Fryser EU-midler til Bulgaria

Kampen mot korrupsjon og organisert kriminalitet i Romania og Bulgaria har ikke vært effektiv nok. Kommisjonen registrerer i nye rapporter at noe framgang er gjort, men viser samtidig til at mye gjenstår før landene kan nyte alle fordelene ved sitt EU-medlemskap. Kommisjonen suspenderer derfor en del EU-midler til Bulgaria.


EU publiserte 23. juli rapporter som analyserer framgangen i Romania og Bulgaria når det gjelder juridisk reform og kampen mot korrupsjon målt opp mot samarbeids- og verifikasjonsmekanismene (Cooperation and Verification mechanisms) fra tiltredelsen.
 
• Landene har vist vilje til reform og noe framgang er registrert, men mye innsats og betydelige resultater gjenstår. Begge landene må gjøre mer når det gjelder juridisk reform, høynivå-korrupsjon og Bulgaria spesielt på området organisert kriminalitet.
• Romania kommer best ut med konklusjoner om at bildet for landet er ”blandet”. Fundamentet for et fungerende system er på plass, men det er fremdeles skjørt, og avgjørelser om høynivå-korrupsjon er for politisert.
 
• Det pekes på at juridisk reform i Bulgaria har vært lenge etterlengtet. En egen rapport tar for seg landets forvaltning av EU-midler, og konkluderer med at Kommisjonen ikke vil frigi midler suspendert gjennom det siste halvåret, suspenderer videre infrastrukturfond og trekker samtidig akkrediteringen til to av de implementerende byråene.
 
Noe framgang, mye gjenstår for begge land
Budskapet fra Kommisjonen i hovedtrekk slik en hadde ventet. Kampen mot korrupsjon og organisert kriminalitet i Romania og Bulgaria har ikke vært effektiv nok. Kommisjonen registrerer at noe framgang er gjort, men viser samtidig til å mye gjenstår før landene kan nyte alle fordelene ved sitt EU-medlemskap. Tonen er gjerne noe mildere og imøtekommende enn landene selv fryktet på forhånd. Barroso utalte i en pressemelding at Romanias og Bulgarias framgang har gitt gevinster både for EU og landene selv og at utfordringen nå vil være å konsolidere denne framgangen.
 
I en svært nøktern og saklig pressebrief unndro Laitenberger seg alle spørsmål om EU-utvidelsens suksess og viste til at en ved tiltredelse hadde vært åpen om hadde det gjenstod mye reformarbeid på det juridiske området og at disse rapportene viste at mekanismene som ble opprettet den gangen for å måle framgangen har virket. Det ville ikke fra EUs side bli gjort noe for å endre verken på overvåkningstiltakene eller sanksjonsordningene.  Laitenberger framhevet at Kommisjonen gjennom sine rapporter hadde gitt en realitetsvurdering kombinert med en serie tiltak som landene selv måtte følge opp.
 
Blandet bilde for Romania
Rapporten for Romania er basert på de fire standardene (benchmarks) for juridisk reform og korrupsjon satt av Kommisjonen i forkant av tiltredelse 1/1/07. Rapporten skisserer et blandet bilde hvor fundamentet for et fungerende system er på plass, men det er fremdeles skjørt.. Selv om det er framgang innen juridisk reform, er avgjørelser om høynivå-korrupsjon for politisert og straffesystemet for denne typen kriminalitet ikke effektivt. Viljen til reform blant landets nøkkelinstitusjoner rapporteres å være svært ujevnt, og Kommisjonen anbefaler sterkt at rumenske myndigheter intensiverer sine reformer.
 
Suspenderte midler for Bulgaria
I motsetning til Romania, unngår ikke Bulgaria straffetiltak. Kommisjonen peker i rapporten på at juridisk reform er svært nødvendig og har vært lenge etterlengtet. På den positive siden vises det til at Bulgaria i det siste halvåret har tatt steg i riktig retning, bl.a. gjennom å opprette et statlig byrå for nasjonal sikkerhet og vedta en reform av innenriksdepartementet. Samtidig blir det understreket at den avgjørende testen blir om disse tiltakene kan levere konkrete resultater når det gjelder etterforskningen, tiltalen og dømmingen av saker vedrørende høynivå-korrupsjon og organisert kriminalitet.
 
En egen rapport tar for seg landets forvaltning av EU-midler. Denne konkluderer med at Kommisjonen ikke vil frigi midler som har blitt suspendert etter å ha blitt avdekket av overvåknings- og kontrollmekanismene gjennom det siste halvåret. Selv om det vises til betydelige tiltak som allerede er iverksatt for å avhjelpe problemet, er en inntil videre ikke nok overbevist til å kunne frigi disse midlene. De suspenderte midlene tilhører tre ulike fond: IPSA (115 mill. euro), Phare (250 mill.), SAPARD (121 mill.). Ingen nye kontrakter vil inntil videre bli inngått innenfor disse fondene.
 
På dette grunnlaget valgte Kommisjonen samtidig å trekke akkrediteringen til to av de implementerende byråene: den sentrale finansieringen og kontraktsenheten (Central Financing and Contracting Unit) og implementeringsbyrået (Implementing Agency) ved departementet for regional utvikling og offentlig arbeid (Regional Development and Public Work). Infrastrukturfond ble også suspendert samtidig.
 
Laitenberger poengterte at Kommisjonen var villig til raskt å oppheve disse straffetiltakene mot Bulgaria om landet hurtig viste handlekraft og oppnådde konkrete resultater. Han understreket videre at i tillegg til at dette var skattebetalerne i EU sine penger, så var dette penger som var ment å komme Bulgarias egne innbyggere til gode.
 
Kommentar
Rapportene om Romania og Bulgaria inneholdt ingen store overraskelser. Det er heller ikke et nytt refreng fra Kommisjonens side å vise til at en registrerer noe framgang innen justisreform, men at mye fortsatt gjenstår. Når en heller ikke denne gangen velger å gjøre noe med overvåkningstiltakene eller sanksjonsordningene viser det at en tross kritikk er komfortable med det systemet som eksisterer og tror at dagens utfordringer kan løses innen dette systemet. Det er som kjent utfordrende for EU å kritisere egne medlemsland uten å bidra til å differensiere deres interne status. Derfor la en tydelig stor vekt på å kombinere kritikken med oppmuntrende språk og positive framtidsperspektiver. Ved å bruke pressetalspersonen og ikke kommisjonspresidenten eller andre kommissærer tok en mye av den politiske brodden bort fra publiseringen. Slik unngikk en samtidig at rapporten ble lest som en politisk status på vellykketheten, eller mangelen på sådan, av EU-utvidelsen.

Kilde: Eirik Bergesen   |   Del på nettet   |   print