Hva skjer om EU lukker døren? Er Sør-Kaukasus en del av Europa? Er muslimer europeiske?
I en liten by i Slovenia ble det diskutert store spørsmål for Europa. På Bled-konferansen den 26-27. august samlet omkring 400 deltakere fra hele verden seg til dialog under overskriften ”European Union 2020: Enlarging and Integrating”. Deriblant statsledere fra tidligere Jugoslavia, Vest-Balkan, Sør-Kaukasus og Tyrkia. Alle ønsker EU-medlemskap. Også den tidligere finske presidenten Martti Ahtisaari og den svenske utenriksministeren Carl Bildt var tilstede.
”EUs utvidelsesprosess er en suksesshistorie, og den kan og bør fortsette”, sa Litauens utenriksminister Gediminas Kirkilas i sin åpningstale. Tyrkias representant sa seg enig i dette og la til at ”en stadig utvidelse er kjernen i det europeiske prosjektet”. Nå banker også land fra Sør-Kaukasus på døren. Georgias president Mikheil Saakashvili argumenterte for at det ville være usosialt av EU å ikke ha et inkluderende Europabegrep. Fordelene er mange. Et fremtidig georgisk medlemskap vil uten tvil kunne styrke EUs sikkerhetspolitiske-, økonomiske- og energistrategiske posisjon! Men alle var enige om at EUs krav må møtes før dette kan bli aktuelt.
Slovenia overtar EU-formannskapet i første del av 2008 og statsminister Janez Janša gjentok under konferansen at ”førsteprioritet er å bringe Vest-Balkan nærmere EU. Kroatia står først på listen, deretter Makedonia”. Makedonias statsminister Nikola Gruevski priset seg enig i det; ”vi må erstatte Balkans historie med Europas fremtid!”.
En av EUs fremste forsvarere for en videre utvidelse er den svenske utenriksministeren Carl Bildt. Han advarer og sier at ”uten en vilje til fortsatt utvidelse risikerer vi at reformprosessene i disse landene stanser opp og Europa destabiliseres”. Avtroppende FN-utsending til Kosovo Martti Ahtisaari understreket problemet med Kosovo; ”dette er og bør være et europeisk anliggende”, og foreslo at EU overtar FNs rolle der. Bildt nevnte også de omfattende problemene i Kosovo, men påpekte at vi ikke må lukke øynene for andre problemer i regionen.
Spanias tidligere utenriksminister Ana Palacio Vallelersundi, som nå er senior vise-president og generalkonsul for Verdensbanken, oppfordret også til et bredere EU-samarbeid fordi ”ingen land klarer å møte de miljø- og sikkerhetspolitiske utfordringene vi står ovenfor på egenhånd”.
Men det er ikke alle som er like positive til nok en EU-utvidelse. Representanter fra blant annet Frankrike og Tyskland understreket nødvendigheten av en dypere integrasjon innad i EU først. En nedgang i folkelig oppslutning og stagnasjon i konstitusjonsarbeidet ble fremhevet. Som et kompromiss fra den kritiske siden ble det mot slutten foreslått alternative former for EU-medlemskap, eksemplifisert med EØS-ordningen Norge deltar i.
Potensielle medlemsland prøvde å styrke sin sak gjennom hele konferansen, og de uttrykte stor optimisme i forkant av Slovenias EU-formannskap. Slovenia har brakt håp om et EU for alle og stimulert utvikling i nye regioner. Med dette viser et lite land med drøye 2 millioner innbyggere at de gjennom sitt EU-medlemskap og kommende EU-formannskap kan utrette mye. Noe til ettertanke for fredsnasjonen Norge?