Bakgrunn og prioriteringer i EUs politikk
Ikt-sektoren blir i økende grad sett på som en drivkraft for økonomisk utvikling. Dette preger tilnærmingen i Kommisjonens strategidokument for ikt-politikken i tiårsperioden 2010 til 2020: ”A Digital Agenda for Europe” – pressemeldingen om saken starter også med dette. Dette samsvarer med koblingen til det næringspolitiske strategidokumentet ”EU 2020”, som også ble lagt fram våren 2010. Den ”digitale agendaen” er et av flere såkalte flaggskipsinitiativ under ”EU 2020”. Siste kapittel i strategiplanen beskriver modellen for styring og oppfølging. Her legges det opp til en ambisiøs og omfattende oppfølging som inkluderer blant annet årlige resultattavler og statusrapporter til Rådet. Norge er representert i en High Level Group som skal følge oppfølgingen av strategien og de ulike tiltakene.
Strategidokumentet identifiserer syv risikoområder: Fragmenterte digitale markeder, mangel på interoperabilitet, økende nettkriminalitet og risiko for lav tillit til nettverk, mangel på investeringer i nye, raske bredbåndsnettverk, mangel på dataferdigheter, manglende svar på samfunnsmessige utfordringer, samt utilstrekkelig satsing på forskning og innovasjon. Til hver av disse utfordringene foreslås en rekke konkrete tiltak, som skal følges opp fra EU og/eller medlemslandene, til sammen ca. 100 tiltak. Ett av disse gjelder utbygging av raskt bredbånd i Europa. Medlemsstatene oppfordres til å utarbeide nasjonale strategier for bredbåndsutbyggingen innen rammene gitt i en meddelelse fra Kommisjonen. Målene for bredbåndsutbyggingen som er tatt inn i ”En digital agenda for Europa”, er at innen 2020 skal alle ha tilgang til bredbånd raskere enn 30 mb/s og at halvparten av husholdningene da skal ha bredbånd på minst 100 mb/s.
Telekom-pakken fra 2003 har skapt like rammevilkår for konkurranse i det raskt voksende europeiske telekommunikasjonsmarkedet uavhengig av teknologiplattform. Regelverket er under oppdatering for å sikre at det er tilpasset framtidens krav. Det knyttes spesiell oppmerksomhet til de mulighetene en aktiv radio spektrumpolitikk kan åpne for blant annet digital TV, satelitt-navigasjon og trådløs kommunikasjon. I oppfølgingen av EUs Digitale Agenda der et av målene er full utbygging av raskt bredbånd, tas det blant annet sikte på at et tilstrekkelig antall frigjorte frekvenser gjøres tilgjengelig for trådløst bredbånd. Dette kan være særlig aktuelt i områder hvor fast infrastruktur blir svært kostbar.
Nettnøytralitet er en viktig sak i Digital Agenda. Kommisjonen følger nøye hvilke virkninger de raske endringene i marked og teknologi kan ha for nettnøytralitet.
EUs regelverk om prissetting for bruk av mobiltelefon i andre land enn sitt hjemland (international roaming) er et eksempel på en sak som har praktisk betydning for folk flest. Kommisjonen vil i 2011 legge fram en rapport om målet om å hindre urimelig høye roamingpriser er oppnådd.
EUs indre postmarked er fullført gjennom det såkalte tredje postdirektiv, som åpner for konkurranse også om brev under 50 gram. Kommisjonen følger utviklingen i markedet og vil foreta en bred virkningsanalyse, samt gjennomføre tiltak for å styrke tilsynsmyndighetene. Norge har foreløpig ikke tatt stilling til eventuell inkorporering i EØS-avtalen.
Høsten 2010 pågår en evaluering av datalagringsdirektivet i EU. Evalueringen skal vurdere hvorvidt det fortsatt er en rimelig balanse mellom hensynet til kriminalitetsbekjempelse, kostnadene for aktørene i markedet, og hensynet til grunnleggende rettigheter til privatliv og personvern. Norge har foreløpig ikke tatt stilling til direktivet.
Norges deltakelse
Norge deltar i ikt-delen av EU-programmet for konkurranseevne og innovasjon, CIP/IKT. Norge deltar også i programmet Sikrere internett, som skal bidra til trygg bruk av internett for barn og unge, og i ISA-programmet, som er EUs program for felles elektroniske løsninger for europeisk forvaltning. Dette programmet har som mål å fjerne hindringer for elektronisk kommunikasjon mellom offentlige styresmakter på alle nivå. For tiden har Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet tre nasjonale eksperter som arbeider i generaldirektoratet for informasjonssamfunnet og media DG INFSO som del av CIP/IKT-programmet.
Norge deltar i Kommisjonens ekspertgrupper og som observatør i komiteer på telekommunikasjonsområdet.
Norge er med i Det europeiske byrå for nett- og informasjonssikkerhet (ENISA). Informasjons- og nettsikkerhet står sentralt i Digital Agenda. Kommisjonen har lagt fram forslag til modernisering av ENISA slik at det i større grad kan bistå medlemsstatene og private aktører i arbeidet med å forebygge, oppdage og reagere på trusler mot nettverks- og informasjonssikkerhet.
Norge deltar også i det nylig etablerte organet for europeiske telekom-myndigheter BEREC (Body of European regulators for electronic communications) som skal bistå Kommisjonen i arbeidet med å sikre at medlemsstatene gjennomfører telekommunikasjonsregelverket på en ensartet måte.
Norge deltar for øvrig i EFTA-arbeidsgrupper på området som forbereder inkorporering av relevant regelverk i EØS-avtalen.
Forvaltningsråd John Stanley Engstrøm følger utviklingen innen ikt-politikken generelt: jse@mfa.no +32 (0) 2 238 74 69
Post- og teleråd Willy Jensen følger utviklingen innenfor telekommunikasjon og post: wije@mfa.no, tlf +32 (0) 2 238 74 63
(Oppdatert oktober 2010)