Politikkområder

Forskning og teknologi

Forskning og teknologi er EUs tredje største aktivitetsområde, etter landbruks- og regionalpolitikken. Som et ledd i styrkingen av Europas konkurranseevne, vil EUs rammeprogram for forskning og teknologi øke fra 5 milliarder euro i 2007 til nesten 10 milliarder euro i 2013. Samtidig oppfordres EUs medlemsland til å styrke den nasjonale forskningsinnsatsen.

05.09.2008 :: Bakgrunn og prioriteringer i EUs politikk
Det europeiske råd vedtok i Lisboa i 2000 en strategi for å gjøre EU til verdens mest konkurransedyktige og kunnskapsbaserte økonomi innen 2010. En betydelig satsing på utdanning, forskning og innovasjon er grunnleggende for å få dette til. På forskningsområdet er landene enige om behovet for både større investeringer i forskning i Europa (særlig fra næringslivet), og et mer effektivt og bedre organisert samarbeid mellom europeiske forskningsmiljøer. Det skal derfor bygges et europeisk forskningsområde, (European Research Area – ERA) et ”indre marked” for forskning som omfatter hele Europa. ERA skal også bidra til at medlemslandenes gjennomsnittlige forskningsinvesteringer skal nærme seg 3% av BNP innen 2010 (fastsatt på toppmøtet i Barcelona i 2002).

I 2007 presenterte Europakommisjonen en grønnbok om den videre utviklingen av ERA. Mange norsk organisasjoner deltok i konsultasjonene i kjøvannet av grønnboken og Kunnskapsdepartementet leverte sine synspunkter rett før årsskiftet. Kommisjonen vil i 2008 følge opp grønnboken med konkrete forslag på fem områder: fjerne hindringer for økt forskermobilitet, felles forskningsinfrastruktur, felles forskningsprogrammer landene i mellom, resultatoverføring og -rettigheter og internasjonalt samarbeid.

EUs forskningspolitiske komité CREST er et sentralt forum for diskusjon om og koordinering av europeisk forskningspolitikk. Komiteen har en viktig rådgivende funksjon overfor både Kommisjonen og Rådet. Gjennom den såkalte åpne koordineringsmetoden har den utarbeidet anbefalinger og vist til ”best practice” på en rekke områder, som bruk av skatteinsentiver i forskningsøyemed og synergi mellom EUs forskningsprogram og strukturfond.

EUs rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling er det viktigste bidrag til etableringen av et europeisk forskningsområde. Rammeprogrammet skal dekke hele spekteret fra grunnforskning til anvendt forskning, bidra til vitenskapelig og teknologisk fremragende forskning og til en bedre koordinering av europeisk forskning. EUs 7. rammeprogram (RP7) startet i 2007 og har et EU-budsjett på 50.5 milliarder euro for perioden 2007-2013. I tillegg kommer bidrag fra assossierte land.

EUs 7. rammeprogram består hovedsakelig av fire særprogrammer, med betegnelsene Samarbeid (felles forskningsprosjekter), Ideer (et europeiske grunnforskningsråd), Personer (mobiltetsstipend for forskere) og Kapasitet (spesielle tiltak for infrastruktur, regionalutvikling, SMB-støtte, lånefinansiering, forskningsformidling o.a).
7. rammeprogram vil også gi betydelig støtte til et antall felles teknologi-initiativer som springer ut av europeiske teknologplattformer, og noen utvalgte samarbeidsprogrammer mellom nasjonale forskningsprogrammer som bygger på erfaringene i de såkalte ERA-net.

Gjennom rammeprogrammet viderefører EU den finansielle støtte til COST (European Cooperation in the Field of Scientific and Technical Research). COST er et overnasjonalt forskningssamarbeid mellom i alt 34 europeiske land, og organiserer et stort antall vitenskapelige nettverk som gjør forskere i stand til å samarbeide innen et vidt spekter av forskningsaktiviteter.

Norges deltakelse
Norske forskningsmiljøer og bedrifter har gjennom EØS-avtalen deltatt på lik linje med institusjoner fra EUs medlemsland i EUs rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling siden 1994.

Omlag 75% av de totale norske kontingentinnbetalingene til EU-programmer går til rammeprogrammet for forskning og utvikling. I 2008 er den norske kontingenten til EUs 7. rammeprogram på om lag 1 milliard norske kroner, et beløp som vil stige til over 1.6 milliarder kroner i 2013. Norske organissjoner og forskere har hevdet seg bra i EU-forskning med deltakelse i over 800 EU-prosjekter under 6. rammeprogram (2003-2006). Mange store europeiske prosjekter ledes av norske forskningsinstitusjoner og bedrifter.

Det koordinerende ansvar for norsk deltakelse i EUs rammeprogram ligger i Kunnskapsdepartementet. I hver av forvaltningskomiteene for de ulike særprogrammene og temaene under rammeprogrammet vil Norge ha to delegater.

Norge har også utpekt nasjonale kontaktpersoner (NCP) som skal informere om de ulike programdelene og holde løpende kontakt med relevante norske miljøer. De nasjonale kontaktpersonene og mange av programdelegatene arbeider i Norges forskningsråd, som er gitt et spesielt ansvar for oppfølgingen av Norges deltakelse i EUs rammeprogram og COST-samarbeidet.

Nyheter og utlysninger knyttet til rammeprogrammet fins også på EUs forskningsportal CORDIS. Her fins det også opplysninger om EU-finansierte prosjekter.

Kontakt forskningsråd ved EU-delegasjonen, Tore Grønningsæter:
(Oppdatert januar 2008)

Send denne artikkelen til en venn  
Print version

Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora AaslandFoto: Fotografmester Arild Hjelm

Norge - delegasjonen til EU / / Contact information
© 2003/2007