Formålet med meldingen er å presentere en samlet oversikt over tema som Kommisjonen mener bør gjennomgåes i vurderingen av reformen av landbrukspolitikken i EU som ble vedtatt i 2003. Videre er hensikten å foreslå justeringer i politikk og virkemiddelbruk basert på erfaringene med reformen så langt. Europakommisjonen ønsker å gjøre nødvendige tilpasninger i perioden 2009 -2012, og samtidig berede grunnen for en debatt om prioriteringer i landbrukspolitikken etter 2012.
Hovedområdene som drøftes i meddelelsen er: Status for gjennomføringen og forenklinger av enhetsstøtten. (Single Payment Scheme, SPS) • Forenklinger av landbrukspolitikken. Endringer i retning av et mer enhetlig støttenivå i EU.
• Forbedringer av systemet for tverrvilkår (Cross-compliance)
• Økt frikobling av landbruksstøtten
• Øvre og nedre grense for støtte
Nye muligheter og forbedret markedstilpasning • Framtidig rolle for markedstiltak i landbrukspolitikken. Hvordan etablere de rette intervensjonsordningene. Endringer i virkemidler i kornproduksjonen
• Fjerne ordningen med obligatorisk brakklegging samtidig som de positive miljøeffektene av ordningen blir ivaretatt
• Forberedelser til et regime uten produksjonskvoter for kumelk (som avskaffes fra 2015).
Nye utfordringer • Risiko
• Klimaendringer, bioenergi, vannhusholdning og biologisk mangfold
• Styrke innsatsen innen bygdeutvikling
Status og forenklinger av systemet med frikoblet enhetsstøtte (Single Payment Scheme) Fischer Boel ønsker økt frikobling av landbruksstøtten i de land som fortsatt har en vesentlig del av støtten som produksjonsavhengig støtte. Samtidig foreslår Kommisjonen at man gradvis fjerner seg fra det historiske nivå for perioden 2000 til 2002 som i dag er grunnlaget for tildeling av støtte. Kommisjonen hevder det blir stadig vanskeligere å begrunne fordeling av støtte basert på historiske tall fra mange år tilbake. Delvis gjelder dette også for tildeling etter den såkalte regionale modellen. Kommisjonen ønsker en utvikling i retning av en mer enhetlig støtte – ”a flatter rate” på regionalt eller nasjonalt nivå. I presentasjonen av meddelelsen la Fischer Boel betydelig vekt på dette forslaget.
Støtteberettigede bruk i de nye medlemslandene mottar en forenklet arealstøtte (SAPS). Forutsetningen før meddelelsen ble presentert var at disse landene skal inkluderes i systemet med frikoblet enhetsstøtte fra 2010. Dette blir nokså meningsløst når Kommisjonen samtidig mener at SAPS er nærmere en framtidig modell for hele EU. Kommisjonen foreslår derfor at disse landene kan videreføre den forenklede arealstøtten fram til 2013 når et eventuelt nytt regime er på plass.
Forslaget om å kutte i støtten til de som mottar mest har fått betydelig dekning i mediene både før og etter presentasjonen. Meddelelsen bare antyder med eksempler hvordan dette kan gjennomføres. Hvis disse eksemplene blir fulgt vil et støttenivå på € 100 000 reduseres med 10 %, mer enn € 200 000 med 25 % og et støttenivå over € 300 000 med 45 %. I tillegg ønsker Kommisjonen å heve arealgrensene for de minste brukene som kvalifiserer for støtte. Nedre grense er i dag 0,3 ha.
Meddelelsen varsler ny gjennomgang av regelverket for tverrvilkår (Cross compliance). Denne gjennomgangen vil ha som siktemål å fjerne de deler av regelverket som ikke direkte bidrar til å nå miljømål, krav til dyrehelse eller andre formål som er intensjonene med dette regelverket. Videre kan det komme nye bestemmelser som sikrer en tettere kobling mellom landbruket og nye utfordringer i arbeidet med klima, vannforvaltning og biologisk mangfold.
Nye muligheter og forbedret markedstilpasning En full gjennomgang av intervensjonssystemet for korn gjennomføres for tiden i Kommisjonen. Fra meddelelsen er det mulig å se for seg at forslaget som kommer ut av denne gjennomgangen er at intervensjonssystemet fjernes for alt annet enn matkorn av hvete. På den måten ønsker Kommisjonen å etablere et sikkerhetsnett for et av de viktigste produkter, men at øvrige kornprodukter finner et prisnivå tilpasset markedsforholdene.
Kommisjonen mer enn antyder at regelverket for obligatorisk brakklegging bør fjernes. Utviklingen i råvaremarkedene innebærer at EU har behov for alle tilgjengelige landbruksarealer framover. Av ulike årsaker vil ikke alt brakklagt areal være aktuelt for produksjon i framtiden. I forbindelse med at Kommisjonen satte prosentandelen i regelverket for obligatorisk brakklegging til 0 % for neste års sesong ble det anslått at mellom 1,6 og 2,9 millioner ha av totalt 3,8 millioner ha brakklagt areal kan gjenintroduseres i produksjonen. Eventuelle negative miljøeffekter av at obligatorisk brakklegging fjernes må kompenseres med andre direkte virkemidler for miljøtiltak i landbruket (Cross compliance, bygdeutvikling og art 69) i følge Fischer Boel.
Kommisjonen mener at en tilpasning til et regime uten produksjonskvoter for kumelk fra april 2015 må forberedes grundig. Interne utredninger i Kommisjonen som nå utføres vil mest sannsynlig ende med at kvotene for 2008 økes med 2 %. I tillegg er det behov for et sett av virkemidler i områder med få andre alternativer enn melkeproduksjon. Igjen blir landbrukspolitikkens 2. pilar, bygdeutvikling viktig.
Eksportstøtte har ingen plass i landbrukspolitikken i EU etter 2013 i følge Mariann Fischer Boel.
Nye utfordringer Klima, energi og vannhusholdning er tre områder som på en fundamental måte vil påvirke landbruket i EU i årene som kommer. Landbruket kan bidra til å nå målene for disse tre områdene gjennom binding av karbon, produksjon av fornybar energi og mer effektive driftsmetoder for å nevne noen eksempler. Landbrukets evne til å tilpasse seg endringer vil være den andre hovedutfordringen.
Meddelelsen om helsesjekken av landbrukspolitikken i EU peker på forbedringer av regelverket for tverrvilkår og nye virkemidler innen bygdeutvikling som aktuelle tiltak for å møte disse utfordringene. Økt satsing på forskning og utvikling er et annet tiltak som trekkes fram. Virkemidler for å måte klimautfordringene er rimelig utydelige i meddelelsen, men er ventet å bli konkretisert når Kommisjonen legger fram et mer detaljert forslag til nytt regelverk i løpet av første halvår 2008.
Vurdering Meddelelsen om forberedelser til helsesjekken av landbrukspolitikken i EU må ses i sammenheng med gjennomgangen av langtidsbudsjettet i EU som skal være avsluttet i løpet av 2009. Kommissær for landbruk og bygdeutvikling, Mariann Fischer Boel vil åpenbart gi den framtidige landbrukspolitikken et innhold før den store debatten om nivået for landbruksbudsjettet starter. Krav om framtidige kutt i gjennomgangen av langtidsbudsjettet vil i så fall bli møtt med en liste over viktige tiltak som ikke er mulig å gjennomføre. Dette er særlig tydelig i den delen av meddelelsen som omhandler utfordringene innen klima, energi og vannforvaltning.
Meddelelsen peker på behovet for å styrke arbeidet med bygdeutvikling i EU (som også inkluderer miljøtiltak i landbruket) for å gjennomføre tiltakene som er nødvendig for å utvikle landbruket. Meddelelsen foreslår at den obligatoriske overføring av midler fra direkte støtte til bygdeutvikling (modulation) økes med 2 % pr år i perioden 2010 til 2013 for å styrke budsjettet for bygdeutviklingstiltak.
De første reaksjonene på forslagene i meddelelsen om forberedelser til helsesjekken av landbrukspolitikken er gjennomgående positive – mer positive etter at Fischer Boel presenterte meddelelsen enn de var når reaksjonene var basert på tekster som lekket fra Kommisjonen. Næringsorganisasjonene i landbruket er generelt skeptiske til forslaget om økt modulering og endringene i markedsordningene. Miljøorganisasjonene har hele tiden vært skeptiske til forslaget om å fjerne obligatorisk brakklegging.
De første reaksjonene fra medlemslandene vil komme i rådsmøtet 26-27.11.07 som holdes i Brussel.
Alle relevante dokumenter om helsesjekken av landbrukspolitikken i EU finnes
her.