Dette markedet reguleres av et sett felles regler (Acquis Communautaire), som sikrer de fire friheter – fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. EØS-avtalen innebærer også felles konkurranseregler, med i utgangspunktet forbud mot konkurranseregulerende samarbeid, statsstøtte og offentlige monopoler, for hele EØS-området. Målet er å sikre like konkurransebetingelser for alle aktørene innenfor markedet. Avtalen omfatter i tillegg samarbeid innenfor forskning og utvikling, utdanning, miljø, sosialpolitikk, kultur, helse, likestilling og en hel rekke andre programmer og aktiviteter innenfor EU. EØS/EFTA-landene er ikke en del av EUs felles fiskeri- eller jordbrukspolitikk. EØS-avtalen innebærer imidlertid kvoter og lavere toll for handel med sjømat og landbruksprodukter mellom EØS/EFTA-landene og EU.
Opprettholdelse av et ensartet EØS-marked er et sentralt mål for EØS-samarbeidet. Det vil si at EØS er et enhetlig marked hvor alle økonomiske aktører skal være underlagt samme regler og konkurransevilkår. Nasjonale myndigheter har for eksempel ikke anledning til å vedta egne nasjonale bestemmelser for hvordan varer og tjenester skal produseres for å beskytte egen industri. Bedrifter i EØS-området har heller ikke anledning til å inngå avtaler som begrenser den frie konkurransen. For å sikre et homogent marked er EØS-samarbeidet dynamisk. Det innebærer at nytt EU-regelverk for det indre marked løpende innarbeides i EØS-avtalen og i samarbeidslandenes nasjonale lov- og regelverk.
EØS-komiteen
For å forvalte EØS-avtalen er det bygget opp en topilarstruktur med felles EU - EØS/EFTA-institusjoner. EØS-komiteen (EEA Joint Committee) er ansvarlig for det løpende EØS-samarbeidet. EØS-komiteens hovedoppgave er å treffe beslutninger om å innlemme nytt EU-regelverk i EØS-avtalen. Samtidig framstår komiteen som et viktig forum for løpende dialog mellom partene i EØS. I EØS-komiteen må EØS/EFTA-landene opptre med et felles standpunkt overfor EU.
Komiteen består EU-ambassadørene fra EØS/EFTA-landene, mens EUs utenrikstjeneste (EEAS) representerer EU-siden. Kommisjonen har ansvar for internasjonale avtaler som omfatter EUs regelverk og EEAS vil derfor alltid handle på vegne av Kommisjonen i EØS-komiteen. EFTAs overvåkingsorgan (ESA) deltar som observatør og kan ta ordet dersom det kommer opp spørsmål som berører organets ansvarsområde. Beslutningene i
EØS-komiteen treffes ved enighet mellom partene, altså mellom EØS/EFTA-landene og EU. Komiteen møtes normalt sju ganger i året i Brussel.
EØS-komiteen har i dag fem underkomiteer. De fire underkomiteene som er knyttet til fritt varebytte, fri bevegelse av tjenester, kapital og personer, samt tilstøtende områder er slått sammen til én komité for å kunne vurdere sakene i en bredere sammenheng. I tillegg er det en underkomité for rettslige og institusjonelle spørsmål. På ekspertnivå er det etablert et trettitalls arbeidsgrupper på EØS/EFTA-siden innenfor de ulike saksfelt
EØS-rådet
EØS-rådet (EEA Council) er det øverste samarbeidsorgan mellom EU og EØS/EFTA-landene. EØS-rådet har som oppgave å gi EØS-avtalen politisk framdrift og vurdere hvordan avtalen samlet sett virker og utvikler seg. EØS-rådet er et organ på politisk nivå for utveksling av synspunkter mellom EU og EØS/EFTA-landene på EØS-avtalen og sentrale saksområder som berøres av avtalen.
EØS-rådet møtes to ganger i året og er sammensatt av et regjeringsmedlem fra hvert av EØS/EFTA-landene og formannskapslandet i EUs råd samt representanter for EUs utenrikstjeneste, Kommisjonen og rådssekretariatet. Møtet er todelt med en uformell politisk dialog, fulgt av et formelt EØS-rådsmøte og en orienteringsdebatt om aktuelle saker. Formannskapet i EØS-rådet skal veksle hvert halvår. Utenriksministerne fra formannskapslandet i EØS/EFTA og formannskapslandet i EUs råd leder EØS-rådet etter tur.
Parlamentarikerkomiteen og den konsultative komité
Det er også opprettet felleskomiteer for partene i arbeidslivet, den konsultative komité for EØS, og mellom Europaparlamentet og parlamentarikere fra de tre EFTA EØS-landene, Parlamentarikerkomiteen for EØS. Stortinget holdes løpende orientert om EØS-samarbeidet. Stortingets Europa-utvalg (tidligere EØS-utvalget) konsulteres før hvert møte i EØS-komiteen. Her sitter medlemmer fra utenrikskomiteen, fra Stortingets delegasjon til EFTA-parlamentarikerkomiteen og fra Parlamentarikerkomiteen for EØS.
EFTAs organer
I tilknytning til fellesorganene for EØS-samarbeidet er det opprettet en egen EFTA-struktur. De viktigste organene i EFTA-pilaren av EØS er EFTAs faste komité, EFTAs overvåkingsorgan (ESA) og EFTA-domstolen. Disse organene ble opprettet særskilt for å ivareta EØS-samarbeidet. I tillegg finnes det to rådgivende komiteer: EFTAs parlamentariske komité og EFTAs konsultative komité.
EFTAs faste komité (The Standing Committee of the EFTA States) er EFTA-pilarens organ for behandling av politisk viktige EØS-saker. Komiteens viktigste funksjon er å tjene som et samordningsorgan for EØS/EFTA-landene før møter i EØS-komiteen og EØS-rådet. EFTAs faste komité møtes på ambassadørnivå. Dette er de samme personene som representerer EØS/EFTA-landene i EØS-komiteen. Komiteen møtes som regel dagen før møtet i EØS-komiteen. EFTAs faste komité ledes av et formannskap som går på omgang mellom de tre EØS/EFTA-landene.
De fire underkomiteene knyttet til de fire friheter og tilstøtende områder forbereder saker som skal opp i EFTAs faste komité og EØS-komiteen. Underkomiteen møtes som hovedregel én gang i måneden, to uker før møtet i EØS-komiteen.
Under underkomiteene er det etablert et trettitalls arbeidsgrupper som foretar de faglige vurderingene av nytt regelverk. Gruppene inviterer ofte representanter fra Kommisjonen, Rådet eller Europaparlamentet til å redegjøre for aktuelle saker og regelverk som er under arbeid eller behandling. Her forberedes også kommentarer til nye grønnbøker, hvitbøker og meldinger fra Kommisjonen. Arbeidsgruppene ledes av en representant fra et av EØS/EFTA-landene. Under arbeidsgruppene er det også en rekke spesialiserte ekspertgrupper.
Europakommisjonen overvåker EU-landenes implementeringen av regelverket for det indre marked. EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har samme oppgave for de tre EØS/EFTA-landene. Og EFTA-domstolen har samme type funksjoner overfor EØS/EFTA-landene som EU-domstolen har overfor EU-landene.