Bakgrunn og prioriteringer i EUs politikk
EUs skattepolitikk skal støtte opp om EUs generelle målsettinger. Full harmonisering av nasjonale skatte- og avgiftsregler har ikke vært ansett nødvendig. Men når nasjonale regler skaper skattemessige hindringer for å drive grenseoverskridende økonomisk virksomhet og å bekjempe skadelig skattekonkurranse i det indre markedet, har reglulering av skatte- og avgiftsområdet vært nødvendig.
For å treffe vedtak om harmonisering av regler på skatte- og avgiftsområdet kreves det enstemmighet, noe som har gjort det vanskelig å få gjennomført nødvendig samordning av skatte- og avgiftsreglene. Harmoniseringsarbeidet har kommet lengst når det gjelder indirekte skatter (merverdiavgift og særavgifter). På dette området er det vedtatt en rekke direktiver og forordninger (sekundærlovgivning).
Indirekte skatter
Direktivene på merverdiavgiftsområdet er meget omfattende. Det er pliktig for alle medlemsland å ha et merverdiavgiftssystem. Systemet er i stor grad harmonisert, selv om medlemslandene fortsatt har en viss valgfrihet, særlig knyttet til satser og i noen grad å bestemme hvilke tjenester som skal være avgiftspliktig ved omsetning. Også på særavgiftsområdet er det vedtatt flere direktiver blant annet om avgifter på alkohol, tobakk og mineraloljer. Det er også vedtatt harmoniserte prosedyreregler både for særavgifter og merverdiavgift som skal sikre et fungerende indre marked uten skattemessige prosedyrer knyttet til grensepassering av varer og tjenester mellom medlemsland. Ved handel med tredjeland, inkludert Norge, gjelder andre prosedyreregler som er basert på vanlig grensekontroll og tollprosedyrer knyttet til import og eksport.
Direkte skatter
Når det gjelder direkte skatter, har det vist seg vanskelig å oppnå enighet mellom medlemslandene. Det finnes derfor bare noen få vedtatte direktiver på dette området. Kommisjonen har derfor den siste tiden valgt å fremme ikke-bindende forslag i håp om at dette kan få medlemsstatene til å forbedre samarbeidet også når det gjelder direkte skatt.
Uavhengig av om det finnes sekundærlovgivning eller ikke, må medlemslandenes skattesystemer være i overensstemmelse med de grunnleggende prinsippene i traktaten om fri bevegelse av varer, personer, tjenester og kapital, om etableringsfrihet og om ikke-diskriminering. Skattereglene må også være i overensstemmelse med reglene om statsstøtte. Europakommisjonen påser at medlemsstatene overholder fellesskapsreglene. Dersom medlemsstatenes nasjonale lovgivning eller forvaltningspraksis ikke er i overensstemmelse med fellesskapsreglene, vil Kommisjonen kunne ta rettslige skritt. En rekke saker er brakt inn for EU-domstolen, som gjennom sine avgjørelser har bidratt til rettsutviklingen på skatteområdet.
Norges deltakelse
EØS-avtalen inneholder ikke regler om samordning av direkte og indirekte skatter. EUs sekundærlovgivning legger derfor ingen bindinger på norske skatteregler. EØS-avtalen pålegger imidlertid Norge å gjennomføre samme regelverk som EU med hensyn til de fire frihetene, ikke-diskriminering og statsstøtte. Dette legger begrensninger på utformingen av det norske skattesystemet. Det er EFTAs overvåkingsorgan ESA som skal sikre at EØS/EFTA-statene respekterer sine plikter etter EØS-avtalen. ESA er i denne sammenheng gitt samme kompetanse som Kommisjonen har i forhold til EU-medlemsstatene.
For mer informasjon kontakt finansråd med ansvar for skatte- og avgiftsområdet, Tor Lande tola@mfa.no, tlf. + 32 (0) 2 238 73 77
(Oppdagert desember 2010)