Henrik Selin er kulturråd ved den permanente svenske representasjonen til EU og har jobbet i Brussel siden januar i år. Under hans ansvarsområde faller kultur, audiovisuelle forhold og idrett. Foto: Silje Thoresen Mjelle
- Klart det er en fordel å ha muligheten til å snakke sitt morsmål innad i EU. Det er en markering av at svenskene finnes, det er en anerkjennelse av vårt språk og at vi alle stiller likt i EU. Det er i tillegg lettere å uttrykke seg på sitt morsmål i ulike forsamlinger, det flyter bedre og man behersker i større grad nyansene i språket. Når det er sagt er det også ulemper ved for eksempel å bruke simultantolkning, og det tenker man kanskje ikke ofte over. For det første må alle andre ha tolk når jeg velge å snakke svensk, og dermed mister jeg mye av den umiddelbare kontakten med de andre møtedeltagerne. Det nytter ikke med gestikulering for å understreke et poeng dersom budskapet ikke kommer fram til tilhørerne før flere sekunder etterpå. For det andre må man være meget bevisst på egen språkbruk. Man må formulere seg nøytralt, ikke prate for fort, ikke spøke og ikke bruke uttrykk som blir helt feil når de oversettes direkte. Det er nesten som å ringe til 27 personer samtidig og det er ikke alltid like lett, konstaterer Selin.
- Det er ikke sendt singnaler om at vi skal bruke svensk mer aktivt under formannsskapet, i hvertfall ikke som jeg har hørt. For min egen del kommer jeg i formelle fora til å tale på svensk, men det kommer sikkert til å bli halvt om halvt med svensk og engelsk, tenker jeg.
Selin antyder at man istedenfor å bruke penger på oversettelsestjenester kunne man brukt en del av pengene på intern opplæring av EU-ansatte i et eller to offisielle EU-språk.
- Dersom alle behersket engelsk utmerket ville det bli mindre byråkrati og mer flyt i saksgangen. Det er en meget pragmatisk tilnærming til språkbruken, og det er klart det er sterke følelser knyttet til saken, men man må ta et verdivalg innad i EU. Med de forventede medlemslandsutvidelsene, kan det fort gå meget med både tid og ressurser på tolkning. En mulighet kunne være å sette en grense for på hvilket nivå man skal bruke simultantolking og oversettelse. For eksempel på toppmøter er lederne tunge symboler for sitt land, og dermed er det viktig og naturlig at de kan snakke sitt morsmål. Her kunne det være naturlig å trekke grensen, sier Selin.
Viktig med språkkunnskaper
- Generelt er det meget viktig med gode språkkunnskaper når man jobber innenfor EU-systemet. Når man kommer fra et land som snakker et språk få behersker, må man nødvendigvis lære seg andre språk, sier Selin. Selv behersker han både engelsk og fransk som arbeidsspråk.
- Vi får ikke alle dokumenter utarbeidet på svensk, så som regel er papirene på engelsk. I de fleste arbeidsgruppene jobbes det som oftes på engelsk eller fransk. Det er dermed essensielt å snakke minimum god engelsk for å jobbe i EU. Dersom man velger å bruke eget morsmål på møter, og man har alle de forberende papirene på engelsk, må man oversette det til svensk før man prater og noen ganger kan det være like vanskelig som om man bare tar alt på engelsk, sier Selin.
- Svensker, og skandinaver generelt, regnes ofte for å være språkmektige og det er en ressurs som er viktig når man jobber i EU, men det er fortsatt rom for forbedringer, avslutter Selin.
Fakta om svensk
Svensk tilhører den nordgermanske språkgrenen innenfor den indoeuropeiske språkfamilien, og er nært beslektet med norsk og dansk.
Svensk språkhistorie kan inndeles i følgende perioder: urnordisk (til ca. 800), runesvensk (ca. 800–ca. 1225), eldre og yngre fornsvensk (ca. 1225–1526), eldre og yngre nysvensk (1526–ca. 1900) og nusvensk fra ca. 1900. Det som regnes som den urnordisk perioden var, med visse dialektskiller, et fellesspråk for Norge, Sverige og Danmark. De tre språkene skilte lag cirka ved år 1000 og utviklet seg i ulike retninger. Men fra et lingvistisk synspunkt kan likevel de tre språkene karakteriseres som et dialektkontinuum av skandinavisk.
Det finnes i overkant ni millioner svensktalende, og språket snakkes i Sverige og sør-vestlige deler av Finland (ca. 6% av finnene har svensk som morsmål).