De siste 15-20 årene har landene i Europa, på frivillig basis og ved hjelp av EU, utviklet stadig tettere og mer systematisk samarbeid om flere og flere utdanningsspørsmål. Mange av utfordringene er naturlig nok de samme for alle og landene har nytte av å hente kunnskap, inspirasjon og framdrift fra det europeiske samarbeidet.
Yrkesutdanning og fagopplæring var nevnt som områder for felleskapsinnsats allerede i Romatraktaten (1958), men det var først i Maastrichttraktaten (1992) at EU fikk et rettslig grunnlag og mandat på utdanningsområdet. Lisboa-traktaten, som trådte i kraft 1. desember 2009, endrer ikke på dette rettslige grunnlaget og mandatet. Traktatens Del XII, artiklene 165 og 166 gir grunnlaget for EUs initiativer, aktiviteter, programmer, tiltak og anbefalinger på utdanningsområdet.
Medlemslandene har ansvar for å utforme egen utdanningspolitikk og egne utdannings- og opplæringssystemer, men EU skal bidra til utvikling av kvalitetsutdanning ved å oppfordre til samarbeid og støtte og supplementere landene ved behov. Videre slås det fast at EU kan vedta stimuleringstiltak, programmer og anbefalinger for landene, men at EU ikke kan harmonisere lovverk på utdanningsområdet.
Utdanning og livslang læring viktig for økonomisk vekst og sysselsetting
Utdanning kom høyere opp på den politiske agendaen i EU med Lisboa-strategien; EUs overordnede strategi for økonomisk vekst og sysselsetting (2000-2010). Hovedmålsettingen i dette reformprogrammet var å gjøre Europa til ”... verdens mest konkurransedyktige, kunnskapsbaserte økonomi innen 2010”. Utdanning står videre svært sentralt i EUs nye og overordnede tiårs strategi for intelligent, bærekraftig og inkluderende vekst – Europa 2020.
To av hovedmålene i denne nye strategien fram mot 2020 er utdanningsmål. EU skal blant annet redusere skolefrafallet til under 10 prosent og øke antallet unge som tar høyere utdanning til minst 40 prosent. Utdanning og livslang læring fremheves som svært viktig, ikke bare for individene, men også for demokrati, samfunnsutvikling, økonomisk vekst, velferd og sysselsetting i Europa. Mål om bedre og mer utdanning er ”opphøyet” til hovedmål for regjeringene i alle EU-landene.
EUs utdanningspolitiske samarbeid - arbeidsprogram
Under Lisboa-strategien vedtok EU-landene for første gang et felles arbeidsprogram for et utdanningspolitisk samarbeid. Samarbeidet drives framover ved hjelp av den såkalte åpne koordineringsmetoden(Open Method of Coordination - OMC). Dette innebærer strukturert samarbeid med enighet om felles overordnede mål, felles konkretisering av mål og prioriteringer, felles indikatorer og benchmarks som landene måles opp mot og sammenlignes på, nasjonale og felles rapporter som viser landenes innsats og resultater og som publiseres åpent, europeiske arbeidsgrupper på en rekke prioriterte tema og omfattende erfaringsutveksling (Peer Learning Activities).
På dette grunnlaget kan Europakommisjonen fremme forslag til programmer, tiltak og anbefalinger på utdanningsområdet. Forslagene behandles og vedtas av Rådet (Utdanningsrådet består av medlemslandenes utdanningsministre) og Europaparlamentet. EU-vedtakene på utdanningsområdet kan ikke være lovverk; det sterkeste vedtaket på utdanningsområdet er en anbefaling (Recommendation). Anbefalinger og tiltak som det er enighet om kan deretter følges opp gjennom det løpende samarbeidet.
EU-samarbeid på utdanningsområdet
EU har utviklet samarbeid både om fagopplæring, yrkesutdanning og høyere utdanning. Etter hvert omfatter samarbeidet også voksenopplæring, skole og førskole.
• København-prosessen er en samarbeidsprosess for modernisering av yrkes- og fagopplæringene i Europa. Arbeidet ble initiert under det danske formannskap i 2002 og følges opp av utdanningsministermøtet hvert andre år. I 2010 ble landene enige om videreføring av prosessen fram mot 2020. Norge har deltatt i arbeidet siden starten.
• Under tittelen ”Youth on the Move” lanserte EU i 2010 en ungdomspakke med et spekter av tiltak og ordninger for å hjelpe ungdom i Europa med utdanning og arbeid. Det er nesten 100 millioner unge (15-30 år) i EU- omtrent en fjerdedel av befolkningen. For mange unge slutter skolen for tidlig, for mange har dårlige leseferdigheter og for få tar høyere utdanning. Ungdomsarbeidsledigheten i EU er for høy. EU vil blant annet støtte landenes arbeid med å utvikle systemer for livslang læring og modernisering av både yrkesutdanning og høyere utdanning. Situasjonen for de unge på arbeidsmarkedet skal forbedres og entreprenørskap oppmuntres. Arbeid for å fjerne hindringer for studie- og arbeidsmobilitet mellom landene er viktig.
• Kamp mot skolefrafall står høyt på agendaen i både EU og Norge. EU bruker betegnelsen ”Early school leavers” (ESL) og definerer dette som unge mellom 18 og24 som kun har grunnskole eller mindre og som ikke er i utdanning eller opplæring. I 2010 var det seks millioner unge i Europa i denne kategorien. De deltar mindre i samfunnslivet og har større risiko for arbeidsledighet, fattigdom og sosial utstøting. Manglende utdanning og kvalifikasjoner påvirker inntekt, velferd og helse. Skolefrafall har store samfunnsmessige kostnader og hemmer økonomisk og sosial utvikling i Europa.
• EU vil fremme fri flyt av kompetanse gjennom bedre systemer for beskrivelser, sammenlignbarhet og godkjenning av vitnemål og alle typer kvalifikasjoner og kunnskap. Innen 2012 tar landene i bruk det europeiske kvalifikasjonsrammeverket (European Qualifications Framework - EQF), for beskrivelser av kvalifikasjoner på alle nivå.
• EU fremmet i 2011 forslag om tettere samarbeid om kvalitetsutvikling av førskole og barnehage. Hovedbudskapet til medlemslandene er at investeringer i førskole og barnehage lønner seg stort og på alle måter, at landene kan dra nytte av mer systematisk EU-samarbeid og erfaringsutveksling på området og at tidlig innsats for barn før de begynner på skolen vil bidra til at landene også når andre mål, for eksempel det viktige målet om å redusere skolefrafall. Norge deltar fra 2012 i en europeisk ekspertgruppe som skal drive samarbeidet på dette området framover.
• EU la i 2011 fram en ny melding om modernisering av høyere utdanning i Europa og følger opp tidligere meldinger på dette området. Stikkord er større og bredere rekruttering til høyere utdanning, bedre kvalitet og relevans, mer mobilitet av lærere og studenter, utvikling av ”kunnskapstriangelet” med kobling og partnerskap mellom høyere utdanning, forskning og næringsliv og bedre styring og finansiering av høyere utdanning. Det arbeides eksempelvis med å utvikle et europeisk rankingsystem for høyere utdanningsinstitusjoner og ”europeiske studielån” i form av lånegarantiordninger for studenter.
EU ønsker å fjerne hindringer for fri bevegelse av arbeidskraft ved å modernisere, forenkle og revidere lovverket for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner i løpet av 2012. Forslag til revisjon av lovverket ble lagt fram i desember 2011. Gjeldende direktiv (2005/36/EC) om gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner omfatter regulerte yrker på mange samfunnsområder i EU/EØS-landene (ca. 800 yrkesgrupper / 4600 yrker).
Direktivet gjelder retten til å praktisere et regulert yrke i et annet land. For de sju yrkene lege, sykepleier, tannlege, veterinær, jordmor, farmasøyt og arkitekt er det etablert en særskilt automatisk godkjenningsordning. Direktivet gjelder alle EU/EØS-statsborgere som ønsker å praktisere et regulert yrke i et annet EU/EØS-land. Godkjenning av yrkeskvalifikasjoner forutsetter at personen som søker er fullt ut kvalifisert til å utøve yrket i sitt hjemland. I EU er ansvaret for direktivet plassert i Generaldirektoratet for det indre marked (DG Internal Market).
EUs utdanningsprogrammer – norsk deltakelse
Fra slutten av 1980-tallet har EU utviklet programmer for elev-, student- og lærerutveksling og for mange typer prosjektsamarbeid og nettverk mellom utdanningsinstitusjoner og organisasjoner i Europa. Etter hvert er programmene blitt mer og mer omfattende og dekker i dag stort sett alle typer aktiviteter på alle nivå på utdanningsområdet.
Gjennom EØS-avtalen deltar Norge i EU-programmer og aktiviteter på utdanningsområdet. Programmene gir mange muligheter og støtter prosjektsamarbeid og utveksling på alle nivå. Deltakelse i programmene innebærer også at Norge er representert i programkomiteer og arbeidsgrupper. Norge har fem stillinger for nasjonale eksperter som jobber med utdanningsspørsmål i Generaldirektoratet for utdanning, kultur og ungdom (DG Education and Culture – DG EaC).
Norske skoler, barnehager, universiteter og høyskoler, organisasjoner, elever, lærlinger, studenter og lærere deltar sammen med partnere fra europeiske land i alle aktiviteter og på alle nivå i EUs store utdanningsprogram, Programmet for livslang læring (LLP).
Norge deltar også i EU-programmet Erasmus Mundus som støtter samarbeid og utveksling mellom høyere utdanningsinstitusjoner i Europa og tilsvarende institusjoner ellers i verden. I tillegg deltar Norge aktivt i EUs ungdomsprogram, Aktiv Ungdom.
De tidligere utdanningsprogrammene (etablert fra 1995); Sokrates (støtte til grunnutdanning, videregående skole, høyere utdanning og voksenopplæring) og Leonardo da Vinci (støtte til fagopplæring og yrkesutdanning) ble fra 2007 samlet under det nye Programmet for Livslang Læring. Programmet har en budsjettramme på nesten syv milliarder euro perioden 2007 – 2013 og inkluderer de enkelte sektorprogrammene som mange kjenner fra tidligere;
• Erasmus: Samarbeid i høyere utdanning
• Comenius: Samarbeid i barnehage, grunnskole og videregående skole
• Grundtvig: Samarbeid i voksenopplæring
• Leonardo da Vinci: Samarbeid i fagopplæring og yrkesutdanning
I tillegg støtter programmet for livslang læring en rekke horisontale aktiviteter og prosjekter innen områder som for eksempel språkundervisning og språklæring og IKT i utdanning.
SIU - Senter for internasjonalisering av utdanning, (www.siu.no) har nasjonalt ansvar for informasjon om og forvaltning av Norges deltakelse i EUs utdanningsprogrammer.
For mer informasjon kontakt utdanningsråd Ingveig Koht Astad. E-post: inga@mfa.no, tlf.: +32 (0) 2 238 74 74.
(Oppdatert desember 2011)