Bakgrunn og prioriteringer i EUs politikk på tollområdet
EUs tollov samler de aller fleste generelle regler som gjelder handelen med varer mellom EU og tredjeland, mens de såkalte gjennomføringsbestemmelsene som er gitt av Kommisjonen gir mer utfyllende og detaljerte regler. EUs indre markedet kan bare fungere skikkelig når disse reglene anvendes likt ved tollunionens ytre grenser. Tollmyndighetene håndhever også felles regelverk innenfor områdene helse, miljø og sikkerhet.
Tollmyndighetene står overfor nye utfordringer og har i sin sentrale rolle i vareførselen på de ytre grensene fått ansvaret for et bredt spekter av oppgaver. Det er identifisert nye oppgaver innen bekjempelse av globale trusler som terror, organisert kriminalitet, klima endringer, omsetning av helse- og miljøfarlige varer og kampen mot svart arbeid. Utfordringen blir balansen mellom effektiv samfunnsbeskyttelse og effektiv handel. Organiseringen av Tollvesenets oppgaver er beskrevet i ny felles tollov (Modernized Customs Code) vedtatt av Kommisjonen og utvikling av nye felles papirløse informasjonssystemer (e-Customs) er vedtatt av Rådet og Parlamentet.
I februar 2008 ble den moderniserte Tolloven (tollkodeksen) vedtatt. Formålet er et forenklet og ensartet regelverk som tar både hensyn til kravet om effektiv handel samtidig som det ivaretar hensynet til økt kontroll ved de ytre grensene. Planen er at den moderniserte tolloven og gjennomføringsbestemmelsene (forskriftene) trer i kraft fra 2013.
Moderniseringen av tolloven er en del av en større ”pakke” på tollområdet der elektronisk tollbehandling er en annen viktig bit. Den nye loven ivaretar de noe motsetningsfylte kravene om økt innsats på kontrollsiden for å beskytte EUs interesser, samtidig som den skal ivareta og fremme legitim handel. For å kunne forene disse kravene er det nødvendig å modernisere tollprosedyrene, i større grad ta i bruk moderne verktøy og teknologi og sikre at regelverket anvendes likt i hele EU. For å styrke det indre markedet er de tidligere bestemmelsene som gir mulighet til å fastsette nasjonale forenklinger, opphevet og erstattet av felles forenklinger som gjelder for hele Fellesskapet. Målet med den moderniserte tolloven er dessuten en enklere og mer logisk struktur av lovteksten og færre paragrafer slik at lovgivningen blir mer brukervennlig.
Sikkerhet og effektivitet i varestrømmen
Gjennom forordning (EF) nr 648/2005 av 13. april 2005 og senere endringer som er et tillegg til Community Customs Code, ble det lansert en rekke tiltak for å øke sikkerheten ved import og eksport av varer mellom EU og tredjeland. Formålet med reglene er å styrke kampen mot helse-og miljøfarer og terrorisme. Tiltakene omfatter flere store endringer i tolloven:
Endringene innebærer for det første at all import og eksport mellom EU og land utenfor unionen skal forhåndsvarsles og risikovurderes fra og med 1.juli 2009. Videre at det fra samme tidspunkt etableres en autorisasjonsordning for internasjonale importører, eksportører, transportører og speditører. Nye regler om forhåndsvarsling innføres slik at dette er en frivillig ordning fram til 31.desember 2010.
Norges deltakelse
Tollovgivningen i Norge har det til felles med tollunionens regler at begge i stor grad er bestemt av multilaterale avtaler. WTO-avtalens bestemmelser om toll og vareførsel, sammen med enkelte instrumenter i FN-systemet, setter rammer for hvordan partenes toll- og vareførselslovgivning skal utformes. I stor grad vil derfor det materielle innholdet i henholdsvis EUs og Norges tollovgivning være sammenfallende. Dette utgangspunkt gjelder imidlertid ikke tollsatsene og beskyttelsesnivået. Her finnes det på enkelte områder betydelige forskjeller mellom Norge og EU, og dette har bakgrunn dels i ulikheter i toll- og handelspolitikken og dels i de avtaleforpliktelser som er inngått med tredjeland om tollnedtrappinger og tollpreferanser. Også på multilateralt plan (WTO) vil det være forskjeller mellom Norges og EUs innrømmelser.
Når det gjelder EUs nye sikkerhetsregler, kunne disse innebære et potensielt hinder for flyten av varer mellom Norge og EU. Om lag 75 prosent av all norsk import og eksport går til og fra EU. Etter initiativ fra Regjeringen ble det enighet om å åpne forhandlinger med Kommisjonen våren 2008. Avtaleresultatet innebærer at import og eksport mellom Norge og EU blant annet er unntatt fra forhåndsvarsling, ved at Norge etablerte samme type forhåndsvarsling, regime for autorisering og risikovurderinger som EU-landene når det gjelder import og eksport til øvrige tredjeland.
Stortinget vedtok de nødvendige endringer av tolloven, og godkjente 15.juni 2009 resultatet av forhandlingene med EU. Rådet fattet 25. juni 2009 vedtak om endringer innarbeidet i EØS-regelverket. Den endelige godkjenning og formalisering av avtalen mellom Norge og EU ble gjort 30.juni 2009 ved skriftlig prosedyre i EØS-komiteen. Som i EU, gjennomføres de nye regler om forhåndsvarsel som en frivillig ordning til 31. desember 2010. Som følge av avtalen med EU om forhåndsvarsling, inviteres Norge som observatører i flere av komitologikomiteene under EUs tollsamarbeidsgruppe.
For mer informasjon kontakt finansråd med ansvar for skatte- og avgiftsområdet Tor Lande, tola@mfa.no, tlf. + 32 (0) 2 238 73 77
(Oppdatert desember 2010)