Tittelen var ”Europa 2030: Modellmakt, ikke supermakt”, en overskrift som skulle vise seg å illustrere godt hva talen skulle handle om. Men var det egentlig dette budskapet den til vanlig så EU-vennlige utenriksministeren egentlig ville komme med?
Colleget mottar hvert år rundt 400 europeiske høyeregradsstudenter innenfor politikk, juss, økonomi og internasjonale studier, hvorav flertallet sikter mot en karriere i EU-systemet. Dermed har Brugge blitt et yndet sted for politikere og andre for å diskutere - og forsøke å påvirke de kommende EU-byråkratenes oppfatninger om EU. Miliband tiltrakk et stort presseoppbud da han valgte å holde sin første viktige tale om Storbritannias forhold til Europa nettopp her, hvor det fremdeles går gjetord om den EU-skeptiske talen Margaret Thatcher holdt i 1988.
Den gang uttalte Thatcher at å invitere henne til det tradisjonelt pro-europeiske colleget var som å invitere Djengis Khan, hersker og erobrer av det mongolske riket, for å snakke om fredelig sameksistens. Thatcher gikk ikke av veien for å beskrive EU-prosjektet som ”en superstat som bringer sosialisme inn bakdøra”. I følge Miliband konkluderte Thatcher noen år senere med at Europa hadde vært kilden til Storbritannias problemer, ikke til løsningene.
Journalistene kjente sin besøkelsestid også fordi det gikk rykter om at Storbritannias euroskeptiske statsminister Gordon Brown kort tid før åpningsseremonien hadde instruert Miliband om å fjerne pro-europeiske deler av talen og Milibands tanker rundt et styrket europeisk forsvar. I forkant av dette hadde Milibands spesialrådgiver sendt ut et briefing-notat til journalister med store deler av det som ble sagt å være en ”overveldende positiv” tale om Europa. The Guardian ble sågar fortalt at Miliband ville foreslå et europeisk forsvars-charter som skulle identifisere mål for forsvarsinvestering, forskning og opplæring som svar på utfordringene EU står overfor. En slik idé ville reflektert president Sarkozys franske visjon om et styrket europeisk forsvarssamarbeid satt fram i forrige uke. Isteden fikk en student til svar at ”vi har NATO, og vi har nasjonalstater. La oss fortsette å bruke de institusjonene vi har for å gjøre fremgang”.
For øvrig ble Browns ferske tale om global politikk hyppig referert til som svar på hvordan internasjonale utfordringer skal takles.
Under seremonien ble det dermed klart for pressekorpset at den endelige versjonen av talen skilte seg tydelig fra det tidligere utkastet, og ryktene om Browns innblanding var i gang. Downing Street kunne i etterkant bekrefte at statsministeren hadde sett talen og diskutert innholdet med utenriksministeren. Sluttproduktet ble et argument for fortsatt EU-samarbeid for å takle klimaendringer, religiøs ekstremisme og globalisering. Noen supermakt vil EU derimot ikke bli, til det er EU27 for tung på foten og for små i økonomisk forstand. I stedet bør EU satse for fullt på mer frihandel og være en regional modell til etterfølgelse for andre, sa Miliband under fremføringen.
Tyrkia og Vest-Balkan må bli medlemmer så snart de møter medlemsskapskriteriene. Da vil EUs marked utvides, men utsiktene til en superstat av noe slag ser ut til å være betydelig mindre, sa han. Til slutt så Miliband for seg et svar på EFTA rundt EUs grenser, som inkluderer Nord-Afrika, Midtøsten og østlige deler av Europa, og som får utstrakte handelsavtaler med EU.
Alt i alt var talen fra den andre siden av kanalen på ingen måte oppsiktsvekkende. Den førte like fullt med seg mange avisoverskrifter. Og, høyst sannsynlig, en frisk debatt om EUs vei videre blant studentene i Belgias vakre middelalderby. Kanskje ikke et dårlig utgangspunkt for et snart nyutklekket kull EU-studenter?