A | A | A
Go to English site

Skal ikke se på alternativer til EØS-avtalen

Foto: Council of the European UnionUtenriksminster Jonas Gahr Støre besøkte nylig Brussel og deltok i det halvårlige møtet i EØS-rådet. Foto: Council of the European Union

20.11.2009 // EØS-avtalen har gitt oss forutsigbarhet, men gir oss også utfordringer. Det er blant annet derfor vi vil gjennomgå erfaringene med den. Men gjennomgangen skal ikke se på alternativer til EØS-avtalen. Det sa utenriksminister Jonas Gahr Støre i sin halvårige redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker for Stortinget denne uken.

Under tirsdagens redegjørelse i Stortinget understreket Støre at EØS-avtalen de siste femten årene har skapt forutsigbarhet i Norges forhold til EU.

- Det er denne forutsigbarheten – sikkerhet for at det vil utvises likebehandling – som er selve grunntanken bak EØS-avtalen. Samtidig må vi erkjenne at avtalen også gir oss utfordringer fordi den hele tiden utvides og utvikles i takt med utviklingen i EU, sa Støre.
Dette er noe av bakgrunnen for at regjeringen har besluttet å iverksette en grundig gjennomgang av erfaringene med EØS-avtalen og konsekvensene av avtalen på alle samfunnsområder. Som varslet i Soria Moria II vil regjeringen nedsette et forskningsbasert, bredt sammensatt offentlig utvalg som skal foreta gjennomgangen. 

- Vi trenger en faktabasert og nøktern virkelighetsbeskrivelse. Norges forhold til EU reiser verdispørsmål og gir også næring til interessekonflikter. En utredning vil ikke kunne løse slike motsetninger, men vil kunne bidra til å tydeliggjøre fakta og hva man er enig eller uenig om, sa Støre. Han understreket også at fokuset for denne utredningen ikke er å se på alternativer til EØS-avtalen.

 

Lisboa-traktaten

Om Lisboa-traktaten som ventes å tre i kraft i EU 1. desember, sa Støre at den ikke bare er viktig for EU, men også for Norge.

- Det som får mest direkte virkning for vårt forhold til EU er bortfallet av den såkalte søylestrukturen som til nå har vært førende på EØS-samarbeidets virkemåte. Det har for eksempel vært enkelt å vite om et direktiv er EØS-relevant om det fremmes gjennom indre marked-søylen. Et mål med bortfallet av søylestrukturen er å gjøre EUs politikk mer helhetlig og sektorovergripende. Dette kan i sin tur gjøre det mer krevende å bestemme om EU-saker er EØS- eller Schengen-relevante. Dersom EU-samarbeidet utenfor våre avtaler utvides, blir dessuten en relativt mindre del av EU-samarbeidet dekket av våre avtaler. Dette må vi med andre ord følge nøye, sa Støre.

 

Les Utenriksdepartementet og EU-delegasjonens vurdering av Lisboa-traktatens virkninger for Norge her.

 

EØS også uten Island

Island har søkt om EU-medlemskap og håper å starte forhandlinger tidlig i 2010. Støre understreket i sin redegjørelse at man fra norsk side legger til grunn at EØS-avtalen skal virke som i dag gjennom hele den islandske medlemskapsprosessen frem til avgjørelse ved en folkeavstemning. I tillegg legger både Island og EU-siden legger vekt på dette.

- Det er også regjeringens utgangspunkt at EØS-avtalen forblir grunnlaget for vårt forhold til EU, også dersom Island skulle gå fra Efta til EU. Avtalen er som kjent ikke avhengig av et bestemt antall medlemmer, sa Støre.

Dersom islandsk medlemskap blir en realitet vil Norge, Liechtenstein og EU måtte vurdere om en slik overgang kan nødvendiggjøre tekniske endringer i avtalens virkemåte.

 

Aktuelle EØS-saker

Støre tok også opp flere aktuelle EØS-saker i sin redegjørelse. Han omtalte blant annet postdirektivet, datalagringsdirektivet og forslaget til pasientrettighetsdirektiv. Her er det Støre sa om noen av de aktuelle sakene:

  • Postdirektivet – det tredje i rekken – innebærer åpning av postmarkedet ved at også postsendinger på under 50 gram skal konkurranseutsettes. Direktivet har gjennomføringsfrist i EU til 31. desember 2010, men med mulighet for 11 navngitte medlemsland til å utsette fristen med inntil to år. I Soria Moria II har regjeringen bestemt å utsette implementeringen av EUs tredje postdirektiv. Vi vil innhente kunnskap og utrede konsekvenser av en eventuell implementering av direktivet. I vurderingen av postdirektivet vil vi legge vekt på å kunne opprettholde likeverdige posttjenester i hele landet og på dagens servicenivå.
     
  • Datalagringsdirektivet skal harmonisere EU-landenes lovgivning knyttet til lagring av data framkommet ved bruk av elektronisk kommunikasjon. Hensikten er å gi justismyndighetene et verktøy for å etterforske kriminelle handlinger. Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU som en del av det indre marked og fristen for implementering av direktivet i EUs medlemsland gikk ut 15. september 2007, med unntak for internettdata hvor fristen var forlenget til mars 2009. Direktivet reiser også personvernspørsmål som må vurderes nøye. Regjeringen har som mål i løpet av første halvår 2010 å oppsummere på bakgrunn av pågående utredninger og deretter komme tilbake til Stortinget. Som kjent er det ulike syn på direktivet i regjeringen, og partienes tilnærming er trukket opp i regjeringens plattform.

  • EUs forslag til direktiv om pasientrettigheter har som formål å etablere et rammeverk for grensekryssende helsetjenester i EU. Dette gjøres for å sikre tilstrekkelig klarhet om rettigheter med henhold til refusjon av utgifter til helsetjenester mottatt i et annet EU-land samt iverksette nødvendige tiltak for at tjenester av høy kvalitet kan leveres sikkert og effektivt. Forslaget har vært igjennom første behandling i Europaparlamentet. Resultatet ble et kompromiss. Det er ventet at Rådets første behandling finner sted på helserådsmøtet i begynnelsen av desember 2009. Norge har allerede gjennomført deler av forslaget på bakgrunn av EF-domstolens rettspraksis knyttet til reglene om fri bevegelighet for tjenester.

  • Innenfor matområdet har det i løpet av det siste året oppstått betydelige forsinkelser når det gjelder ikrafttredelse av regelverk som er innlemmet i EØS-avtalen, herunder et omfattende regelverk om hygiene og kontroll. Dette skyldes forsinkelse på Island i forbindelse med behandling og vedtak av en ny islandsk matlov. Kommisjonen har også stanset innlemmelse av nytt regelverk i EØS-avtalen innenfor matområdet, noe som er meget uheldig. Vi har fått opplyst fra Island at denne saken gis høy prioritet, men tidsplan for behandling i Alltinget er fremdeles uklar selv om Island senest i går varslet snarlig vedtak.
     
  • EUs selforordning ble endelig vedtatt av Rådet den 27. juli. Fra norsk side anser vi ikke forordningen som EØS-relevant. Vedtaket innebærer et totalforbud mot omsetning av selprodukter, med noen få unntak. Kommisjonen skal før sommeren 2010 vedta såkalt gjennomføringsregelverk for disse unntakene, og vi vil gjøre det vi kan for å påvirke Kommisjonen og medlemslandene i denne prosessen. I lys av forordningen må vi imidlertid belage oss på at all norsk handel med selprodukter til EU blir forbudt.  Den 5. november anmodet Norge, på samme måte som Canada, om tvisteløsningskonsultasjoner med EU i WTO. Dette er det første skrittet i en tvisteløsningsprosess i WTO. Hvorvidt det er grunnlag for å gå videre med et tvisteløsningspanel, slik vi gjorde det med laksesaken, vil måtte vurderes i lys av utfallet av konsultasjonene. Vi holder nær kontakt med Canada i denne prosessen.
     
  • Jeg ønsker også å nevne utfordringene vi har hatt med hensyn til makrellfiske i EUs farvann. Med virkning fra 2. oktober har EU stengt sine farvann for makrellfiske for norske fartøy. Over 30 fartøy måtte på kort varsel avbryte fisket. Norge mener at stengingen er et klart brudd på den bilaterale avtalen mellom Norge og EU. Norge har protestert overfor Europakommisjonen, både skriftlig og muntlig, og har forhandlet med den i flere omganger uten å komme til enighet - hittil. Uenigheten med Kommisjonen gjelder tolkningen av Norges bilaterale avtale med EU. Spørsmålet om gjensidig soneadgang vil bli drøftet under de bilaterale fiskeriforhandlingene.  Disse forhandlingene, som begynte denne uken, gjelder imidlertid kvoteavtalen for neste år, og vil ikke kunne løse det akutte problemet som nå er oppstått for de norske makrellfiskerne.

I redegjørelsen understreket Støre at kjernen i regjeringens europapolitikk er å ivareta norske interesser og verdier, og at europapolitikken er en klar prioritert oppgave i regjeringen og Utenriksdepartementets arbeid. Stortingsmelding 23 om gjennomføringen av europapolitikken fra juni 2006 er fortsatt redskapet i regjeringens europapolitikk. Regjeringen foretar nå en oppdatering av meldingen i lys av de siste års erfaringer.

 

Les hele utenriksministerens redegjørelse her.

 

 

 

 

 

 


Del på nettet   |   print