Bakgrunn og prioriteringer i EUs politikk
MEDIA-programmet tilbyr mange ulike tilskuddsordninger med det overordnede formål å heve kompetansen, øke kvaliteten, bedre markedsføringen og øke distribusjonen av europeiske audiovisuelle verk i og utenfor Europa. MEDIA-programmet vektlegger prosjekter i stater og regioner med lav produksjonskapasitet.
MEDIA fungerer som supplement til nasjonale og regionale tilskuddsordninger og tilskudd gis i hovedsak før og etter produksjonsfasen.
Programmet henvender seg særlig til distributører og til uavhengige produsenter av film i alle sjangre, fjernsynsprosjekt og interaktive verk. Andre som kan søke tilskudd fra MEDIA er filmskoler, festivaler, co-produsent-markeder og digitale tjenesteleverandører.
MEDIA-programmet kan i 2011 feire 20 års jublieum. Det nåværende programmet - Media 2007 - er EUs fjerde program for å styrke den audiovisuelle bransjen. Programmet startet i 2007 og varer ut 2013 med et samlet budsjett på 755 millioner euro.
MEDIA Mundus
MEDIA Mundus er EUs nye program for audiovisuelt samarbeid mellom Europa og resten av verden. MEDIA Mundus støtter prosjekter innen internasjonal utdanning, markedstilgang og distribusjon. Samlet har MEDIA Mundus et budsjett på 15 millioner euro for perioden 2011-2013 til prosjekter som styrker kulturelle og kommersielle relasjoner i den audiovisuelle industrien mellom Europa og ikke-europeiske land.
Norges deltakelse
Norge deltar i MEDIA-programmet gjennom EØS-avtalen. Kulturdepartementet har det overordnede ansvaret for Norges deltakelse i programmet. Norske myndigheter deltar i EUs forvaltingskomité for programmet.
Norsk filminstitutt er tildelt det nasjonale ansvaret for MEDIA-programmet og MEDIA Desk Norge står for den daglige forvaltningen. MEDIA Desk Norge har som hovedoppgave å informere den norske audiovisuelle bransjen om MEDIA-programmets muligheter, samt å gi råd og veiledning i selve søknadsarbeidet. I tillegg fungerer MEDIA Desk Norge som kunnskapsbank og bindeledd mellom den norske og den europeiske audiovisuelle bransjen. Se www.mediadesk.no
Audiovisuelle medietjenester – AMT-direktivet
I desember 2007 vedtok EU et nytt direktiv som endrer og utvider det tidligere fjernsynsdirektivet. Mens fjernsynsdirektivet kun omfattet kringkastede fjernsynssendinger, ofte kalt lineære tjenester, omfatter det nye direktivet også programmer som sluttbrukeren kan få tilgang til på det tidspunkt sluttbrukeren selv velger, ofte kalt for on-demand tjenester eller bestillingstjenester. Regelverket fra fjernsynsdirektivet og samtlige endringsdirektiv er samlet i et nytt konsolidert direktiv (Europaparlamentets og rådets direktiv 2010/13/EU). Dette direktivet erstatter de tidligere direktivene.
Formålet med AMT-direktivet er å sikre fri bevegelse av audiovisuelle medietjenester og styrke den europeiske mediesektoren. Hensikten med et nytt direktiv er å følge opp den tekniske og markedsmessige utviklingen, især i forbindelse med utviklingen av audiovisuelle on-demand tjenester. Et annet formål er å modernisere og forenkle eksisterende regelverk. Direktivet inneholder derfor også nye regler for tradisjonelle fjernsynssendinger.
AMT-direktivet er et minimumsdirektiv. Dette innebærer at de enkelte medlemslandene kan utforme strengere eller mer detaljerte regler enn det som følger av direktivet, forutsatt at slike regler er i samsvar med felleskapsretten for øvrig.
Direktivets regler er i hovedsak delt i tre bolker: fellesregler for både fjernsyn og bestillingstjenester, regler bare for fjernsyn og regler bare for audiovisuelle bestillingstjenester. Direktivet opp for at medlemslandene kan tillate produktplassering i både fjernsyn og bestillingstjenester i bestemte programkategorier. På grunn av at brukerne kan utøve en større grad av kontroll over bestillingstjenester, er reguleringen av slike tjenester mindre omfattende enn for fjernsyn. Reguleringen av reklame og beskyttelse for barn og unge er derfor strengere i fjernsyn enn i bestillingstjenester.
AMT-direktivet er foreløpig ikke gjennomført i norsk rett. Forslag til gjennomføring av AMT-direktivet i norsk rett ble hørt i 2009 og 2010. Det drøftes i øyeblikket med EU om tilpasninger til AMT-direktivet for å gi Norge en anledning til å stanse alkoholreklame i videresendinger av utenlandske tv-kanaler som særskilt rettes mot norske seere.
Kontakt ansvarlig fagråd ved EU-delegasjonen Ingveig Astad: inga@mfa.no, tlf +32 (0) 2 238 74 74.
(Oppdatert juni 2011)