A | A | A
Go to English site

Utdanningssaker på toppmøtet

Utdanningsråden oppsummerer i denne rapporten utdanningsdelene av Kommisjonens nøkkelbudskap til vårtoppmøtet i mars, samt statusrapporten for Lisboa-prosessen.



En av vårens viktige begivenheter for EU blir vårens toppmøte for stats- og regjeringssjefene - det såkalte Spring Council. Det jobbes nå på mange hold med forberedelser til dette møtet, så også på utdanningsområdet. Foto: Kommisjonen.

Denne rapporten oppsummerer hovedbudskapet i to dokumenter. Det ene er utkast til "key messages to the Spring European Council in the field of Education and Training". Det andre er den delen av Kommisjonens rapport om status for Lisboa-prosessen som omhandler bl.a. utdanning (1 av i alt 4 deler). Det er verdt å merke seg at dette til dels er dokumenter i endring, som nå vil bli diskutert i Rådets utdanningskomité, og etter hvert i rådsmøte for utdanningsministrene.
 
Framgangen i implementeringen av arbeidsprogrammet for Education 2010 og viktige prioriteringer fremover:

Det pekes på at det er gjort framgang på en rekke områder siden forrige rapport til vårtoppmøtet i mars 2006.
 
- Programmet for livslang læring for perioden 2007-2013 er nå vedtatt og igangsatt fra 1. januar
 
- Med rådskonklusjonene fra november 2006 og Helsinki-kommunikeet fra desember, har en identifisert viktige utfordringer og trukket opp linjene for det videre arbeidet for å utvikle yrkesopplæringsfeltet, herunder utvikling av et europeisk poengsystem for yrkesopplæring, ECVET
 
- En har i løpet av fjoråret kommet et godt stykke vei i etableringen av et europeisk rammeverk for kvalifikasjoner (EQF).
 
- En har kommet videre i arbeidet med å utvikle en europeisk indikator for språkferdigheter. Målet er at denne etter hvert skal gi medlemsstatene pålitelige data om borgernes ferdigheter i fremmedspråk. Som et lite apropos kan nevnes at en av de norske nasjonale ekspertene i DG EaC Øyvind Bjerkestrand er sentral i dette arbeidet.
 
- Det ble i fjor vedtatt en Anbefaling om grunnleggende ferdigheter for livslang læring (Recommandation on key competences for lifelong learning). Dessuten har en vedtatt Det europeisk kvalitetscharteret for mobilitet (European Quality Charter for Mobility).
 
- Rådsmøtet i november vedtok konklusjoner i tilknytning til Kommisjonens melding om Effektivitet og likeverd i utdanning.
 
- De nasjonale reformprogrammene som utarbeides i medlemslandene viser tydelig at utdanning har fått en sentral rolle.
 

Punktene overfor er kjent fra tidligere. Når det gjelder anbefalinger om fremtidige prioriteringer fremholdes følgende:
 
 - Medlemsstatene bør trappe opp sitt arbeid med å utvikle og implementere nasjonale strategier for livslang læring. Her har fremgangen vært svak i de aller fleste medlemsland.
 
- Kunnskapsbasert politikkutforming er en forutsetning for bedre kvalitet i utdanningssystemene. Særlig bør en rette oppmerksomhet mot pre-primary education, voksenopplæring, yrkesopplæring og livslang læring.
 
- Medlemslandene må utnytte mulighetene som ligger i det nye programmet for livslang læring.
 
- Yrkesopplæring og høyere utdanning må moderniseres og styrkes. Når det gjelder høyere utdanning vises det bl.a. til pågående reformarbeid. Her bør en særlig holde oppmerksomhet på spørsmål rundt styring og ledelse, finansieringsmodeller og hvordan en sikrer båndene til nærings- og arbeidsliv. Når det gjelder yrkesopplæring vises det til Helsinki-kommunikeet.

 
Kommisjonens statusrapport om Lisboa - hvordan står det til på utdanningsområdet

Rapporten peker på at selv om det har vært en positiv utvikling på flere områder, blant annet mer moderne lovverk, nye læreplaner og mer fleksible utdanningsveier, er det mye som gjenstår dersom målene som er satt skal nås.
 
Allerede på vårmøtet i 2004 ga medlemslandene uttrykk for en ambisjon om å ha på plass en fullstendig og sammenhengende nasjonal strategi for livslang læring innen 2006. Som nevnt ovenfor er det bare et fåtall av medlemslandene som har rapportert at de har dette på plass.
 
Når det gjelder ambisjonen om at det innen 2010 skal være maksimalt 10 prosent frafall fra utdanning blant unge i aldersgruppen 18-24 år, er framgangen så langt svak. I 2006 var det 6 millioner unge i denne gruppen. Det betyr at andelen har gått fra 15,6 til 15,1 prosent i perioden 2004-2006. Andelen er signifikant høyere for gutter enn for jenter (17,3 mot 13,1 prosent). I flere land - deriblant flere av de nordiske - synes det faktisk å ha vært en økning i frafallet.
 
Andelen unge i gruppen 20-24 år som har fullført videregående utdanning har siden 2000 ligget rundt 77 prosent (74 prosent for menn og 79 prosent for kvinner). I forbindelse med Lisboa-prosessen ble det satt et mål om at innen 2010 skulle minst 85 prosent av denne aldersgruppen ha fullført videregående utdanning. Bortsett fra medlemslandene som utgangspunktet lå dårlig an (Malta og Portugal), er det liten fremgang å spore her. Også her har enkelte medlemsland en negativ trend.
 
Målet om at 12,5 prosent av voksne skal delta i opplæringstiltak innen 2010 synes også lite realistisk med dagens fremgang. Selv om det totalt sett var en liten økning fra 9,9 til 10,2 prosent fra 2004 til 2005, var det bare 5 medlemsland som kunne vise til økning av særlig betydning. Situasjonen er særlig bekymringsfull i Sør-Europa og i de fleste av de nye medlemslandene hvor andelen er nær halvparten av gjennomsnittet (5,5 prosent) for EU-15. Det er også grunn til å merke seg at andelen eldre arbeidstakere som deltar i slike aktiviteter synes å være særlig lav i alle medlemsland.
 
Selv om mange land har gitt uttrykk for en ambisjon om å øke investeringene i humankapitalen, er det vanskelig å finne mer håndfaste uttrykk for en faktisk eller planlagt økning i investeringer i utdanning. Betydningen av private investeringer, det være seg fra næringsliv eller enkeltpersoner, synes fortsatt ikke å ha nok oppmerksomhet.
 
På den positive siden synes stadig flere medlemsland å være opptatt av å styrke utdanningenes relevans i arbeidsmarkedet. I en rekke land er det positive tegn når det gjelder modernisering og oppgradering av yrkesopplæringen. Men også her går reformarbeidet sent i flere land.
 
Norge er ikke spesifikt omtalt i rapporten som er referert ovenfor.

 


Kilde: Bjørn Tore Kjellemo   |   Del på nettet   |   print