- Toppmøtet ga full støtte til Georgias territorielle integritet. Stats- og regjeringssjefene appellerte til Russland om å gjennomføre 6-punktsplanen fullt ut. Sterk fordømmelse av den russiske anerkjennelsen av Sør-Ossetia og Abkhasia. EU ber andre land om å avstå fra å anerkjenne utbryterrepublikkene som selvstendige stater.
- Styrket EU-støtte til Georgia et hovedbudskap. For det første gjennom bistand til gjenoppbygging i Georgia, inkludert i Sør-Ossetia og Abkhasia. EU vil organisere en internasjonal (giver)konferanse om dette i nær fremtid. Videre er EU rede til å innrømme visalettelser og å inngå en eventuell frihandelsavtale med Georgia. Sistnevnte forutsetter at Georgia ønsker dette, hvilket p.t. ikke er klart.
- EU fortsetter planleggingen og forberedelsene til en ESDP-operasjon i Georgia. Dette vil høyst sannsynlig bli en observatørstyrke. Det legges opp til at EUs utenriksministere skal kunne beslutte en slik ESDP-operasjon 15. september.
- Mht. forholdet EU-Russland har formannskapets linje fått tilslutning. Sarkozy var under pressekonferansen meget klar på at EU ikke ønsker å slå inn på sanksjonslinjen; vekt på dialog og diplomati. Samtidig understreket han at det også er Russlands ansvar å velge partnerskap og samarbeide.
- Sarkozy, Solana og Barroso reiser til Moskva 8. september, med mandat fra toppmøtet, for å møte Medvedev. Konklusjonene slår fast er formålet er å videreføre drøftelsene om etterlevelsen av 6-punktsplanen. Dette vil bli viktig for EUs videre holdning til Russland.
- Inntil de russiske styrkene er trukket tilbake til posisjonene før 7. august, blir det ingen forhandlingsmøter om partnerskaps- og samarbeidsavtalen. Det innebærer ikke at forhandlingene er suspendert, men at møter utsettes. De facto synes det allerede klart at møtet berammet medio september utsettes. Klart budskap om at relasjonen EU-Russland nå er i en evalueringsfase, med perspektiv frem mot toppmøtet EU-Russland i Nice 14. november.
- Under toppmøtet kom det også inn et særskilt punkt om at EU må styrke arbeidet med energiforsyningssikkerhet. Rådet og Kommisjonen bes vurdere tiltak for å diversifisere energikilder og forsyningsruter.
Formannskapet hadde tross omfattende konsultasjoner i hovedstedene ikke sendt ut sitt forslag til konklusjonstekst fra toppmøtet til stats- og regjeringssjefene på forhånd. Flere hovedsteder innrømmet at de før toppmøtet startet, var helt ukjente med teksten. Sluttresultatet lå imidlertid likevel nært opp til det utkastet franskmennene sirkulerte ved lunsjtider mandag.
Konklusjonene åpner med et balansert avsnitt der EU uttrykker bekymring for den åpne konflikt som har ”brutt ut” i Georgia, den voldsbruken konflikten har medført, og den uforholdsmessige reaksjonen fra russisk side. Det vises til at konflikten har medført store lidelser på begge sider og at slike militære aksjoner er uakseptable og ikke utgjør en løsning. Det europeiske råd beklager tap av menneskeliv, lidelsen som er påført befolkningen, at folk er tvunget på flukt, samt de betydelige materielle tapene.
Som i tidligere uttalelser fra EU-formannskapet, fordømmer DER deretter skarpt Russlands ensidige beslutning om å anerkjenne Sør-Ossetia og Abkhasias uavhengighet, en beslutning som karakteriseres som ”uakseptabel”. Andre land anmodes om å avstå fra å anerkjenne utbryterrepublikkene som selvstendige stater. Kommisjonen bes "se nærmere på de konkrete konsekvensene av beslutningen av russisk anerkjennelse”. En bærekraftig og varig løsning i Georgia må være basert på folkerettens prinsipper om uavhengighet, suverenitet og territoriell integritet, også nedfelt i Helsingforserklæringen og FNs sikkerhetsråds resolusjoner.
Stats- og regjeringssjefene understreker at hvert land i Europa har rett til selv å bestemme sin utenrikspolitikk og sin alliansetilknytning, så lenge det tas hensyn til folkeretten og andre forutsetninger for godt naboskap og fredelig samarbeid. Det er samtidig legitimt at ”alles sikkerhetsinteresser” tas i betraktning.
Når det gjelder 6-punktsplanen av 12. august, er DER tilfreds med at avtalen bidro til våpenhvile, bedre tilgang til humanitær bistand for ofrene for konflikten og til en betydelig tilbaketrekking av russiske styrker. Planen må imidlertid iverksettes i sin helhet, og militære styrker må snarest trekke seg tilbake dit de sto før sammenstøtene brøt ut. I tillegg til å bistå ofrene, må man snarest også få på plass den internasjonale overvåkningsmekanismen som det refereres til i punkt 5 om å erstatte ekstra russiske sikkerhetstiltak i randsonen til Sør-Ossetia. EU er her rede til å bistå. Det haster også å igangsette internasjonale samtaler om stabilitet og sikkerhet i Abkhasia og Sør-Ossetia, jf. avtalens punkt 6.
Det bekreftes deretter at EU selv er rede til å engasjere seg med tilstedeværelse i Georgia. Formannskapet og HR/SG Solana gis mandat til å igangsette konsultasjoner, herunder med FN og OSSE, slik at Rådet kan ta en beslutning om å igangsette en sivil ESDP-operasjon (sannsynligvis en observasjonsstyrke, jf. punkt 2 i EUs opsjonspapir) på GAERC-møtet 15. september. Det vises til at EU allerede har fått på plass ulike team i regionen for å koordinere og forberede en styrking av EUs innsats, og at ulike EUs medlemsland også bidrar betydelig til OSSEs tiltak.
Med hensyn til tiltakene for å støtte Georgia, vises det både til den omfattende eksisterende humanitære bistanden til Georgia, inkludert til Sør-Ossetia og Abkhasia, og til annen bistand til gjenoppbygging. Som forventet vil EU snarlig innkalle til en internasjonal giverkonferanse. Det presiseres ikke hvor og når denne vil finne sted. DER har også besluttet å styrke EUs forbindelser med Georgia, herunder gjennom visalettelser og eventuelt også etablere en frihandelssone, ”så snart betingelsene er tilstede” (opprinnelig hadde formannskapet lagt opp til at EU kun ville ”vurdere” sistnevnte to tiltak, men dette ble altså under diskusjonene endret til "besluttet").
Stats- og regjeringssjefene ga også uttrykk for et klart ønske om å styrke det regionale samarbeidet med EUs østlige naboland. Dette skal realiseres gjennom videreutvikling av naboskapspolitikken (ENP), av "Svartehavssynergien" som ble lansert i april 2007 under det tyske formannskapet etter EU-utvidelsen til Bulgaria og Romania, og av det polsk/svenske initiativet om et østlig partnerskap. Når det gjelder sistnevnte, vil Kommisjonen framskynde sitt forslag med flere måneder (fra våren 2009 til desember 2008), slik at det kan vedtas på DER i mars 2009. Mange ledere skal ha nevnt betydningen av dette framtidige østlige partnerskapet i sine innlegg. En henvisning til at det forestående toppmøtet mellom EU og Ukraina vil stå sentralt i denne sammenheng, ble lagt til i konklusjonstekstens endelige versjon.
DER besluttet også å utnevne ny spesialrepresentant for krisen i Georgia. Det er foreløpig ikke kjent hvem man eventuelt har i tankene. Dernest ble det under møtet lagt til et punkt om energiforsyning som opprinnelig ikke var inkludert. DER inviterer Rådet og Kommisjonen til å se på initiativer man vil kunne ta på dette området, særlig i forhold til å diversifisere energikildene og hvilke forsyningsruter man benytter.
Siste del av konklusjonene er viet EUs forhold til Russland og var gjenstand for de viktigste diskusjonene under toppmøtet. Flere land, herunder Storbritannia, Polen, Sverige og de baltiske land, ønsket en noe skarpere tekst enn det formannskapet opprinnelig foreslo, og krevde at det måtte nevnes eksplisitt i konklusjonene at forhandlingene om en ny avtale med Russland utsettes. Litauen skal i et følelsesladet innlegg ha gått betydelig lenger, og bl.a. ha tatt til orde for at Russland bør utvises av OSSE og Europarådet. I den endelige teksten fastslås det at ”forholdet mellom Russland og EU er ved en korsvei etter Georgia-krisen". Samtidig konstaterer man at EU og Russland er gjensidig avhengig av hverandre, herunder for å løse globale problemer, og at det ikke finnes noe alternativ til tette forbindelser basert på samarbeid, tillit og dialog innenfor en ramme av prinsipper etablert av FN og OSSE. Derfor lanserte EU i juli d.å. forhandlingene om en ny rammeavtale (PCA). Stats- og regjeringssjefene appellerer deretter til Russland om å velge en samarbeidslinje, ikke isolasjon. Man forventer at Russland opptrer ansvarlig og er tro mot sine forpliktelser. Men EU vil samtidig "forbli på vakt” ("restera viligante"). DER gir derfor Rådet og Kommisjonen i oppdrag å vurdere situasjonen og de ulike dimensjonene av forholdet mellom EU og Russland, fortløpende fram mot EU/Russland-toppmøtet 14. november. Frankrikes president får videre et eksplisitt mandat av DER til å fortsette forhandlingene om iverksettelsen av 6-punktsavtalen, og vil reise til Moskva 8. september sammen med Kommisjonspresident Barroso og Høyrepresentant Solana. Helt til slutt slås det fast at nye forhandlingsmøter om en ny partnerskap- og samarbeidsavtale med Russland vil bli utsatt inntil styrkene har trukket seg tilbake til sine posisjoner pr. 7. august 2008.
Som Sveriges utenriksminister Carl Bildt konstaterte etter toppmøtet, ”vil denne krisen vare lenge”. EU har i realiteten bare så vidt begynt sitt arbeid med den videre bistanden til og samarbeidet med Georgia og de øvrige østlige ENP-landene. Når det gjelder Russland, vil hele bredden av samarbeidet mellom Russland og EU bli diskutert under utenriksministrenes uformelle ministermøte i Avignon 5.-6. september. Deretter følger det ekstraordinære toppmøtet mellom EU-troikaen og Russland i Moskva 8. september, toppmøtet EU-Ukraina i Evian 9. september og neste GAERC-møte 15. september, der utenriksministrene altså etter planen allerede vil lansere en sivil ESDP-operasjon til Georgia. Deretter kommer den planlagte giverkonferansen for Georgia - sannsynligvis i oktober - samt det ordinære toppmøtet med Russland 14. november og utarbeidelsen av et forslag om et nytt østlig partnerskap innen utgangen av året.
Den fullstendige konklusjonsteksten kan leses på Rådets hjemmesider: