A | A | A
Go to English site

Rådsmøte for utdanning, kultur og ungdom

Kvalitet i lærerutdanningen er blant temaene på rådsmøtet for utdannings-, kultur og ungdomssaker i Brussel denne uken. En rekke saker står på dagsorden, utdanningsråden går gjennom utdanningsfeltet i denne rapporten.

Det er rådsmøte for utdannings-, kultur og ungdomssaker her i Brussel 15. og 16. november. Denne rapporten fokuserer på utdanningsområdet:

  • Europeisk kvalifikasjonsrammeverk (EQF) - politisk enighet
  • Rådskonklusjoner angående kvalitet i lærerutdanningen - vedtakelse
  • Rådsresolusjon om utdanning som en nøkkelfaktor i Lisboastrategien - vedtakelse
  • Rådsresolusjon om nye ferdigheter for nye jobber - vedtakelse
  • Mot et flerspråklig Europa - presentasjon av Kommisjonens arbeidsdokument og meningsutveksling
  • Forslag om etablering av annen fase av Erasmus Mundus - foreløpig politisk enighet
  • Rådsresolusjon om modernisering av universitetene - meningsutveksling
  • Studenters mobilitet - Erasmus og den sosiale dimensjonen - meningsutveksling

Europeisk kvalifikasjonsrammeverk
Som jeg har orientert om tidligere, har en her kommet til enighet, og siste avstemning i Europaparlamentet var i slutten av oktober. Det som gjenstår nå er en mer detaljert teknisk gjennomgang av teksten og oversettelse. Den formelle beslutning i Rådet vil bli tatt som en såkalt A-sak (uten diskusjon) senere i november eller desember, slik at rekommandasjonen trer i kraft ut på nyåret. Grunnen til at den er satt opp som en sak på dette rådsmøtet er, etter hva jeg har forstått, et ønske fra formannskapet om å markere at saken nå er i havn.
 
Rådskonklusjoner angående kvalitet i lærerutdanningen - vedtak
Dette er en oppfølgning av Kommisjonens melding om kvalitet i lærerutdanning (Com 2007/392) som kom i august. I utkastet til konklusjoner er medlemlandene enige om, innen rammen av sitt nasjonale ansvar, i alt 9 mål de skal arbeide mot for å bedre lærerutdanningene.
 
Dette omfatter:

  1. Sikre at lærere har høyere utdanning, fagkunnskap og pedagogiske ferdigheter, adgang til karriereveiledning i starten, mentorordninger, og mulighet for etter og videreutdanning
  2. Arbeide for at lærere med ledelsesansvar har - i tillegg til faglige og pedagogiske kvalifikasjoner - mulighet for lederopplæring
  3. Arbeide for å sikre at grunnleggende lærerutdanning, tidlig karrierestøtte osv er koordinert, sammenhengende, kvalitetssikret og har nødvendige ressurser
  4. Overveie å heve kvalifikasjonskravene hos lærere (dette relaterer seg nok til lengden på lærerutdanning i ulike land, hvor flere mener den bør være på minimum 5 år)
  5. Oppmuntre til tettere partnerskap mellom skoler og lærerutdannigsinstitusjoner og sikre sistevntes kvalitet og relevans
  6. Gjennom utdanning m.v. sikre at lærerne har kompetanse som gjør i stand til å undervise i tverrgående emner (bl.a. Key competences), skape attraktive skolemiljøer, undervise effektivt i grupper som har elever med ulike forutsetning og bakgrunn, samarbeide med kolleger og andre, delta i utviklingen av skolen, utvikle ny viten og være innovative, gjøre bruk av IKT, bli autonome i sin egen profesjonelle utvikling
  7. Sørge for passende støtte til lærerutdanningsinstitusjoner og lærerutdannere for at disse skal kunne utvikle innovative svar på nye behov
  8. Støtte mobilitetsprogram for lærere, studenter og lærerutdannere
  9. Ta skritt for å gjøre læreryrket et mer attraktivt karrierevalg

Rådskonklusjonene ber videre landene fortsette samarbeidet innen rammene av Education and Training 2010 og den åpne koordineringsmetoden, samt bruke tilgjengelige felleseuropeiske verktøy som 7. rammeprogram, LLP osv. 
 
Rådsresolusjon om utdanning som nøkkelfaktor i Lisboastrategien - vedtak
Denne saken har, så vidt jeg har forstått, kommet etter initiativ fra det portugisiske formannskapet. Det jobbes nå med en revisjon av de overordnede retningslinjene for Lisboastrategien (Integrated Guidelines) og med denne resolusjonen må vel nærmest sees som et innspill for at utdanning skal få en enda tydeligere plass i de reviderte retningslinjene.
 
I resolusjonen inviteres medlemslandene og Kommisjonen til å:
1) understreke betydningen av utdanning i den overordnede Lisboastrategi og særlig i de delene av de integrerte retningslinjene som omhandler konkurransedyktighet og arbeidsliv,
2) framheve utdanningens betydning ikke bare for sysselsetting, konkurransedyktighet og innovasjon, men også for sosial utjevning, aktivt medborgerskap og enkeltmennesker,
3) sikre at utdanningspolitikken er tilpasset andre områder som forskning, næringsliv og innovasjon, informasjonssamfunnet, arbeidsliv og sysselsetting, sosialpolitikk m.v. og styrke samarbeidet mellom Rådet på utdanningsområdet og andre rådskonstellasjoner,
4) bidra til at Rådet på utdanningsområdet styrker sin strategiske rolle i den åpne koordineringsmetoden ved resultatene tas inn i politikkutvikling både på nasjonalt og europeisk nivå og
5) sikre klare forbindelser mellom arbeidsprogrammet Education and Training 2010 og de integrerte retningslinjene for vekst og sysselsetting (Lisboastrategien) samtidig som at organiseringen av samarbeidet mellom medlemlandene og Kommisjonen styrkes, og til sist å reflektere rundt de hovedprioriteringer som bør ligge i arbeidsprogrammet etter 2010.
 
Resolusjon om nye ferdigheter for nye jobber - vedtak
Også dette forslaget til resolusjon er nært knyttet til Lisboastrategien og særlig de av de integrerte retningslinjene i dette arbeidet som omhandler arbeidsmarkedet og sysselsetting og behovet for tilpasse utdanning til framtidens arbeidsmarked. Så langt jeg har forstått har Maria João Rodrigues fra Portugal, som har vært sentral i utviklingen av Lisboaagendaen fra starten av og som nå er spesialrådgiver for det portugisiske formannskapet, vært aktivt inne i utarbeidelsen av dette resolusjonsforslaget. I tidlige utkast hadde forslaget til resolusjon en relativt detaljert tekst når det gjaldt etableringen av såkalte "European Human Resources Panels"  innen ulike sektorer som skulle analysere framtidige arbeidsmarkedsbehov. Dette er blitt noe mer generelt beskrevet i det utkast som nå foreligger.
 
Resolusjonen inviterer medlemslandene og Kommisjonen til å a) forberede folk for nye jobber i kunnskapssamfunnet gjennom særlig å øke det generelle kompetansenivået i befolkningen, oppmuntre til etter og videreutdanning, fremme fremdragende ferdigheter i FOU og innovasjon, sette i verk tiltak for å identifisere framtidige behov og fylle disse, gi arbeidssøkende rådgiving og veiledning og identifisere kompetansebehov og å spre informasjon om framtidens kompetansebehov, b) fortsette arbeidet med anerkjennelse av læringsutbytte og gjennomsiktighet i kvalifikasjoner, særlig gjennom videre arbeid med EQF, ECTS og ECVET og videreutvikling av Europass, c) adressere spørsmål om finansiering og kvalitet bl.a. gjennom bruk av ulike europeisk fond, LLP, 7.  rammeprogram osv. samt implementering av kvalitetssikringsprinsipper som utvikles gjennom felles europeiske referanseverktøy.
 
Det som kanskje særlig er grunn til å merke seg er imidlertid den særlig henstillingen til Kommisjonen om å analysere behovet for ytterligere rådgivningsmekanismer for å styrke evnen til å identifisere nye typer jobber og ferdighetsbehov på europeisk nivå. Slike bør basere seg på eksisterende sektorkunnskap og prosjekter. Målet med slike mekanismer vil være å utvikle regelmessige fremtidsanalyser ("foresights") om ferdighetsbehov på mellomlang sikt og identifisere misforhold mellom eksisterende ferdigheter og behov på kort sikt.
 
I resolusjonen heter det at slike mekanismer bør bygge på ekspertise fra næringsliv, utdanning m.v. og eksisterende analyser av arbeidsmarkedet. Videre bes Kommisjonen om å styrke Cedefops Skillsnet som arbeider innen dette feltet, samt senere å rapportere om hvordan resolusjonen er fulgt opp.
 
Mot et flerspråklig Europa - meningsutveksling
Under dette punktet vil det altså ikke bli fattet noen formelle beslutninger. Istedet vil Kommisjonen rapportere om implentering av handlingsplanen for fremmedspråkopplæring og språklig mangfold. Deretter vil det bli en meningsutveksling hvor formannskapet har stilt opp 3 spørsmål til ministerne. De ber her ministerne reflektere over hvilke viktigste utfordringer en står overfor på dette området de neste 3 til 5 årene, hvilke tiltak en ser for seg for å møte disse utfordringene og hvordan EU best mulig kan støtte medlemslandene på dette området.
 
Andre fase av Erasmus Mundusprogrammet - foreløpig politisk enighet
Som jeg har rapportert hjem om tidligere, la Kommisjonen i august i år fram et forslag om Erasmus Mundus II som skal løpe fra 1. jan 2009 til 31. des 2013 og erstatte dagens Erasmus Mundusprogram som utløper 31. des. 2008. Forslaget viderefører hovedtrekkene i dagens program, som er en suksess. De viktigste endringene er at en foreslår å inkludere doktorgradsnivået, slik at vi vil kunne få felles Erasmus Mundus PhD grader, inkludere samarbeid med tredjelandsinstitusjoner finansiert over EUs bistandsprogrammer og en forenkling av administrative prosedyrer.
 
En vil på dette møtet komme til en foreløpig politisk enighet (general approach) som forhåpentligvis kan legge til rette for endelig vedtak etter første gangsbehandling i Europaparlamentet. Så langt jeg har kunnet bringe på det rene, er det enighet mellom landene på alle punkter unntaken visse sider av de administrative prosedyrene. For det første er det et spørsmål om hvilke komitologikomiteer en skal ha. Siden programmet vil hente midler fra ulike deler av EUs budsjett, ender en muligens opp med flere komiteer for de ulike aktivitetene under programmet, noe som vil kunne by på koordineringsutfordringer. Det har også vært en viss uenighet mellom landene når det gjelder Kommisjonens forslag om at beslutning om konkrete tildelinger nå skal tas av Kommisjonen selv og ikke av komiteen. En er nå i ferd med å finne fram til kompromisser, som forhåpentligvis er på plass før ministerne møtes.
 
Rådsresolusjon om modernisering av universitetene - utveksling av synspunkter
Denne rådsresolusjonen er, som dere vil se av vedlagte, stort sett ferdigforhandlet og klar til vedtakelse. Ansvarlig portugisisk minister er imidlertid også minister for forskning, og i og med at denne resolusjonen også har stor grad av relevans for forskningsområdet, vil den etter planen bli formelt vedtatt på konkurranseevnerådsmøte (for forskningsministre) 23. november.
 
Resolusjonen er bl.a. en oppfølgning av Kommisjonens melding Com 2006/208 om modernisering av universitetene som kom i fjor sommer. Dette var også tema for et møte i Lisboa 6 november hvor ekspedisjonssjef Toril Johanson fra Kunnskapsdepartementet deltok. I motsetning til Com 2006/208, som klart definerer universiteter som alle høyere utdanningsinstitusjoner uavhengig av hva de kalles i det enkelte medlemsland, er denne resolusjonen tilsynelatende noe mer ustø i terminologien. Innledningsvis brukes uttrykket universiteter, men lengre ut i teksten går en over til å kalle det "høyere utdanningsinstitusjoner".
 
Resolusjonen oppfordrer medlemslandene til:

  • Stimulere og styrke institusjoner og nettverk i verdensklasse som kan konkurrere internasjonalt og tiltrekke seg de fremste talenter
  • Iverksette tiltak for internasjonalisering gjennom internasjonale evalueringer, samarbeid om fellesgrader og anerkjennelse av akademiske kvalifikasjoner
  • Iverksette tiltak for å modernisere institusjonene mth. autonomi, ansvar, ledelse og administrasjon og innovasjonsevne og evne til å modernisere curricula for bedre å møte arbeidsmarkedets og den enkeltes behov
  • Fremme institusjonenes bidrag til innovasjon, vekst og sysselsetting, så vel som til kultur, gjennom å oppmuntre til partnerskap med andre samfunnsaktører
  • Få på plass konkrete insentiver for å oppmuntre institusjonene til å åpne opp for ikke-tradisjonelle studenter og voksne og videreutvikle sin rolle i livslang læring
  • Utvikle bedre lærings- og forskningsmiljø for studenter og unge forskere gjennom mer prosjektbasert læring og involvering av studenter i forskning
  • Iverksette tiltak for å sikre at systemene fremmer bred og rettferdig deltakelse i mobilitetsordninger, slik høyere utdanning blir tilgjengelig for unge talenter uavhengig av kjønn, økonomisk status, sosial eller språklig bakgrunn, samt å utvide den sosiale dimensjonen i høyere utdanning - hvorav et tiltak vil kunne være å utvikle internasjonalt sammenliknbar data på området
  • Styrke attraktiviteten til europeisk høyere utdanning gjennom å oppmuntre institusjonene til aktivt å bruke samarbeids- og mobilitetsordninger - så som Erasmus Mundus
  • Bruke strukturfondene til å modernisere europeisk høyere utdanning

Resolusjonen anmoder videre Kommisjonen om å:

  • I samarbeid med medlemslandene og andre aktører å identifisere mulige tiltak for å møte de utfordringer og hindringer Europas universiteter står ovenfor
  • Underlette gjensidig læring innen rammen av Lisboastrategien og særlig innen Education and Training 2010 programmet og oppfølgningen av grønnboken om det europeiske forskningsområdet
  • Finne mulige tiltak for å fjerne hindringer for mobilitet for studenter og unge forskere, særlig når det gjelder gjensidig godkjenning, samt å fremme beste praksis på området
  • Overvåke og vurdere betydningen av: sosial bakgrunn for studentdeltakelse i sektorprogrammet Erasmus, dette programmets bidrag til modernisering av institusjonene, og Erasmus Mundus bidrag når det gjelder å fremme europeiske universiteter, samt å rapportere om dette innen medio 2008.

Studenters mobilitet - Erasmus og den sosiale dimensjonen - meningsutveksling
Under dette punktet vil det etter planen finne sted en meningsutveksling med basis i spørsmål utarbeidet av formannskapet. Formålet er å drøfte i hvilke grad sosio-økonomiske forhold innvirker på deltakelse i Erasmus mobilitetsopphold. Det pekes blant annet på at det foreligger analyser som viser at et flertall av Erasmusstudentenes har en bakgrunn hvor foreldrenes inntekter ligger på eller over gjennomsnittet i vedkommende land. Samt at 55% av studentene mener at Erasmusstipendet er utilstrekkelig for å dekke deres kostnader i tilknytning til mobilitetsopphold.
 
Debatten her må bl.a. sees i sammenheng med at en rekke land ikke tillater at studentene tar med nasjonal studiestøtte til studieopphold i annet medlemsland.
 
Avsluttende merknader
Som dere ser av ovennevnte, er det en ganske omfattende dagsorden for møtet denne gangen. En har derfor også satt av hele torsdag den 15. til diskusjoner på utdanningsområdet, mens 16. vil bli viet kultur og ungdomsområdet. Med et lite unntak for en mulig diskusjon omkring enkelte detaljer i forslaget til nytt Erasmus Mundusprogram, er det grunn til å tro at de saker som er satt opp blir vedtatt i tråd med forslagene som nå foreligger.
 
Det gjenstår å se hvilken betydning disse resolusjonenen og konklusjonene vil få.

Her kan du laste ned agendaen for møtet.

Her kan du laste ned bakgrunnsnotatet for møtet.


Kilde: Utdanningsråd Bjørn Tore Kjellemo   |   Del på nettet   |   print