Bakgrunn og prioriteringer i EUs politikk EU satser mye på helsesamarbeid i form av forskning og utviklingsarbeid, felles aksjoner (”Joint Actions”) og prosjekter. På noen områder i helsepolitikken er det også gitt bindende regler om hva landene skal gjøre.
Eksempler på dette er regler om legemidler, kvalifikasjonskrav for helsepersonell, regler om organtransplantasjon og pasientrettigheter ved grensekryssende helsetjenester. Samarbeidet innen helseområdet er blitt mer omfattende etter hvert som EU har utviklet seg, men helse er på ingen måte noe nytt innenfor EU-samarbeidet. Farmasøytiske produkter har for eksempel vært underlagt EU-regelverk siden 1965, mens det har vært harmoniserte regler for kosmetikk siden 70-tallet.
Hjørnesteinen i det helsepolitiske samarbeidet i EU har vært programmet for folkehelse fra 2003 som nå er forlenget til 2013. Programmet skal bidra til god fysisk og mental helse og lik tilgang til gode helsetjenester. Informasjon, kunnskap, økt kapasitet, og felles innsats er sentrale virkemidler i dette arbeidet.
Norges deltakelse i gjennomføring av EU regelverk De fleste av EUs verktøy på helseområdet har vært en integrert del av EØS-avtalen fra begynnelsen. Nye ordninger har imidlertid kommet til parallelt med utviklingen i EU. Gjennom EØS-avtalen implementerer Norge EU-regelverk på områder som næringsmidler, tobakk, legemidler, kosmetikk, medisinsk utstyr og blod/celler/vev. For å fremme fri bevegelse av arbeidskraft i det indre marked er det vedtatt regler om gjensidig anerkjennelse av utdannelse og kvalifikasjoner for leger, tannleger, sykepleiere, farmasøyter og andre.
EU-domstolen har avsagt en rekke dommer som på visse vilkår gir pasienter rett til å kreve at hjemlandet dekker utgifter til helsetjenester i utlandet. Nytt direktiv om pasientrettigheter ved grensekryssende helsetjenester er vedtatt i EU våren 2011. En er også i ferd med å revidere og vedta nye regler om distribusjon av legemidler, informasjon til pasienter om legemidlers virkninger og bivirkninger og tiltak for å hindre forfalskede legemidler i distribusjonskjeden.
Til sammen gjennomføres det et sted mellom 60 og 100 rettsakter årlig innenfor Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområde som følge av EØS-medlemskapet.
Norge deltar også i aktiviteter som ikke er lovregulert
• Folkehelseprogrammet 2003-13: Gjennom å betale en årlig kontingent deltar Norge i folkehelseprogrammet. Dette innebærer deltakelse både i arbeidsgrupper og prosjekter innenfor hovedområdene helseinformasjon, helsetrusler og forebygging av risikofaktorer på helseområdet. Gjennom prosjektene etableres det faglige nettverk av eksperter i en rekke europeiske land. Gjennom dette programmet deltar Norge også i innsatsen mot alkohol- og narkotikamisbruk. Norske myndigheter er representert i forumet for alkohol og helse etablert i juni 2007. I tillegg deltar Norge i det europeiske overvåkningssenteret for narkotika og narkotikamisbruk gjennom en bilateral avtale.
• Helseberedskap: EU-landene har etablert et omfattende samarbeid for å stå godt rustet mot utbrudd av smittsomme sykdommer over landegrensene og eventuelle terrorhandlinger med bruk av biologiske og kjemiske våpen. Norge deltar i EU’s komité for helsesikkerhet og beredskap og senteret for forebygging og kontroll av smittsomme sykdommer i Stockholm.
• Joint Actions: I 2011 vil Norge deltar i Joint Actions om eHelse, medisinske metodevurderinger, pasientsikkerhet og kvalitet i helsetjenesten og organdonasjon
EU har en rekke byråer som gjør faglige analyser og gir råd til Kommisjonen innenfor sitt fagfelt. På helseområdet deltar Norge i fire byråer:
• Det europeiske byrå for legemiddelvurdering (EMA), London
• Det europeiske smittevernbyrået (ECDC), Stockholm
• Europeisk overvåkningssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA), Lisboa
• Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA), Parma
Kontakt helse- og mattrygghetsråden ved EU-delegasjonen Heidi Langaas: hela@mfa.no, tlf +32 (0) 2 238 74 80
(Oppdatert januar 2011)