A | A | A
Go to English site
Foto: Marte Borhaug, EU-delegasjonen.Foto: Marte Borhaug, EU-delegasjonen

Norges økonomiske bidrag til EØS-samarbeidet

Sist oppdatert: 05.01.2011 // Norge betaler ikke for å delta i det indre marked. Sammen med de øvrige to EØS/EFTA -landene, Island og Liechtenstein, betaler vi for å delta i EUs program- og byråsamarbeid samt for deltakelse i Schengen-samarbeidet. I tillegg bidrar Norge til sosial og økonomisk utjevning gjennom EØS-midlene.

Hva er "EØS-kontigenten"?
Mange referer til EØS-midlene, eller de norske bidragene til EØS-finansieringsordningene, som ”EØS-kontingenten”. Dette er litt misvisende da Norge ikke betaler for å delta i det indre marked. Formålet med EØS-midlene er å utjevne sosiale og økonomiske forskjeller i EØS-området, og å styrke samarbeidet mellom Norge og mottakerlandene. Norge bidrar også økonomisk til det europeiske samarbeidet på flere måter enn gjennom EØS-midlene. Når vi deltar i EUs programsamarbeid og i ulike byråer, må vi også bidra til budsjettene for disse delene av EU-samarbeidet. EU-landenes bidrag finansieres over EUs fellesbudsjett.

 

Hva betaler vi for økonomisk og sosial utjevning?
EUs medlemsland er gjennom innbetalingene til EUs budsjett med på å finansiere tiltak som skal bidra til en sosial og økonomisk utjevning i EU-landene. Omlag en tredel av EU-budsjettet på 126,5 milliarder euro (2011) går til ulike utjevningstiltak i de fattigste delene av EU.

 

EØS/EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein har siden 1994 bidratt til lignende formål gjennom EØS-avtalen. EFTA/EØS-landene betaler ikke inn til EUs fellesbudsjett, men har etablerert egne finansieringsordninger som forvaltes i samarbeid med mottakerlandene og kontrolleres blant annet av EFTA/EØS-landenes felles revisjonsorgan hvor Riksrevisjonen deltar fra norsk side. Støtten går direkte til programmer, fond og enkeltprosjekter i mottakerlandene.

I forbindelse med at EU og EØS ble utvidet med 12 nye land i 2004 og 2007 ble det forhandlet frem nye finansieringsordninger for perioden 2004-2009. Norge og våre to EØS/EFTA-partnere bidro i denne femårsperioden med til sammen 1,167 milliarder euro  til de ti nye landene som ble medlem av EU og EØS i 2004, samt Hellas, Spania og Portugal.

Dette økte med ytterligere 140 millioner euro for perioden 2007-2009 i forbindelse med at Romania og Bulgaria ble EU/EU-medlemmer i 2007. Av det totale støttebeløpet på 1,307 milliarder euro (omlag 10,5 milliarder kroner med en eurokurs på 8,00 kroner), i perioden 2004-2009 stod Norge for omlag 97 prosent, mens Island og Liechtensteinbidro med de øvrige støttemidlene.

Prosentfordelingen mellom giverlandene for den nye avtaleperioden 2009-2014 er tilnærmet lik. , Det samlede beløpet i femårsperioden utgjør om lag 1,79 milliarder euro, eller  rundt 14,3 milliarder kroner. Det årlige bidraget fra Norge er 347 millioner euro, eller om lag 2,8 millarder kroner.

 

Mer informasjon om EØS-midlene og hvilke innsatsområder pengene går til finner du på EØS-midlenes hjemmeside.
 

Hva koster deltakelse i EUs program- og byråsamarbeid?
Norge deltar i 19 av EUs programmer og i 26 EU-byråer. De største og mest kjente programmene er Rammeprogrammet for forskning, INTERREG eller det europeiske territoriele samarbeidet, samt utdanningsprogrammene Erasmus, Grundtvig, Comenius og Leonardo Da Vinci.


Mens EU-landenes deltakelse i programsamarbeidet og byråene dekkes gjennom EUs fellesbudsjett, beregnes Norges og de øvrige EFTA/EØS-landenes bidrag vanligvis på grunnlag av vårt brutto nasjonalprodukt i forhold til BNP for alle de 27 medlemslandene i EU.  I 2009 var Norges BNP ca 2,3 prosent av BNP for de 27 EU-landene samlet. Grovt sett kan man si at for hver 100 euro som medlemslandene bidrar til et EU-program eller byrå som vi  ønsker å være med i, så skyter Norge inn omlag 2,3 euro.


I 2010 betalte Norge 1,67 milliarder kroner for EØS-deltakelsen i EU-programmer og byråer. To tredeler av dette er vår andel til  forskningsprogrammet mens i overkant av en tidel går til utdanningsprogrammene. I tillegg bidrar
 Norge med om lag 200 millioner kroner årlig for den norske deltakelsen i INTERREG som både finansieres over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett og gjennom bidrag fra fylkeskommunale, kommunale og private aktører som deltar i prosjektene. Gjennom Schengen-avtalen deltar Norge blant annet i grensekontrollbyrået Frontex og Norge har også bilaterale avtaler som gir oss rett til å delta i flere andre EU-byråer.

Mye av det innbetalte beløpet hentes tilbake til Norge gjennom norsk deltakelse i de ulike programmene. Samtidig gir deltakelse i EU-prosjekter norske studenter, forskere, organisasjonaer, institusjoner og myndigheter tilgang til verdifull kunnskap og nettverk utenfor landets grenser.


Mer informasjon om norsk programdeltakelse finner du her.
Mer informasjon om norsk byrådeltakelse finner du her.


Schengen-avtalen

Norge har siden 2001 vært assosiert medlem av Schengen-samarbeidet, som blant annet innebærer at grensekontrollen er fjernet mellom 25 land i Europa. Norge betaler et årlig bidrag til Schengen-samarbeidet  på 453 000 euro (2009), som tilsvarer omlag 3,7 millioner kroner.

EUs grensekontrollbyrå, Frontex: 1,87 millioner euro (2010).
Schengen Information System I (SIS I): 1,5 millioner kroner (2009)
SIS II og Visa Information System (VIS): 586 000 euro (2009).
Eurodac: 30 000 euro (2008).
EUs yttergrensefond: 315 millioner kroner for perioden 2009-2013
 

Hva betaler medlemslandene i EU for å delta i EU-samarbeidet?
Over det felles EU-budsjettet er det for 2011 satt et tak på på 141,9 milliarder euro for bevilgninger (1,13% av BNI) og 126,5 milliarder euro for utbetalinger (1,01% av BNI). EU-landene betaler hver sin andel til dette budsjettet etter en fordelingsnøkkel som hovedsakelig er basert på bruttonasjonalinntekten (BNI). I tillegg går en del av landenes toll- og avgiftsinntekter direkte til EU-budsjettet som såkalte egne inntekter. Det er satt en øvre grense på et lands bidrag til 1,23 prosent av BNI. I praksis har overføringene fra EU-landene til EU-budsjettet ligget rundt 1 prosent av BNI.


Mesteparten av fellesbudsjettet fordeles og forvaltes av  medlemslandene, slik at alle landene også får penger tilbake. Omlag 6 prosent går til administrasjonen i Brussel. Litt forenklet kan man si at de rikeste landene i EU betaler mer inn enn de får tilbake, mens de mindre velstående får mer tilbake enn de betaler inn.


De største nettobidragsyterne var i 2009 Tyskland (6,36 mrd euro), Frankrike (5,87 mrd euro) og Italia (5,06 mrd euro). Også land som Danmark og Finland er nettobidragsytere med nettobidrag på henholdsvis 0,97 og 0,54 mrd euro.


Del på nettet   |   print