Bakgrunn og prioriteringer i EUs politikk
Et indre marked er ikke mulig uten et velfungerende indre marked for finansielle tjenester. I erkjennelsen av dette vedtok Det europeiske råd i mars 2000 i Lisboa å iverksette Handlingsplanen for finansielle tjenester (Financial Service Action Plan - FSAP) med 42 spesifiserte tiltak som skulle gjennomføres i perioden 2000-05. FSAP ble gjort til en integrert del av Lisboa-strategien. Verdipapirmarkedet og andre aktiviteter for profesjonelle aktører (”en gros”-markedet) fikk førsteprioritet ved at slike tiltak skulle ferdigstilles i 2003, mens resten hadde frist ved utgangen av 2005.
Handlingsplanen ble i all hovedsak gjennomført innen utgangen av 2005. Dette har bare vært mulig ved å basere seg på den såkalte Lamfalussy-prosedyren, som innebærer en enklere og raskere beslutningsprosess. Rammelovgivningen (direktiver og forordninger) vedtas i Rådet og Europaparlamentet i form av prinsipper og hovedlinjer, mens utfyllende regler vedtas av Kommisjonen etter samråd med komiteer fra landenes finansdepartementer og høring i Parlamentet. Denne regelverksprosedyren er nå i endring som følge av ikrafttredelsen av Lisboa-traktaten 1. desember 2009.
Ustabilitet i finansmarkedene ble et stort diskusjonstema i EU etter finanskrisens utbrudd i 2008, og Europakommisjonen igangsatte i 2008 et omfattende arbeid for revisjon av regelverket. Store deler av regelverket har lenge vært gitt i form av såkalte minimumsdirektiver, som har satt minstekrav til nasjonal lovgivning. Utover dette kravet har landene stått fritt til å utforme supplerende regelverk. Europakommisjonen identifiserte problemer som ustabil og utilfredsstillende overvåkning av finanssektoren, ugjennomsiktige finanstransaksjoner og uansvarlig risikotaking blant finansinstitusjonene i Europa. Derfor nedsatte Kommisjonen i 2008 en høynivågruppe under ledelse av den tidligere franske sentralbanksjefen Jacques de Larosiére, som skulle foreta en kritisk gjennomgang av det eksisterende tilsynsrammeverket for finanssektoren og komme med forslag for styrkingen av tilsynet av de europeiske finansmarkedene og andre regelverksendringer. Høynivågruppen la fram sin rapport i februar 2009 med forslag om bedre koordinert tilsyn gjennom opprettelse tilsynsbyråer med utvidede fullmakter og mer effektive krisehåndteringsprosedyrer.
Europakommisjonen og de besluttende organene Rådet og Europaparlamentet fulgte i stor grad opp anbefalingene fra høynivågruppen og gjennomførte en reform av tilsynssystemet. Den 1. januar 2011 begynte også tre nye tilsynsbyråer for bank (EBA), forsikring (EIOPA) og verdipapirer (ESMA) sitt arbeid. Daglig tilsyn vil fortsatt være et nasjonalt ansvar, men de nye byråene har fått utvidede fullmakter for utarbeidelse av tekniske standarder og megling i tilfelle uenighet mellom to eller flere nasjonale tilsynsmyndigheter. I tillegg vil verdipapirbyrået drive direkte tilsyn med kredittvurderingsbyrå i henhold til nylig vedtatte regler for kredittvurderingsvirksomhet i EØS-området.
I tillegg ble et nytt organ for overvåking av systemrisiko i finansmarkedene, Risikorådet (ESRB), opprettet fra 1. januar 2011. Risikorådet skal drive overvåkning på makronivå og identifisere bobler og andre faktorer som kan virke destabiliserende, og varsle det eller de medlemslandene der rådet ser faresignaler. Medlemslandene må da enten følge oppfordringene fra Risikorådet til hva som kan endres, eller gi en forklaring på hvorfor de mener aktiviteten ikke utgjør en risiko for systemet som helhet. Dersom forespørselen ikke blir fulgt opp, kan Risikorådet i siste instans publisere sine rapporter, noe som vil virke som en sanksjon mot den det gjelder.
Europakommisjonen har i sine handlingsplaner for finansielle tjenester i etterkant av finanskrisen lagt vekt på å nærme seg et mer harmonisert regelverk, den såkalte ”single rulebook”. Etter Kommisjonens planer skal alle tiltakene for finanssektoren innføres innen utgangen av 2012, og det legges også stor vekt på koordinering og oppfølging internasjonalt, blant annet i tråd med handlingsplanene det er blitt enighet om i G20. Les mer om Europakommisjonens prioriteringer for finansielle tjenester etter finanskrisen her.
Norges deltakelse
Finansielle tjenester er dekket av EØS-avtalen. På dette området deltar vi således fullt ut i EUs indre marked. Norge gjennomfører løpende direktiver og forordninger. I tillegg deltar Finansdepartementet og Kredittilsynet i ekspert- og arbeidsgrupper. I komitologikomiteene innen verdipapir-, bank og forsikringsområdet har Norge tale- og forslagsrett, men deltar ikke i avstemninger. Forordningene som opprettet de tre nye tilsynsbyråene og ESRB er foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalen.
Fagråd for finansielle tjenester ved EU-delegasjonen:
Finansråd Lars Erik Østby, telefon: +32 2 238 7 475, e-post: leos@mfa.no (Oppdatert april 2011)