EU-delegasjonen har utarbeidet en rapport om tjenester av allmenn interesse (SGI etter den engelske betegnelsen ”Services of General Interest”). Tjenester av allmenn interesse er tjenester som offentlige myndigheter definerer å være av allmenn interesse og som derfor er underlagt spesielle tjenesteytingsforpliktelser.
Rapporten fokuserer på grensene for hva som faller inn under medlemstatenes ansvarsområde og hva som kan reguleres på EU-nivå. Den ser også på i hvilken grad EUs regler for konkurranse, offentlig støtte, offentlig anskaffelser og indremarkedslovgivningen gjelder for disse tjenestene.
Arbeidet med rapporten har skjedd i et prosjekt med fagråder fra Kommunal- og Regionaldepartementet, Fornyings- og Administrasjonsdepartementet, Helse- og Omsorgsdepartementet, Arbeids- og Inkluderingsdepartementet og Samferdselsdepartementet.
Prosjektet har kartlagt EUs arbeid med tjenester av allmenn interesse, som er gjenstand for mye oppmerksomhet internt i EU. Europaparlamentet og andre institusjoner og aktører i EU har kommet med utspill på bakgrunn av Kommisjonens hvitbok om tjenester av allmenn interesse (mai 2004), som var en oppfølging av Kommisjonens grønnbok (høringsnotat) fra to år før.
Sentralt i debatten er hvorvidt det skal innføres sektorovergripende, horisontal lovgivning for tjenester av allmenn interesse, eventuelt istedenfor eller i kombinasjon med den sektorvise reguleringen Kommisjonen hittil har benyttet seg av. Den sektorvise tilnærmingen er blitt videreutviklet siden hvitboken og er her eksemplifisert ved helse-, sosial,- og transportområdene.
Disse tjenestene kan være av økonomisk eller ikke-økonomisk karakter. Dette er et ofte uklart skille som har betydning for hvorvidt og i hvor stor grad EUs regelverk setter rammer for hva medlemsstatene kan foreta seg når det gjelder å definere, finansiere, organisere og utføre tjenester av allmenn interesse.
EU-delegasjones rapport vil:
- informere norske myndigheter på et tidlig stadium om den pågående debatten i EU
- bidra til at myndighetene får bedre anledning til å reagere raskt og hensiktsmessig på eventuelle lovgivningstiltak på området
- gi et innspill til myndighetenes arbeid med å kartlegge konsekvenser for norske forhold av de ulike problemstillingene og scenariene som drøftes i rapporten
- understreke at medlemslandene som følge av EUs nærhetsprinsipp har stor frihet til selv å definere hvilke tjenester de anser å være av allmenn interesse og hvordan de skal finansieres, organiseres og utføres, mtidig som EU-lovgivningen oppstiller visse rammer medlemsstatene må forholde seg til der tjenestens økonomiske karakter er sentral
- understreke at EU-lovgivningen for konkurranse, offentlig støtte og offentlige anskaffelser kun får anvendelse på tjenester av allmenn økonomisk interesse, en avgrensning som kan være uklar, noe som gjør at det i dag i stor grad er rettspraksis som fastlegger grensene for hva som faller inn under de ulike tjenestebegrepene
- understreke at ulike EU-institusjoner, land og interesserte aktører har ulike syn på behovet for og innholdet av eventuell ny lovgivning, og at dette er en pågående prosess
- understreke at det råder usikkerhet med hensyn til hvordan prosessen i EU vil utvikle seg og om ny lovgivning vil bli foreslått der et sektorovergripende, horisontalt rammedirektiv, nye sektordirektiver, kombinasjonen av de to eller status quo er de realistiske alternativene
- understreke at det vil være innholdet i et eventuelt horisontalt rammedirektiv eller eventuelle sektordirektiver som vil kunne legge føringer på hvordan offentlige myndigheter vil velge å organisere tilbudet av tjenester av allmenn interesse
- påpeke behovet for samarbeid mellom ulike departementer på grunn av de mange saksfeltene som berøres.
LES HELE RAPPORTEN HER.