Bakgrunn og prioriteringer i EUs politikk
Mens Den internasjonale migrasjonsorganisasjonen IOM anslår at rundt 220 millioner mennesker, eller 3,1 prosent av verdens befolkning oppholder seg i et annet land enn de er født i, er tilsvarende andel for EU og Norge drøyt tre ganger høyere. Det meste av migrasjonen er lovlig og ønsket, men en betydelig del er irregulær og uønsket. De irregulære migrasjonsstrømmene er blitt en hovedutfordring for Europa, ikke minst fordi personkontrollen ved indre grenser er avviklet.
EU-landene ble i desember 2009 enige om en femårsplan for justis- og innenriksområdet, Stockholm-programmet. Dette skisserer blant annet planene for utviklingen av en felles asyl- og migrasjonspolitikk. Etter planen skal EU fortsette arbeidet med å utvikle et felles regelverk for hvilke tredjelandsborgere som skal ha rett til opphold i EU, inklusive hvem som skal ha rett til opphold som flyktning. Dette suppleres imidlertid både med tiltak for å utvikle et mer praktisk samarbeid landene imellom og for å utvikle partnerskap med landene migrantene kommer fra og gjennom.
Å utvikle samspillet mellom migrasjon og utvikling er et viktig anliggende for EU. Samarbeid med migrantenes opprinnelsesland og transittland danner utgangspunkt for EUs ambisjoner om å få bedre kontroll med migrasjonsstrømmene. Innenfor dette brede utgangspunktet er det en rekke viktige elementer som inngår i migrasjonspolitikken. God grensekontroll er nødvendig for å vite hvem som kommer inn i Europa og på hvilket grunnlag de kommer inn. God dokumentsikkerhet er nødvendig for å kjenne identiteten til dem som kommer. Felles visumpolitikk er utviklet for å få felles spilleregler for beslutninger om hvem gis adgang til å besøke Europa. Grensekontroll, dokumentsikkerhet, visumregler og de tilhørende databasene som er nødvendige for dette er sentrale elementer i Schengen-samarbeidet.
Europa ønsker å kontrollere innvandringsstrømmene, men det er mange som ønsker å unndra seg kontrollen for å komme inn i Europa. Organiserte kriminelle tjener mange penger på å oppmuntre og hjelpe mennesker til å søke seg til Europa gjennom illegale veier. Mange mennesker risikerer livet i forsøket på å komme til Europa. Kampen mot organisert menneskesmugling og menneskehandel er høyt prioritert, sammen med vurderinger av hvordan dette kan gjøres i samspill med legal innvandring (lettelser i visumplikt, økt adgang til ulike typer arbeidsinnvandring). De som kommer inn i Europa illegalt, vil kunne bli returnert til sine hjemland. EU forhandler løpende fram såkalte tilbaketakelsesavtaler med viktige opprinnelsesland og transittland. Slike avtaler inngås av og til med motytelser i form av lettelser i visumplikt eller i form av bistand til det aktuelle landet.
Mange mennesker er flyktninger som flykter fra forfølgelse, krig eller humanitære katastrofer. Asylpolitikken i EU er utviklet for å skape et felles grunnlag for behandling av de menneskene som søker asyl i Europa. Når en person gis asyl, vil vedkommende ikke bli returnert til sitt hjemland før forholdene der vurderes å være forsvarlige nok for det. For EU er det et viktig anliggende å sørge for at de enkelte medlemslands praksis er mest mulig i overensstemmelse med hverandre, for å sikre mest mulig like rettigheter for asylsøkerne, uavhengig av hvilket medlemsland asylsøkerne kommer til. Tall fra de siste årene viser at asylsøkere fordeler seg svært ulikt mellom de enkelte EU-landene, og landenes behandling av asylsøknadene er klart ulik. Det er bred enighet om at land som er særlig utsatt må få hjelp gjennom ulike solidaritetsordninger. I tillegg har Kommisjonen lagt fram forslag til nye rettsakter for å sikre en mer harmonisert praksis. Disse er nå til behandling i Rådet og Europaparlamentet. Det europeiske råd har slått fast at målet er å oppnå enighet om en felles asylpolitikk innen utløpet av 2012. I tillegg til et revidert regelverk, ønsker EU å styrke harmoniseringen gjennom praktisk samarbeid. Opprettelsen av et europeisk støttekontor for asyl (EASO) skal bidra til det. Det ble innviet på Malta i juni 2011. Kontoret har også som en av sine viktigste oppgaver å hjelpe land som i perioder utsettes for særlig stort press på asylsystemet.
Norges deltakelse
EUs migrasjonspolitikk berører Norge direkte. Det som skjer i EU påvirker migrasjonsstrømmene til Norge, særlig hvis våre regler eller praksis avviker sterkt fra det som ellers gjelder i Europa. Norske myndigheter er derfor opptatt av å følge godt med på det som skjer og delta i alle de samarbeidsprosessene hvor det er viktig at vi er med. I Schengen-samarbeidet deltar vi fullt ut som medlem – også i de interne beslutningsprosessene. I de delene av migrasjonspolitikken som ikke omfattes av Schengen-samarbeidet, samarbeider vi med EU fra sak til sak – avhengig av sakens viktighet for oss og for EU.
Norge er ikke forpliktet til å gjennomføre nye rettsregler på asylområdet, men det er naturlig å vurdere hvorvidt endrete EU-regler skal få følger også for norske regler. Norge ønsker videre å delta i arbeidet til det europeiske støttekontoret for asyl og til å bidra til å styrke asylsystemene i europeiske land som er særlig utsatt for press. Mot slutten av 2011 ble det for eksempel oppnådd enighet om å anvende en betydelig del av de norske EØS-midlene til å styrke asylsystemet i Hellas.
Kontakt migrasjonsråd ved EU-delegasjonen Magne Holter, magne.holter@mfa.no, tlf +32 (0) 2 238 74 32.