Torsdag 5. juni avla den russiske president Dmitrij Medvedev sitt første statsbesøk i Tyskland. Forholdet mellom Russland og Tyskland har utviklet seg positivt etter Berlin-murens fall i 1989 og landenes nære samarbeid videreføres også under Merkels koalisjon. Forbundskansleren var den første statsleder som avla Medvedev et besøk etter det russiske presidentvalget i mars.
Tonen var god mellom Medvedev og Merkel i Berlin i forrige uke. (Foto: Scanpix)
Det faktum at Merkel prater flytende russisk, samt den tyske regjerings forsvar av russiske synspunkter når det gjelder en utvidelse av NATO med de tidligere sovjetstatene Ukraina og Georgia har, i følge Frankfurter Allgemeine Zeitung, ført til et styrket forhold mellom Europas to største stater.
Til tross for landenes uenigheter angående sensitive tema som menneskerettigheter og Irans atomprogram, råder i tysk politikk en vid konsensus for nært samarbeid med Kreml. Kristendemokratene i CDU innser at en eventuell stengning av russisk gassleveranse vil kvele Tyskland i løpet av et par uker. Leveransen av gass og bygging av Østersjørøret viser at Russlands og Tysklands gjensidige avhengighet ytterligere forsterkes. Ved ferdigstilling av Østersjørøret unngår tyskerne at eventuelle spenninger mellom Russland og de tidligere Sovjetstater kan føre til kutt i gassleveranser. I dag blir gassen levert gjennom rør som blant annet passerer de baltiske staters og Polens territorium.
Frankfurter Allgemeine Zeitung stiller dog spørsmål om hvorvidt Tyskland behandler Russland med for stor respekt og ydmykhet. Avisen viser til at Russland er minst like avhengig av Tyskland med tanke på kapitalflyten inn til Kreml som en konsekvens av kjøp av russisk gass. Det kan dog virke som om Medvedev er villig til å følge opp tema som menneskerettigheter i Russland. I følge The Moscow Times varslet presidenten skjerpelse av menneskerettighetene og ytringsfriheten i Russland allerede før han reiste til Berlin.
Forsvarspolitisk er både president og statsminister meget skeptiske til NATOs utvidelse og USAs rakettskjold. Både Medvedev og Putin har i løpet av kort tid i henholdsvis Berlin og Paris tatt opp NATOs planer om en utvidelse av forsvarsalliansen. I følge nettavisen Pravda gikk statsminister Putin så langt som å antyde at NATO kan komme til å kollapse på samme vis som Warszawa-pakten. Verken Putin eller Medvedev ser grunn til å opprettholde en forsvarsallianse som mistet sin hovedfiende for knapt tyve år siden.
Tysklands (naturlige) skepsis til opprustning passer godt som en bremse mot rakettskjold, østutvidelse av NATO og deponering av militært materiale til Russlands nabostater. Merkels pragmatiske holdning til Tysklands samarbeidspartnere og allierte kan føre til at hennes rolle som en mekler både i saker angående EU, transatlantisk samarbeid, NATO og Russland blir meget sentrale i nær fremtid. The Economist hevdet senest i slutten av mai at Merkel ville blitt EUs soleklare kandidat til presidentvervet i Unionen dersom hun sa seg villig til det. Det vil hun ikke, hun finner foreløpig Tyskland og tysk politikk utfordrende nok.