Bakgrunn og prioriteringer i EUs politikk
Lisboa-traktaten inneholder nye bestemmelser om forskning og styrker EUs rolle på forskningsfeltet. Forskning får på bakgrunn av traktaten en sterkere kulturell begrunnelse i EU. I henhold til traktaten blir det et selvstendig mål for EU å fremme fremskritt innenfor forskning og teknologi. Samtidig videreføres forskning og teknologiutvikling som aktiviteter som skal støtte opp under øvrige traktatområder, som å fremme Europas industri og konkurranseevne. Med Lisboa-traktaten hjemles også for første gang utviklingen av et europeisk forskningsområde (European Research Area - ERA) – et ”indre marked for forskning” som et ansvar for EU. EU får nye fullmakter for å kunne bidra til dette. Gjennom Lisboa-traktaten har dessuten rompolitikk blitt et nytt kompetansefelt for EU, med forsknings- og teknologiaktiviteter som aktuelle virkemidler.
Det europeiske råd vedtok i 2010 strategien Europa 2020 for vekst og sysselsetting. Europa 2020 omfatter tre overordnede mål for EU om henholdsvis smart, bærekraftig og inkluderende vekst. Strategien etterfølger Lisboa-strategien fra 2000/2005, som skulle gjøre EU til verdens mest konkurransedyktige og kunnskapsbaserte økonomi innen 2010. På samme måte som Lisboa-strategien forutsetter Europa 2020 en betydelig satsing på utdanning, forskning og innovasjon for å nå målene i strategien. På forskningsområdet er landene enige om behovet for både større investeringer i forskning i Europa. Strategien viderefører derfor et mål om at tre prosent av brutto nasjonalprodukt skal investeres i forskning og utviking (FoU). Dette er et gjennomsnittsmål for EU. Medlemslandene kan ha nasjonale mål som avviker fra det overordnede målet, men samlet sett skal altså EU bevege seg i retning av det overordnede tre-prosent målet.
Strategien Europa 2020 skal følges opp gjennom syv delstrategier – såkalte flaggskipinitiativ. EUs programmer innenfor forskning, utdanning og innovasjon vil fremover rettes inn mot gjennomføring av flaggskipene. Forskning, kunnskap, teknologi og innovasjon er en gjennomgående dimensjon i Europa 2020 og flaggskipene. Flaggskipet Innovasjonsunionen (Innovation Union) er av særlig betydning for forskning. Innovasjonsunionen skal sikre bedre rammebetingelser for forskning og innovasjon i Europa og bidra til at flere innovative ideer blir til produkter og tjenester som kan skape vekst og arbeidsplasser. Denne innovasjonsstrategien fokuserer ikke minst på hvordan Europa kan møte de store samfunnsutfordringene gjennom forskning og innovasjon og utvikle nye markeder knyttet til disse. Et tiltak for å få til dette at det skal etableres nye såkalte europeiske innovasjonspartnerskap. Andre flaggskip med forskningsmål er blant annet Digital Agenda med mål om å styrke IKT-forskningen.
Oppfølgingen av Europa 2020 og flaggskipene skal skje i et samarbeid mellom EUs medlemsland og EU. Medlemslandene skal utvikle nasjonale planer for å følge opp blant annet mål om styrket forskning og innovasjon. Europa 2020-strategien er ikke bindende for Norge. Det er imidlertid klare norske interesser knyttet til mange deler av strategien, blant annet nytt EØS-regelverk og nytt innhold i EUs programmer innenfor forskning og innovasjon.
Innovasjonsunionen legger vekt på at kunnskapsfundamentet skal styrkes. Strategien viderefører og styrker arbeidet som ble påbegynt under Lisboa-strategien med å utvikle et europeisk forskningsområde (ERA) med fri bevegelighet av forskere, ideer og teknologi i Europa. ERA skal ikke minst bidra til et mer effektivt og bedre organisert forskningssamarbeid mellom europeiske land, nasjonale forskningsprogrammer, forskningsmiljøer og næringsliv. ERA skal i henhold til Innovasjonsunionen ferdigstilles innen 2014. Kommisjonen vil i 2012 legge frem en egen melding om ERA, og vil her blant annet kunne foreslå nytt regelverk som skal sikre at ERA blir en realitet.
Det videre arbeidet med ERA vil bygge på en grønnbok fra 2007 fra Europakommisjonen. Kommisjonen fulgte i 2008 opp grønnboken med konkrete forslag på fem områder: fjerne hindringer for økt forskermobilitet, felles forskningsinfrastruktur, felles forskningsprogrammer landene i mellom, resultatoverføring og -rettigheter og internasjonalt samarbeid.
EUs forskningspolitiske komité ERAC er et sentralt forum for diskusjon om og koordinering av europeisk forskningspolitikk. Komiteen har en viktig rådgivende funksjon overfor både Kommisjonen og Rådet. Gjennom egne prosesser i regi av ERAC og andre ERA-komiteer er de fem områdene fra 2008 fulgt opp. Det er i dette arbeidet blant annet utarbeidet forslag til nye fellesprogrammer på europeisk nivå for å møte de store samfunnsutfordringene. Det er også utviklet nye tiltak for å fremme forskermobilitet og – karrierer og tiltak for å sikre økt kunnskapsoverføring mellom forskningsinstitusjoner og næringsliv i Europa. Forskningsinfrastruktur i Europa skal også styrkes på bakgrunn et eget veikart med ambisiøse forslag til felleseuropeisk forskningsinfrastruktur. Den videre oppfølging baseres på samarbeid mellom interesserte land. EU har primært en rolle som tilrettelegger for slikt samarbeid i Europa.
EUs rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling har som overordnet mål å bidra til å gjøre Europa til verdens ledende forskningsområde, blant annet gjennom å gi bidrag til etableringen av ERA. Rammeprogrammet skal dekke hele spekteret fra grunnforskning til anvendt forskning, bidra til vitenskapelig og teknologisk fremragende forskning og til en bedre koordinering av europeisk forskning. EUs 7. rammeprogram (RP7) startet i 2007 og har et EU-budsjett på 50,5 milliarder euro for perioden 2007-2013. I tillegg kommer bidrag fra assosierte land, som Norge.
EUs 7. rammeprogram består hovedsakelig av fire særprogrammer, med betegnelsene Samarbeid (felles forskningsprosjekter), Ideer (et europeiske grunnforskningsråd), Personer (mobiltetsstipend for forskere) og Kapasitet (spesielle tiltak for infrastruktur, regionalutvikling, støtte til små og mellomstore bedrifter (SMB-støtte), lånefinansiering, forskningsformidling o.a).
Det 7. rammeprogram gir også betydelig støtte til et antall felles teknologiinitiativer som springer ut av europeiske teknologiplattformer, og noen utvalgte samarbeidsprogrammer mellom nasjonale forskningsprogrammer som bygger på erfaringene i de såkalte ERA-NET.
Gjennom rammeprogrammet viderefører EU den finansielle støtte til COST (European Cooperation in the Field of Scientific and Technical Research). COST er et mellomstatlig forskningssamarbeid mellom i alt 34 europeiske land, og organiserer et stort antall vitenskapelige nettverk som gjør forskere i stand til å samarbeide innen et vidt spekter av forskningsaktiviteter.
EU vil i 2011 konsultere om den videre programsatsingen etter 2013. Kommisjonen la i februar frem en egen grønnbok om et nytt strategisk rammeverk for rammeprogrammet for forskning, rammeprogrammet for konkurransekraft og innovasjon og det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (EIT). I desember 2011 vil Kommisjonen legge frem formelle forslag til nye programmer for den neste programperioden, som starter i 2014. Norge gir innspill til utviklingen av det neste forskningsprogrammet etter konsultasjoner i regi av Kunnskapsdepartementet.
Kommisjonen vil i 2011 også konsultere om den videre utviklingen av det europeiske forskningsområdet, med tanke på den nye meldingen om ERA i 2012. Kommisjonen vil dessuten legge frem forslag til nytt langtidsbudsjett for EU i 2011. Dette vil blant annet omfatte den videre satsingen på forskning.
Norges deltakelse
Norge deltar aktivt i de ulike komiteene og prosessene med å utvikle det europeiske forskningsområdet (ERA). ERAC har en sentral rolle i dette arbeidet. Norge deltar både i ERAC og øvrige ERA-komiteer. Norge har blant annet fremmet forslag til et fellesprogram om marin og maritim forskning og samarbeid om ny forskningsinfrastruktur innenfor klima- og polarforskning og karbonfangst- og lagring. Flere andre ERA-initiativer er under utvikling og er aktuelle for norsk deltakelse.
Norske forskningsmiljøer og bedrifter har gjennom EØS-avtalen deltatt på lik linje med institusjoner fra EUs medlemsland i EUs rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling siden 1994.
Omlag 70 prosent av de totale norske kontingentinnbetalingene til EU-programmer går til rammeprogrammet for forskning og utvikling. I 2011 er den norske kontingenten til EUs 7. rammeprogram på om lag 1,1 milliard norske kroner, et beløp som vil kunne stige til om lag 1,6 milliarder kroner i 2013. Norske organisasjoner og forskere har hevdet seg bra i EU-forskning med deltakelse i over 800 EU-prosjekter under 6. rammeprogram (2003-2006). Så langt i det 7. rammeprogrammet er det norsk deltakelse i over 700 prosjekter. I motsetning til tidligere rammeprogrammer, strekker det 7. rammeprogrammet seg over syv år. Mange store europeiske prosjekter ledes av norske forskningsinstitusjoner og bedrifter.
Det koordinerende ansvar for norsk deltakelse i EUs rammeprogram ligger i Kunnskapsdepartementet, og utøves blant annet gjennom et eget EØS-spesialutvalg for forskning hvor berørte sektordepartementer deltar. I hver av forvaltningskomiteene for de ulike særprogrammene og temaene under rammeprogrammet har Norge to delegater.
Norge har også utpekt nasjonale kontaktpersoner (NCP) som skal informere om de ulike programdelene og holde løpende kontakt med relevante norske miljøer. De nasjonale kontaktpersonene og mange av programdelegatene arbeider i Norges forskningsråd, som er gitt et spesielt ansvar for oppfølgingen av Norges deltakelse i EUs rammeprogram og COST-samarbeidet. Informasjon om rammeprogrammet og COST finnes på Norges forskningsråds hjemmeside.
Nyheter og utlysninger knyttet til rammeprogrammet fins også på EUs forskningsportal CORDIS. Her fins det også opplysninger om EU-finansierte prosjekter.
Kontaktperson ved EU-delegasjonen er forskningsråd Erik Yssen, tlf.: +32 (0) 2 238 74 55, e-post: eys@mfa.no
(Oppdatert april 2011)