Bakgrunn og prioriteringer i EUs politikk
For å bedre forvaltningsregimet, gjenoppbygge og styrke fiskesbestander vedtok EU i desember 2002 en omfattende reform av den felles fiskeripolitikken (CFP). Det innebar blant annet at kontrollsamarbeidet mellom medlemslandene ble styrket, samt at det ble innført nye tiltak for å redusere kapasiteten i fiskeflåten. I tillegg har Europakommisjonen fått mulighet til å iverksette forebyggende tiltak dersom et medlemslands fiske utgjør en trussel mot forvaltningen av de marine ressurser. Kommisjonen er i ferd med å gjennomføre en evaluering av reformen i CFP, og i april 2009 la Kommisjonen frem en såkalt grønnbok om reformen av CFP. Dette dokumentet vil bli gjenstand for en bred høringsprosess i 2009 hvor alle interesserte parter, også Norge, vil få muligheten til å gi uttrykk for sitt syn på den neste reformen av CFP. Kommisjonen vil så legge frem et forslag til reform i løpet av 2010, og medlemslandene skal vedta en ny felles fiskeripolitikk senest i løpet av 2012. Den nye fiskeripolitikken skal tre i kraft 1. januar 2013.
Samtidig endres og utvikles CFP kontinuerlig, og EU arbeider nå for å redusere/fjerne utkast av fisk og uønsket bifangst. Planen til EU er å innføre utkastforbudet gradvis. Utkastforbudet vil bli ledsaget av andre tekniske tiltak, som for eksempel stenging av felt med småfisk og nye krav til utforming av redskaper. Norge samarbeider med EU i dette arbeidet, og 1. september 2009 vil Norge og EU innføre et felles system for stenging av felt i Nordsjøen og Skagerrak. Forhåpentligvis vil dette kunne bidra til et bedre beskatningsnivå i disse farvannene som Norge og EU forvalter sammen.
Et bærende prinsipp i CFP er prinsippet om relativ stabilitet. Det innebærer at de enkelte land får samme relative andel av EUs totale fiskekvoter hvert år. Videre skal CFP bidra til modernisering av fiskeflåten, samtidig som støtte til slik modernisering forutsetter at fangstkapasiteten reduseres . Les mer om samarbeidet mellom Norge og EU innenfor ressursforvaltning her.
Overholdelse av regelverket er en avgjørende faktor for bærekraftig høsting. Med hensyn til fiskerikontroll er det et åpenbart potensiale for forbedring og EU har i lengre tid jobbet med en ny omfattende kontrollforordning som skal tre i kraft 1. januar 2010. Det er mange utfordringer knyttet til arbeidet, blant annet spørsmålet om man skal harmonisere sanksjonene.
Fra samme tidspunkt skal EU iverksette en ny forordning som setter nye og strenge krav til dokumentasjon for at fisk som importeres er lovlig fanget og stammer fra et bærekraftig fiske - IUU-forordningen (establishing a Community system to prevent, deter and eliminate illegal, unreported and unregulated fishing). EU er verdens største marked for sjømat hvor 65 % av fisken er importert Det er anslått at det årlig omsettes IUU-fisk for cirka en milliard euro i EU. Det forventes at mange kan få problemer med å tilfredsstille de krevende kravene allerede fra januar. Norge er sammen med et begrenset antall land gitt anledning til å fremforhandle særtilpasninger. IUU-problematikken står for øvrig høyt på den internasjonale dagsorden og EU er på ingen måte alene om å ta tak i dette. I Norge har det over lengre tid vært gjennomført tiltak i dette øyemed.
Våren 2009 ble en ny akvakulturstrategi vedtatt. Denne avløste strategien fra 2002. Bakgrunnen var at man i forhold til 2002-strategien hadde nådd noen av målene, og da spesielt hensynet til å frembringe helsemessig trygg mat, god fiskehelse og velferd. Men med hensyn til målene om økt sysselsetting og produksjon hadde man derimot feilet. Samtidig har den globale produksjonen skutt fart. Akvakultur er globalt den raskest voksende matproduksjonssektor, mens man i EU står på stedet hvil (total produksjon er 1,3 millioner tonn). I en verden hvor behovet for sjømat er sterkt økende og hvor denne økningen bare kan komme fra akvakultur, er det nødvendig å ta tak i dette.
Norges deltakelse
Norge er en av verdens største eksportører av fisk og fiskeprodukter, og EU er det viktigste markedet for denne eksporten. Samarbeidet med EU på fiskeriområdet er derfor av stor betydning, selv om forvaltningen av fiskeriressurser ikke er en del av EØS-avtalen.
Fiskerisamarbeidet mellom EU og Norge er basert på en rammeavtale av 1980, og på grunnlag av denne avtalen inngås det årlige kvoteavtaler om fiske på fellesbestander i Nordsjøen. Gjennom kvoteavtalene bytter dessuten Norge og EU kvoter på bestander utenfor Nordsjøen også. Dette innebærer at EU får kvoter i norske farvann i Barentshavet og ved Jan Mayen, mens Norge får kvoter i EU-sonen vest for de britiske øyer og ved Grønland. I tillegg til kvoteforhandlinger diskuteres også andre forvaltningsspørsmål og kontrollsamarbeid. De siste årene har det vært ekstra fokus på spørsmål knyttet til beskatningsmønster og kontrollsamarbeid mellom Norge og EU. Dette for å prøve å redusere utkast av fisk og for å bekjempe det ulovlige, uregistrerte og uregulerte fiske som blant annet foregår i Barentshavet.
Som en følge av EØS-avtalens protokoll 9 og andre bilaterale avtaler har Norge tollfri handel med EU for flere hvitfiskprodukter og tollreduksjoner på mange andre produkter. Protokoll 9 regulerer også andre forhold, herunder bestemmelser om uhindret adgang til partenes havner, forbud mot kvantitative importbegrensninger. Den har også bestemmelser som søker å begrense bruken av antidumpingtiltak og beskyttelsestoll, men disse er vage og har i praksis svært begrenset verdi.
Den manglende beskyttelsen mot slike tiltak har særlig hatt betydning for handelen med oppdrettslaks hvor EU over en periode på snart 20 år enten har hatt løpende tiltak mot norsk laks, eller har truet med slike tiltak. Begrunnelsen har i all hovedsak vært at norsk laks dumpes på EU-markedet, men tiltak har også vært begrunnet i at Norge anvender statsstøtte. Felles for tiltakene er at EU har lagt WTO-regelverket til grunn og ikke protokoll 9 med tilhørende felleserklæringer som blant annet omhandler prinsipper for statsstøtte. Den siste undersøkelsen med hensyn til statsstøtte konkluderte dog i 2002 med at det ikke forelå statsstøtte som ga grunnlag for tiltak.
Det siste antidumpingtiltaket mot norsk laks,iverksatt 21. januar 2006 , ble samme år brakt inn for tvisteløsning i WTO. Panelets rapport ble offentliggjort 16. november 2007. Den innebar etter Norges oppfatning at EU måtte oppheve tiltakene. Ingen av partene valgte å anke.
Samtidig iverksatte EU 21. april 2007 en ”fornyet gjennomgang” av anti-dumpingtiltakene mot norsk laks. Perioden for undersøkelsen var 1. januar 2006 til 31. desember 2006. Kommisjonen konkluderte med at det ikke foregikk dumping i denne perioden og at det heller ikke er påvist fare for ny dumping. 17. juli 2008 vedtok EUs ministerråd på dette grunnlag å oppheve antidumpingtiltaket. Vedtaket fikk virkning fra 20. juli.
For Norge betyr dette at normale handelsvilkår igjen er opprettet for vårt viktigste marked. For EU innebærer det at man slipper å gjennomføre implementeringen av WTO-panelets rapport i og med at det ikke lenger foreligger noe å implementere. Konklusjonene i rapporten vil uansett stå fast og inneholder en rekke avklaringer med hensyn til hva som er tillatt og hva som ikke er tillatte fremgangsmåter i slike saker. Dette er av vesentlig betydning for norsk eksport. Samtidig vil Kommisjonen fortsette å overvåke markedssituasjonen.
Frem til sommeren 2008 forelå det også antidumpingtiltak mot norsk oppdrettsørret. EU innførte med virkning fra 12. mars 2004 straffetoll på 19,9 prosent. På samme måte som for laksen iverksatte Kommisjonen en fornyet gjennomgang av tiltaket. Denne ble iverksatt 15. mai 2007 og tok for seg perioden 1. april 2006 til 31. mars 2007. Kommisjonen tilrådde at tiltaket burde oppheves. Det endelige vedtaket fra EUs ministerråd innebar at tiltaket ble opphevet med virkning fra 14. august 2008.
Les mer om handel med fiskeprodukter mellom Norge og EU her.
Norge deltar i ett program på fiskeri- og kystområdet. Det er programmet om akutt havforurensning som skal støtte opp om og utfylle medlemslandenes innsats for vern av helse og havmiljø.
Kontakt fiskerirådene ved EU-delegasjonen:
Geir Evensen: gev@mfa.no., tlf.: + 32 (0) 2 238 74 25
Paul Oma: pom@mfa.no, tlf.: + 32 (0) 2 238 74 41
(August 2009)