Belgia ble grunnlagt i 1830 når landet ble frigjort fra Nederland etter 15 år i union. Et av de viktigste punktene på den politiske agendaen var allerede da språksituasjonen. Da som nå eksisterte fransk og flamsk side ved side i den belgiske felles regjeringen. På samme måte som i EU-institusjonene er det alltid behov for simultantolker.
Det er tre offisielle språk i Belgia; fransk i Vallonia, nederlandsk i Flandern og tysk i en liten del av Øst-Vallonia. Språkene snakkes av henholdsvis 33, 60 og 1 prosent av befolkningen. Kostnaden av dagens føderalisme er estimert til 10 milliarder euro årlig, hvorav betydelige beløp går til oversetting mellom de offisielle språkene. I dette landet sitter Kommisjonens Generaldirektorat for flerspråklighet og legger planer for Europas felles språkpolitikk.
Peter Rosseel er foreleser på tre universiteter I Belgia og Sør-Afrika, og driver konsulentselskapet Management Consulting and Research. Rosseel har flamsk som morsmål, men han snakker også flytende fransk, engelsk, tysk og afrikaans, samt noe spansk og russisk som han har plukket opp på tjenestereiser.
Dette sier Rosseel om språkstriden i Belgia:
–For det første er det feil å snakke om strid. Det skaper et negativt utgangspunkt. Problemet i belgisk politikk er tendensen til å fokusere på kompromiss, ikke på kommunikasjon. Man lar språket være en hindring, selv om det ikke er der det grunnleggende problemet ligger.
Men det er en helt tydelig konflikt mellom de ulike språkgruppene i dette landet?
–Det er er klart at det blir reaksjoner når noen fra for en av språkområdene gir uttrykk for å være overlegen en annen gruppe. I et land med flere offisielle språk er det viktig å ha respekt for andre. Spesielt vil da kunnskaper om de andre broderspråkene åpne mulighetene for at alle innbyggere kan uttale seg fritt uten å trenge tolk.
Så i dine øyne er da ikke språkutfordringene i Belgia mer enn mangel på språkferdigheter?
–Mer enn språk, er det forholdet mellom de ulike politiske inndelingene som ofte skaper splid og misnøye. Det er et gi og ta forhold mellom Flandern og Vallonia, og det er ikke alltid balansert. Det er av den grunn færre flamlendere enn vallonere som ønsker å beholde et forent Belgia. Men jeg tror nok at hvis flerspråklighet hadde vært politisk forankret historisk sett, ville det ha gjort dagens situasjon enklere med tanke på kommunikasjon og respekt. Da hadde vi sluppet bunker med tospråklige lover og regler som åpner for mistolkning.
Du er flamlender, hva er din personlige mening om et forent eller splittet Belgia?
–Jeg ønsker å se et forent Belgia i et forent Europa.
Hva slags erfaringer har du fra din egen språkopplæring?
– I de senere årene har jeg kunnet velge selv, men jeg husker at jeg hatet fransk på skolen, faktisk. Jeg hadde en elendig lærer som kun fokuserte på grammatikk. Det var først da jeg begynte å jobbe med vallonere at jeg begynte å like fransk.
Kommisjonens språkpolitikk skal fremme en flerspråklig økonomi, forsikre tilgang til informasjon om EU på eget språk og fremme mangfold gjennom språklæring.
Hva synes du om EUs språkpolitikk?
–Nå snakker jeg utifra synsvinkelen til en lingvist, ikke en politiker. Generelt synes jeg EU burde begynne å bruke pengene på det europeiske folk, ikke bare på språkopplæringen til eurokrater. Slik utvelging er ikke i tråd med prinsippet om respekt for andre kulturer.
Du snakker selv om at språk handler om kommunikasjon og livslang læring. Kjenner du til den nye ideen om å innføre et adotivspråk* under livslang læring strategien?
–Det høres rett og slett ut som et overkill prosjekt. Det høres ut som en idealistisk idé som er umulig å gjennomføre. Jeg har ikke troen på tvang, men på å tilrettelegge forholdene for lystbetont læring. Jeg ønsker ikke å se et Europa som er kontrollert på den måten. Det er alltid en kamp om hva barn skal lære seg. Det er riktig at barn lærer raskt og at det må utnyttes på best mulig måte. Det jeg tror er viktig, er å ikke overfokusere på ren språkopplæring, men på tidlig innføring av timer i kommunikasjon. Språk er bare et verktøy, ikke et mål, til å kommunisere effektivt og til å øke gjensidig forståelse.
* Adoptivspråkstrategien til Kommisjonen går ut på at alle innbyggere i EU skal velge seg ut ett fremmedspråk som skal bli som et annet morsmål gjennom kontinuerlig læring fra krybbe til grav. Les mer om ideen bak adoptivspråk HER.
Europaparlamentet og Rådet arrangerer i 2008 det europeiske året for interkulturell dialog.