Meldingen støtter seg blant annet på det arbeidet ekspertgruppen bestående av representanter fra 31 land (deriblant Norge) har gjort. Denne ble etablert i 2002, og Kommisjonen har i samarbeid med dem utviklet et sett av felles europeiske prinsipper for lærerkvalifikasjoner som ble presentert på en konferanse i 2005. Arbeidet er ført videre av en arbeidsgruppe om "Teachers and Trainers" med medlemmer fra 18 land (deriblant Norge). Norske medlemmer har vært Torun Riise og senere Arild Thorbjørnsen fra Kunnskapsdepartementet.
Meldingen gir en ganske overordnet beskrivelse av lærerutdanning og læreryrket i Europa, samt de utfordringer lærere står overfor. Deretter gis det en rekke anbefalinger om hvordan lærerutdanning og læreryrket kan styrkes i medlemslandene.
Kontekst - lærerutdanning og læreryrket i de europeiske landene
Innledningsvis kobles meldingen til Lisboa-strategien og de målene som er satt for europeisk utdanning bl.a. gjennom Education and Training 2010-programmet. Det vises til forskning som indikerer at lærernes kvalitet helt klart påvirker elevenes prestasjoner og at effekten av denne faktoren er langt sterkere enn f.eks. organisering av skolen, ledelse eller økonomiske forhold. Videre er effekten av organisert etter- og videreutdanning for lærere viktig, og forskning antyder at dette kan være en mer effektiv og mindre kostbar måte å øke kvaliteten i skolen på enn hva reduserte klassestørrelser og økte timetall er. Det vises også til at omlag to tredeler av skolenes økonomiske ressurser går til lærerlønninger o.l. Det i seg selv tilsier at en burde være opptatt av kvalitet i lærerutdanning og hos lærere.
Samtidig framholder meldingen at lærere står overfor nye og økte krav. I større grad en tidligere forventes lærere å bidra til at elevene utvikler evner til selvstendig læring, samarbeid mv. Dette krever også andre pedagogiske metoder og tilnærminger enn ren kateterundervisning. Videre er elevgruppen blitt mer heterogen enn tidligere, med ulik bakgrunn og ulike forutsetninger og ferdigheter. Lærerne forventes også å ta i bruk ny teknologi og å være mer aktive i styringen og utviklingen av skolen som sådan. Disse endringene betyr at lærerne gjennom hele karrieren må kunne utvikle og styrke sin kompetanse. Noe som krever et samlet tilnærming til kompetanseutvikling fra initial lærerutdanning til etter- og videreutdanning og annen profesjonell utvikling.
Det viser seg imidlertid at lærerutdanningen ikke alltid er rustet til å møte disse utfordringene. OECDs undersøkelse fra 2005 (Teachers Matter) tyder på at det i de fleste land er mangler hva gjelder læreres ferdigheter - og problemer når det gjelder å oppdatere og videreutvikle ferdighetene.
Det synes også som at mange medlemsland mangler en systematisk koordinering mellom de ulike elementene i lærerutdanningen noe som fører til manglende sammenheng og kontinuitet blant annet mellom den grunnleggende lærerutdanningen, introduksjonen inn i læreryrket og organisert etter- og videreutdanning. Investeringer i etter- og videreutdanning for lærere i Europa er gjennomgående lav, og tilgang gjennom arbeidet til slik utdanning er begrenset. Bare i 11 medlemsland er etter- og videreutdanning obligatorisk, og der hvor det er obligatorisk, dreier det seg gjennomgående om mindre enn 20 timer pr. år. Når det gjelder nye lærere har bare halvparten av medlemslandene tilbud om systematisk støtte - for eksempel introduksjonskurs, mentor e.l. - i de første yrkesaktive årene. Bare en tredel av landene har et rammeverk for oppfølgning av lærere som opplever problemer med å utføre jobben tilfredsstillende.
Meldingen har deretter en beskrivelse av ulike karakteristika ved læreryrket i Europa. Det pekes for det første på at flertallet av lærere både i grunnskole og videregående er kvinner. Andelen kvinner er høyere på lavere klassetrinn. Tilgangen til velkvalifiserte lærere er avhengig av en rekke faktorer, deriblant avlønning. Det viser seg å være klare forskjeller mellom lønnsnivået for lærere i de ulike land, når en sammenlikner det med gjennomsnittslønnen i vedkommende land. F.eks. har Tyskland og Luxembourg relativt høye lærerlønninger om en sammenlikner det med gjennomsnittslønn i de landene. I hvilken grad en makter å beholde lærere i skolen påvirkes blant annet av det relative lønnsnivået. I motsetning til en rekke andre yrker, har lærerstanden en relativt høy andel av eldre arbeidstakere. Andelen lærer mellom 45 og 64 år er over 40% i en rekke land, mens i enkelte land er andelen lærere mellom 50 og 64 år så høy som 30%. Dette har implikasjoner for behovet for etter- og videreutdanning. Men det betyr også at det blir viktig å gjøre læreryrket til et attraktivt karrierevalg og at en må ta de nødvendige skritt for å rekruttere og beholde et tilstrekkelig antall velkvalifiserte lærere.
Et rammeverk for handling - hva kan gjøres for å styrke lærerutdanning i Europa
Meldingen peker innledningsvis på at det er medlemslandene selv som har ansvar og beslutningsmyndighet når det gjelder organiseringen av og innholdet i utdanningen. EUs rolle vil være å støtte dem i deres arbeid, blant annet gjennom utdanningsprogrammene, ulike fond og støtteordninger og gjennom samarbeidet om utdanningspolitikk, Education and Training 2010.
Samtidig er mange av utfordringene lærerutdanningen og læreryrket står overfor felles i de ulike europeiske land, og det er derfor mulig å gi en felles analyse av utfordringene og en felles syn på hva som bør gjøres. Meldingen viser til at de felles europeiske prinsipper for lærerkvalifikasjoner som er utviklet (referert til ovenfor) beskriver en visjon for læreryrket i Europa med følgende karakteristika:
- det er en velkvalifisert yrkesgruppe. Alle lærere har høyere utdanning, lærerne har inngående fagkunnskap, god pedagogisk kunnskap og de ferdigheter som trengs for å veilede og støtte elever, samt forståelse for utdanningens sosiale og kulturelle dimensjon
- det er en yrkesgruppe som utvikler kunnskapen og ferdighetene sine livet gjennom. Lærere gis støtte til å fortsette sin profesjonelle utvikling gjennom hele karrieren, arbeidsgiver anerkjenner behovet for kontinuerlig kompetanseutvikling, og tilegnet erfaring brukes aktivt i utviklingen
- det er en mobil yrkesgruppe. Lærere oppmuntres til å studere eller arbeide i andre europeiske land for gjennom det å utvikle seg profesjonelt.
- det er et yrke basert på partnerskap. Lærerutdanningsinstitusjoner samarbeider med skoler, lokalt arbeidsliv og andre berørte aktører.
Blant annet på bakgrunn av dette mener Kommisjonen at følgende initiativ bør vurderes for å bedre kvaliteten i lærerutdanningen:
Livslang læring
Lærerutdanningen kan ikke alene sees ut fra den grunnleggende utdanning. Utdanning og profesjonsutvikling må sees på som en livslang oppgave og struktureres og gis ressurser deretter. Idealet er at en ser dette som et kontinuum fra den første lærerutdanning, introduksjon inn i yrket og kompetanseutvikling gjennom hele yrkeskarrieren gjennom mulighet for etter- og videreutdanning med mer. Dette innebærer at det bør være programmer som veileder lærere inn i yrket i løpet av de første tre år i yrkeskarrieren, det bør være tilgang til strukturert veiledning og mentoring fra erfarne lærere for alle og alle lærere bør regelmessig ha diskusjoner om sine utdannings- og utviklingsbehov som sees i sammenheng med institusjonen hvor de arbeider.
I tillegg vil alle lærere ha nytte av støtte og oppmuntring til å utvide og utvikle sin kompetanse, muligheter til utveksling og utplassering, deltakelse i studier og forskning på høyere nivå og at det gjøres mer for å utvikle kreative partnerskap mellom lærere i arbeidsliv, arbeidsmarkedet forøvrig, høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner og andre aktører.
Nødvendige ferdigheter
Gjennom hele karrieren må lærere ha, eller være i stand til å skaffe seg, nødvendig fagkunnskap og pedagogiske ferdigheter. De må være i stand til å identifisere og respondere på enkeltelevers behov, bidra til å sette elevene i stand til å lære gjennom hele livet, bidra til at elevene tilegner seg grunnleggende ferdigheter, arbeide i et multikulturelt miljø og samarbeide med kolleger, foreldre og andre.
Refleksjon om praksis og bruk av forskning
Lærere skal blant annet hjelpe unge mennesker til senere i livet å identifisere egne læringsbehov og læringsveier. Og de må ta ansvar for egen profesjonell utvikling. Dette betyr at lærere gjennom sin yrkeskarriere bør reflektere over egen praksis på en systematisk måte, iverksette klasseromsbasert forskning, ta i bruk egne erfaringer og innsikt fra forskning i sin praksis, vurdere effekten av egne lærestrategier og være i stand til å endre dem ved behov samt vurdere sine egne behov for opplæring. Det trengs både insentiver og støttesystemer for å få dette til.
Kvalifikasjoner
Meldingen peker på at i 18 medlemsstater kreves fem års lærerutdanning (ISCED 5A) for å undervise i videregående skole. Meldingen har her en noe uklar anbefaling om at det bør vurderes av landene å innføre det de kaller en "higher level qualification policy". I praksis vil vel dette innebære en anbefaling om fem års lærerutdanning (på masternivå).
Lærerutdanning i høyere utdanning
Lærerutdanningsprogrammer bør være tilgjengelige både på mastergrads- og PhD nivå. Kontakten mellom lærerutdanningsinstitusjoner, praksisliv og andre aktører bør styrkes. Og de som har ansvar for lærerutdanning bør ha egen praktisk erfaring fra klasseromsundervisning.
Lærernes rolle i samfunnet
Lærere er ofte rollemodeller for unge mennesker. Læreryrket bør derfor reflektere mangfoldet i samfunnet - f.eks. når det gjelder kulturell bakgrunn, morsmål osv. Medlemslandene bør ta de nødvendige skritt for å sikre at sammensetningen av lærerstanden reflekterer mangfoldet i samfunnet for øvrig.
Oppfølging
Det framgår av det som er sagt innledningsvis, at det først og fremst er medlemslandene selv som må vurdere om og hvordan meldingen skal følges opp. Meldingen har imidlertid også en passus om Kommisjonens mulige bidrag. Her pekes det på at både Livslang læringsprogrammet og det europeiske sosiale fond kan gi støtte til aktiviteter for å styrke kvaliteten i lærerutdanningen. Videre vil en vurdere utvikling av indikatorer på området i forbindelse med arbeidet under Education and Training 2010, kunne bruke 7. rammeprogram for forskning til å støtte og spre forskning om temaet og følge utviklingen videre. Og en vil jobbe videre bl.a. i den arbeidsgruppen hvor Norge allerede deltar
Ellers er det verdt å merke seg at det under det portugisiske formannskapet skal være en konferanse om dette temaet i Lisboa 27. og 28. september, hvor vi har blitt fortalt at også Norge vil bli invitert til å delta.
Les meldingen her. ("Improving the Quality of Teacher Education" Com 2007/392)