Forvaltningspolitikk (European Governance)

20.10.2010 // Arbeidet med å sikre effektiv og legitim styring i et utvidet EU har stått sentralt på EUs dagsorden. I reformprosessen fram til en ny EU-traktat har EU arbeidet med å etablere et styrket rammeverk for å nå disse målene.

Reformene omfatter både forbedringer av eksisterende styringsformer (gjennom konsekvensutredninger, regelverksforenkling) og utprøving av nye løsninger og deltakelsesmønstre (nettverksorienterte styringsprinsipper og den såkalte åpne koordineringsmetode). Generelt har forvaltningsutviklingen de senere årene vært påvirket av økte krav om uavhengighet for reguleringsorganer og tilsyn og klarere krav om å skille mellom roller for forvaltningen som regelprodusent, tilsynsmyndighet og eier.

Bakgrunn og prioriteringer i EUs politikk for forvaltningsutvikling
EUs organer kan bare handle på grunnlag av positivt oppregnede kompetanser i traktatene. Det er ingen fellesskapsrett som standardiserer hvordan forvaltningen i medlemskapslandene skal operere. Det som finnes av europeisk forvaltningsrett, er primært de regler og prinsipper som gjelder for EU-institusjonenes egen forvaltning, men i praksis har EU hatt stor betydning for utformingen av forvaltningen i medlemslandene.

Spørsmålet om styrings- og forvaltningsreform i EU går tilbake til begynnelsen av 1990-tallet. Arbeidet fikk en oppsving med Prodi-kommisjonen i 1999. En av de strategiske prioriteringene var utvikling av nye former for styring, organisering og ledelse i EU (European Governance). Det var et avdekket behov for reform av beslutningsprosessene i EU og den måten institusjonene virket på. European Governance dreier seg både om prinsipper og konkret verktøy/metodikk for styring på alle plan - fra det overnasjonale til det lokale plan i det enkelte medlemsland.

I juli 2001 la Kommisjonen fram en hvitbok. Endringsforslagene var inndelt i fire hovedgrupper: Økt deltakelse; bedre politikk, regulering og gjennomføring; EUs bidrag til global styring; samt nytt fokus på EUs politikk og institusjoner. Hvitboken understreket at en vellykket gjennomføring av tiltakene forutsatte at alle EU-institusjoner, regjeringene i medlemslandene, regionale og lokale myndigheter, samt det sivile samfunn, fulgte opp forslagene.

De fem overordnede styringsprinsippene i hvitboken basert på åpenhet, deltakelse, ansvarliggjøring, effektivitet og sammenheng (coherence) - som forsterker prinsippene om proporsjonalitet og subsidiaritet, er nå nedfelt i EUs løpende arbeid. Den brede agendaen finnes igjen i ulike prosesser, strategier, handlingsplaner og tiltak. En stor del av forslagene er gjennomført.

Arbeidet med bedre lovgivning (better regulation) utgjør en viktig del av arbeidet med nye styringsformer. En tredjedel av forslagene i hvitboken dreide seg om bedre lovgivning. Kommisjonen ser på arbeidet med bedre lovgivning som en permanent, sentral oppgave. EUs toppmøte sluttet seg i mars 2007 til målsettingen om å forenkle lovgivningen og redusere de administrative kostnadene for næringslivet med 25 prosent innen 2012.

Blant de viktigste tiltakene i governance-prosessen er: Hyppigere bruk av konsekvensutredninger (og uavhengig kvalitetskontroll av konsekvensutredningene gjennom Impact Assessment Board); utvidet bruk av konsultasjoner (herunder internett-høringer i forbindelse med utarbeiding av nytt regelverk); hyppigere bruk av alternativer til tradisjonell EU-lovgivning (blant annet samregulering og bruk av den åpne koordineringsmetode) samt endrede prosedyrer for regelverksutvikling hvor Europaparlamentet trekkes sterkere inn.

Ved begynnelsen av 2009 la Kommisjonen fram en samlet vurdering av oppnådde resultater på "Better Regulation"-området. Dette omfattet både forenklingstiltak, reduksjon av administrative byrder og konsekvensvurderinger, samt erfaringer med det nye Impact Assessment Board.

Bak endringene ligger også et behov for å styrke demokratiet på EU-nivå. Flere initiativer skal bidra til å bringe den politiske beslutningsprosessen på EU-nivå nærmere EUs innbyggere, blant annet har man prøvd ut en ordning med representative konsultasjonsgrupper for spesifikke problemstillinger, kalt Citizens’ Consultations. I løpet av 2010 skal det fastsettes kriterier for det som blir kalt Citizens’ Initiative, et instrument som vil forplikte Kommisjonen til å vurdere et forslag til regulering på et angitt område, forutsatt at borgerinitiativet lykkes i å skaffe tilslutning fra minst en million innbyggere fordelt over flere medlemsland.

Norges deltakelse
Forvaltningsråden innhenter informasjon om og foretar analyser av EU-regelverk og ikke-bindende EU-instrumenter som byråer, programmer, handlingsplaner og lignende.

Fagråd ved EU-delegasjonen:
Forvaltningsråd John Stanley Engstrøm, e-post: jse@mfa.no +32 (0) 2 238 74 69.

(Oppdatert oktober 2010)


Del på nettet   |   print