheter for å bli vedtatt innen ett år i Rådets organer. Motforestillingene har selvfølgelig vært mange: innvandring er et nasjonalt anliggende, "brain drain" er uetisk, mange land har fortsatt stor ledighet, ikke-vestlige innvandrere er overrepresentert på ledighetsstatistikken, ungdomsledigheten i EU er på rundt 17%, store nasjonale grupper faller ut av eller kommer ikke inn på arbeidsmarkedet osv. Likevel, fordi mange land nå trenger særlig høyt kvalifisert arbeidskraft og fordi det er landene selv som bestemmer hvem og hvor mange som rekrutteres, virker forslagene realistiske å få landet.
Direktivforslagene er tema for det felles møtet mellom justis-og arbeidsministre i Brussel 6. desember, og vil være den første anledningen landene har til å komme med sine offisielle synspunkter. Etter rådsbehandlingen følger behandling i Europaparlamentet og andre former for klarering, og da snakker vi kanskje om en tidsperiode på opptil to år før det er endelig vedtatt og publisert i Official Journal.
Den britiske immigrasjonsministeren har allerede uttalt til BBC at han ikke støtter forslagene. Men så kan da også UK (sammen med Irland og Danmark) få en opt-out fra alt som har med innvandring å gjøre. Tyskland har uttalt skepsis til forslaget grunnet den fortsatt alt for høye ledigheten i landet. Den europeiske fagbevegelsen understreker at partene i arbeidslivet må involveres i vurderingen av behovet for arbeidskraft, og hvordan de som står utenfor arbeidsmarkedet i EU bedre kan integreres. Men ellers har vi bare fanget opp positive signaler. Alle store partigrupper i Europaparlamentet er positive til forslaget. Det samme er bl.a. BusiniessEurope; den europeiske arbeidsgiverforeningen.
Direktivene er ikke EØS-relevante, heller ikke Schengenrelevante.
Lenker til direktivforslagene:
Proposal for a Council directive on the conditions of entry and residence of third-country nationals for the purposes of highly qualified employment.
Proposal for a Council directive on a single application procedure for a single permit for third-country nationals to reside and work in the territory of a Member State and on a common set of rights for third-country workers legally residing in a Member State.
Migrasjonsråd Fred-Olav Sørensen
Arbeids- og sosialråd Gustav Solvang