A | A | A
Go to English site

Norsk stemme i European Voice

Sist oppdatert: 23.03.2009 // Norske medier bør dekke andre saker enn tjenestedirektivet, mener Brussel-journalist Jarle Hetland. I EU-avisen European Voice skriver nordmannen mye om laks – og litt om olje.

Jarle Hetland er norsk journalist i EU-avisen European Voice. Foto: Anders Berg-Hansen

Brussel er journalistenes lekeplass. Det sies at man finner verdens tetteste konsentrasjon av pressefolk nettopp her i EU-hovedstaden. I mylderet finner vi Sandnes-mannen Jarle Hetland (32).

– På rådsmøtene kan det være over 2000 pressefolk under samme tak. Det kan være veldig spennende eller veldig kjedelig å være til stede. For oss i European Voice er det ofte krevende. Politikerne prioriterer alltid de store, statlige mediene fra sine egne land og lekker alltid til «sine» journalister for å fremme egne nasjonale interesser, forklarer Hetland.

European Voice er en liten, Brussel-basert avis med EU-fokus, under eierskap av anerkjente The Economist. Hetland har vært redigerer og skribent i avisen siden 2004. Han mener nordmenn har mistet interessen for EU de siste årene.

– Akkurat nå skrives det kun om tjenestedirektivet. Norske medier burde kikke mer på andre saker. For eksempel jobber EU mye med miljø og er pådriver for å redusere klimautslippene. På dette området finnes store motsetninger mellom industri og miljøvern. Jeg tror Norge hadde hatt en rolle å spille på miljøsiden, sier Hetland.

På hjemmebesøk tenker han at små saker – som at en norsk minister er på Brussel-besøk – får ufortjent mye fokus på bekostning av de store trekkene i europeisk politikk.

– Flere nordmenn burde lese European Voice, slår journalisten fast.

Vennskap blant journalistene
Selv om mediebransjen er stadig mer konkurranseutsatt og jakten på de store oppslagene fører til skarp kniving mellom journalistene, er det god stemning blant pressefolkene i Brussel. Mange medier er samlet i bygget for internasjonal presse, Residence Palace, sentralt plassert mellom EU-institusjonene.

– Her er det alltid kameratskap. Hvis jeg lurer på noe om spansk politikk, går jeg til El Pais nede i gangen. Og har jeg spørsmål om Italia, rusler jeg bort til italienerne. De norske journalistene snakker også seg imellom, selv om de er konkurrenter.

De 25 ansatte i European Voice kommer fra ni ulike nasjoner. Siden Hetland er norsk, får han ofte ansvar for å skrive om saker som angår Norge. Det handler stort sett om fisk og energi.

I forrige uke hadde avisen et spesialnummer om EFTA. Utgivelsen var ikke Hetlands forslag, men som EFTA-borger fikk han ansvaret for å skrive hele bilaget.

– Jeg tror det er viktig å skrive om EFTA for å minne om at ikke alle har et ønske om å bli med i EU, slik EU selv gir inntrykk av.

Fra «nei» til «positivt skeptisk»
Det var ingen selvfølge at Jarle Hetland skulle slå seg ned i EUs hjerte. En studietur til Brussel på videregående endret hans syn på det han trodde var en grå masse av kontorbygninger.

– Berlaymont-bygget var stengt på grunn av asbestspredning, og jeg hadde akkurat stemt nei til EU. Men vi fikk en veldig fin omvisning av Pål Jacob Jacobsen fra Stavanger-kontoret, og jeg forsto at Brussel hadde mer å by på enn hva avisene i Norge ga inntrykk av. Dessuten har jeg alltid vært interessert i alle former for utenrikspolitikk, forteller Hetland.

Nå har han forresten dreid fra å være EU-motstander til å være «positivt skeptisk».

– Jeg ser at det har skjedd mye siden forrige folkeavstemning. Det har også skjedd mye de siste fire årene, mens jeg har jobbet her og EU har fått 12 nye medlemsland. Jeg ser dessuten at man ikke kan forandre noe utenfra, sier Hetland.

Med irsk far og treårig journalistutdanning fra Southampton ble det aldri noen særlig utfordring for nordmannen å skrive artikler på engelsk. I England hadde studenten Hetland praksis hos The Guardian og The Independent on Sunday. Deretter jobbet han i det som kan kalles det britiske svaret på Nationen, Farmers Guardian, en avis med spesielt fokus på distrikts- og jordbrukspolitikk. I Norge ville ikke avisene ha ham.

– Det var hell i uhell at jeg ikke fikk jobb i Norge, sier han nå.


Kilde: Anders Berg-Hansen   |   Del på nettet   |   print