Bakgrunn og prioriteringer i EUs politikk
Fremtredende i EUs energipolitikk er den skal sikre nok energi til overkommelige priser, at den skal underbygge EUs konkurranseevne og at den skal være bærekraftig. For å oppnå dette er det viktig å utvikle videre de indre markedende for elektrisitet og gass, samt at EUs 20-20-20 mål nås innen 2020. Dette betyr at 20 prosent av EUs energiforbruk skal komme fra fornybare energikilder, at EU skal bruke 20 prosent mindre energi og at EUs klimagassutslipp skal reduseres med 20 prosent.
Lisboa-traktaten trådde i kraft 1. desember 2009. Artikkel 194 i traktaten omhandler energi, og det står der at EUs energipolitikk skal sikte mot å
- sikre et velfungerende energimarked,
- sikre energiforsyninger,
- arbeide for energieffektivitet og energisparing, og utvikling av nye og fornybare former for energi, og
- arbeide for sammenkobling av energinett.
Europaparlamentet og Rådet skal vedta virkemidlene for å nå disse målene.
Norges deltagelse
Norge er en del av det indre energimarkedet gjennom EØS-avtalen. Norge er en viktig eksportør av olje og gass til EU. En forventer at norsk petroleumsproduksjonen og eksporten av petrolemsprodukter vil holde seg ganske stabil i de nærmeste årene. Produksjonen og eksporten av olje og andre likvide væsker vil gradvis reduseres. Gasseksporten forventes å øke fra dagens nivå på omlag 100 milliarder Sm3 til mellom 105 og 130 milliarder Sm3 pr. år i det neste tiåret. Den norske gasseksporten dekker om lag 20 prosent av det europeiske gassforbruket. Størstedelen av eksporten går til Tyskland, Storbritannia, Belgia, Tsjekkia og Frankrike, der norsk gass utgjør mellom 27 og 38 prosent av forbruket.
Norge er en del av det nordiske elektrisitetsmarkedet, og det er etablert en nordisk kraftbørs (Nord Pool). Overføringsnett og undersjøiske kabler binder det nordiske kraftmarkedet sammen. Det kan være store svingninger fra år til år i kraftproduksjon, og kraftutvekslingen med de andre nordiske landene er viktig.
Det er viktig at norsk energi har stabile og forutsigbare rammevilkår for eksporten. Det er derfor av stor betydning å følge den videre regelverksutviklingen i EU på energiområdet.
Gjennom EØS-avtalen deltar Norge i EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP-programmet). Norge er blant annet med i delprogrammene for fornybare energikilder (ALTENER) og energiøkonomisering (SAVE) under Energiprogrammet Intelligent Energy Europe II. Norge deltar også i EUs 7. rammeprogram for forskning og utvikling. Gjennom deltakelse i slike programmer er norsk kompetanse på viktige områder blitt styrket.
Viktige forum på energiområdet:
- EFTAs arbeidsgruppe for energispørsmål har løpende møter med Kommisjonen.
- Spesialutvalget for energi (EU/EØS), der aktuelle rettsakter på området drøftes og eventuelt foreslås innlemmet i EØS-avtalen.
- Energidialogen mellom Norge og Europakommisjonen, der energiministeren jevnlig møter kommissæren for energi .
- For å styrke energisamarbeidet mellom Europakommisjonen og Norge er det opprettet en samarbeidsgruppe på embetsnivå. Gruppens hovedoppgave er å gjennomgå energirelaterte tema og legge frem forslag til møtene på ministernivå.
Mer informasjon om energiområdet kan du få ved å kontakte energiråd ved EU-delegasjonen, Bjørn Ståle Haavik, bsh@mfa.no tlf. +32 (0) 2 238 74 45
(Oppdatert desember 2010)