Haiku-minister kan bli EU-president, skriver Times online. Julen kom tidlig til Brussel, da Tsjekkias president Vaclav Klaus signerte Lisboa-traktaten 3.november. Dermed trer høyst sannsynlig den nye traktaten i kraft 1.desember, og det innebærer at Det Europeiske Råd for første gang får en fast president. Flere kandidater, blant annet Tony Blair, har blitt lansert for toppjobben, men nå snakkes det om en belgisk kandidat. Belgias statsminister Herman van Rompuy er nå lansert som favoritt i EU-kretser. I følge Times online er van Rompuy favoritt fordi han er så fersk som statsminister at han ikke har rukket å komme i klammeri med andre medlemsland. I tillegg har han vært i stand til å samle det splittede politiske miljøet i Belgia, som var uten en politisk valgt regjering i ett år før han tok over. Herman van Rompuy er også en habil haiku-dikter og har blant annet laget følgende dikt: ”A fly zooms, buzzes; Spins and is lost in the room; He does no one harm”. Kan man si det samme om dikteren?
Spøkelesesparlamentarikere skaper politisk mareritt, melder Euractiv. Nå som Lisboa-traktaten kan tre i kraft, er det klart for å utvide Europaparlamentet med 18 parlamentarikere. Dette er imidlertid ikke et lett spørsmål. Ettersom valget til Europaparlamentet ble holdt under Nice-traktaten, mens utvidelsen skjer som en følge av Lisboa-traktaten, har EU fått både et politisk og juridisk problem. I 2008 ble EUs-toppledere enige om antallet nye parlamentarikere, men i følge avtalen vil ikke disse få fulle rettigheter før en ny tilleggsprotokoll er ratifisert av alle medlemsland. Ingen vet i dag når dette kan skje, og inntil videre vil de få observatør- (eller spøkelses-) status. I tillegg skal parlamentarikerne fordeles mellom 12 medlemsland, og alle disse har ikke klart å fordele parlamentarikerne mellom partier. Verst er det i Frankrike, hvor ingen vet hvilke parti som får landets to nye parlamentarikere. Ikke ser det ut til å være presserende heller, en regjeringskilde skal ha sagt at ”hastverket er relativt” til Euractiv.
Islendingene blir staere og staere. I disse dager med finanskrise og EU-forhandlinger skulle man kanskje tro at EU er i siget på Saga-øya. Den gang ei, flertallet av befolkningen har reagert andre veien, motstanden mot medlemskap ser nemlig ut til å øke for hver meningsmåling. TV-kanalen Stöð 2 og Bifröst universitet har målt stemningen i folket utover høsten. I august var 48, 5 % imot og 37,5 % for medlemskap. I september var 50,2 % negative og 32,7 % positive, og tallene i oktober viste 54 % nei til medlemskap og 29 % ja-svar. Vinden fra øst er tydeligvis ikke blitt mildere i år for islendingene.
Frankrikes president Nicolas Sarkozy vil ha slutt på møtevirksomhet, skriver EU-observer. Sarkozy reagerte på at en gruppe sentraleuropeiske land møttes i forkant av EU-toppmøtet 29.-30. november. Slovakia, Ungarn, Polen og Tsjekkia gjorde det samme foran toppmøtet i mars, og dette får Sarkozy til å se et mønster. Samarbeidet er imidlertid ikke nytt. Landene har allerede et institusjonalisert samarbeid kalt Visegrad, etter en ungarsk by. Dette startet i 1991, og er ikke ulikt samarbeidet mellom de nordiske landene og benelux-landene. En EU-diplomat beskylder Frankrike for hykleri, siden Frankrike og Tyskland gjennom historien har møttes regelmessig og lagt føringer for EU-samarbeidet. Polske kommentatorer tror dette er en reaksjon på at Frankrike mistet mye av sin makt med EU-utvidelsen.
Den katolske kirken i Kroatia er for mektig, skriver Euractiv. Dette mener en gruppe EU-parlamentarikere, som reagerer på katolske biskopers inngripen i en grensetvist mellom Kroatia og Slovenia. Kroatia, som håper på å bli EU-medlem fra 2012, forhandlet nylig fram en grenseavtale med nabolandet og EU-medlem Slovenia. Dette løste en grensetvist mellom landene og dermed også med EUs grense, noe som åpner opp forhandlingene om medlemskap i unionen. En gruppe katolske biskoper fra Kroatia sendte i etterkant et protestbrev til regjeringen sin, hvor de uttrykte stor misnøye med forhandlingsløsningen, som de mener er i strid med Kroatias interesser. Flere EU-parlamentarikere mener altså at dette er å tråkke over grensen for akseptabel biskopoppførsel.
Den anglikanske kirken har spilt bort prestenes pensjon. I følge Financial Times har Church of England ”gamblet” med pensjonen til unge anglikanske prester. Kirken investerte nemlig pensjonspengene i aksjer på 1990-tallet, noe som det nå viser var lite fruktbart. Kirkens pensjonsavdeling begynte å investere i aksjefond fordi den håpet på langsiktig gevinst, men siden kirken allerede har 70 millioner kroner i årlige pensjonsutgifter begynner det å gå tomt. Som en del av løsningen på dette foreslås det å halvere pensjonen til dagens unge prester, for å spre utgiftene bedre. Pensjonskonsulenten John Ralfe mener investeringene var unødig risikofulle og sier at ”folk som legger penger i kollekten hver søndag forventer ikke at pengene blir gamblet bort”.