Bakgrunn og prioriteringer i EUs politikk
Konkurransereglene særpreges ved at de nesten utelukkende direkte regulerer hva foretak, og ikke bare stater, kan og ikke kan foreta seg innenfor EU. De viktigste bestemmelsene er
- forbudet mot konkurransebegrensende avtaler og ordninger mellom foretak, for eksempel prissamarbeid og markedsdeling,
- forbudet mot at dominerende foretak misbruker sin dominerende stilling, og
- fusjonskontrollreglene.
Etter en omfattende modernisering av konkurranseregelverket som trådte i kraft i 2004 har Kommisjonens generaldirektorat for konkurranse kunnet fokusere sterkere på å behandle de sakene som skaper alvorlige konkurransebegrensninger i EU. Dette gjøres blant annet ved at de er mer proaktive og handler mer på eget initiativ enn de hadde kapasitet til før moderniseringen. Prioritet er gitt til å avdekke kartellsaker og å iverksette sektorundersøkelser for å kartlegge konkurranseforholdene i utvalgte bransjer og eventuelt forfølge enkeltsaker dersom overtredelser oppdages. Særlig er man opptatt av sektorer som liberaliseres, som for eksempel energi og finansielle tjenester. Her vil Kommisjonen også håndheve fusjonsregelverket strengt og generelt slå ned på ethvert forsøk fra medlemsstatene på å hindre grenseoverskridende fusjoner eller urettmessig å favorisere nasjonale fusjoner.
Kommisjonen gjennomførte i 2009 en større analyse av virkningene av det nye regelverket (moderniseringsreformen). Det ble konkludert med at det nye systemet medførte at Kommisjonen kan konsentrere sine ressurser og ført til at Kommisjonen er mer proaktive i kampen mot kartellvirksomhet. EUs konkurranselovgivning har dermed utviklet seg til å bli ’law of the land’ for hele området. De nasjonale konkurransemyndighetene har gjennom det ”nye” nettverket - "European Competition Network" (ECN) - behandlet mer enn 1000 saker i femårsperioden.
Det nye regelverket forutsetter ikke noen harmonisering av nasjonale prosedyrer og i ECN ser en derfor nærmere på hvordan en skal styrke samarbeidet mellom de nasjonale konkurransetilsynene, basert på erfaringsutveksling og "beste praksis". Det er også blitt lagt vekt på økt informasjon og ECN har siden januar 2010 publisert regelmessige nyhetsbrev og med en spesiell utgave om samarbeidet i ECN publisert i desember 2010 – lenke her og til ECNs hjemmeside her.
Konkurransepolitikken er en bærebjelke for EU-samarbeidet, og Kommisjonen har nøye vurdert de ulike støtteregimene slik at de ikke skal virke konkurransevridende. Kommisjonen har godtatt ekstraordinær statsstøtte som krisetiltak i perioden oktober 2008 til august 2010 med en ramme på 4 069 milliarder euro. Dette betyr at nesten 40 prosent av BNP i EU er blitt gitt i støtte eller stilt som garantier. Omlag 17 prosent av disse midlene er benyttet. Kommisjonen vedtok i desember 2010 å videreføre i 2011 de midlertidige retningslinjene for statsstøtte som følge av finanskrisen, med visse modifikasjoner.
På regelverksiden arbeider Kommisjonen videre med en oppdatering og revisjon av gruppefritakene på konkurranseområdet. Et gruppefritak gir imidlertid foretakene en ”trygg havn” med sikte på hvilken atferd som normalt vil være tillatt. Dette har medført oppdatert regelverk på forsikringssektoren; for vertikale avtaler på motorvognsektoren; for vertikale avtaler (inngått mellom ulike ledd i produksjons- og distribusjonskjeden) der Kommisjonen klargjør regelverket for handel via internett; samt for horisontale avtaler (inngått mellom foretak innenfor samme omsetningsledd ) hvor særlig mulighetene for samarbeid innen standardisering, informasjonsutveksling og forskning og uvikling klargjøres.
Kommisjonen vil gjennomføre en ny høring våren 2011 av forslagene om erstatningssøksmål ved nasjonale domstoler knyttet til brudd på EUs konkurranseregelverket og for generelle erstatningssøksmål ’kollektive tvistemål’.
Konsekvenser for Norge
EUs konkurranseregler er tatt inn i EØS-avtalen. Norske foretak er dermed sikret ensartede konkurransevilkår innenfor hele EØS. Enkeltsaker behandles av Kommisjonens generaldirektorat for konkurranse eller av EFTAs overvåkningsorgan (ESA) etter nærmere bestemte regler som er basert på hvor den ulovlige konkurransereguleringen har nevneverdig effekt.
I saker som behandles av Kommisjonen eller ESA etter EØS-avtalens konkurranseregler deltar norske konkurransemyndigheter på høringer hvor partene fremlegger sine synspunkter og på møter i rådgivende komité hvor EU-statene og EØS/EFTA-statene må konsulteres før vedtak kan treffes. De deltar også i Kommisjonens ekspertgrupper som diskuterer nytt/endret konkurranseregelverk og i EFTAs arbeidsgruppe for konkurransespørsmål. Konkurransetilsynet deltar i samarbeidet i regi av ECN.
Kontakt konkurranseråd Geir Bekkevold ved EU-delegasjonen: geir.bekkevold@mfa.no, tlf +32 (0) 2 238 74 71.
(Oppdatert januar 2011)