A | A | A
Go to English site

Handelspolitikk

Sist oppdatert: 05.04.2011 // Norge er del av EUs indre marked. EØS er ikke en tollunion, og derfor faller handelspolitikk i forhold til tredjeland utenfor EØS-avtalen. Men for Norge har det vært viktig med tett kontakt med EU, som vår viktigste handelspartner, også i WTO-forhandlingene.

 

Norge har en liten og åpen økonomi som er svært avhengig av internasjonal handel. Import og eksport utgjør over halvparten av Norges bruttonasjonalprodukt (BNP).

Norge arbeider derfor for frihandel i de fleste forhold og er en av grunnleggerne av Verdens handelsorganisasjon WTO (GATT). Jordbruk utgjør imidlertid et unntak fra denne generelle regelen. På dette området er Norge i likhet med EU og en del andre land opptatt av langsiktige mål som krever en viss beskyttelse. Norge har tett dialog med EU om handelspolitikk for jordbruk i WTO.

Norges handel reguleres av en rekke avtaler, bland annet EØS-avtalen og WTO-avtalen. Disse avtalene bestemmer hvilke betingelser varen eller tjenesten kan selges under, for eksempel hvilke tollsatser og avgifter som inkluderes i prisen forbrukeren må betale.

En svært stor del av Norges utenrikshandel foregår med våre naboland i EU på grunnlag av EØS-avtalen. Norge er del av EUs indre marked, men EØS-avtalen oppretter ingen tollunion. Derfor faller handelspolitikk i forhold til tredjeland utenfor EØS-avtalen. Men for Norge har det vært viktig med tett kontakt med EU, som vår viktigste handelspartner. Gjennom EØS-deltagelsen er Norge med på mye av det økonomiske samarbeidet i EU. EØS-avtalen gir adgang til et marked med fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer. Ca. 70 prosent av Norges vareimport og 80 prosent av eksporten av varer skjer med EU-land.

Som handelspartner med EU er Norge jevnstor med Sveits og Japan, men ligger etter USA, Kina og Russland. Både Norge og EU har basert sin handelspolitikk på regler og avtaler utarbeidet i WTO. I forhold til EU er markedsadgang for fisk et viktig tema for Norge. Historisk har spørsmålet om anti-dumping og balanserende tiltak (anti-subsidie) også vært aktuelt. I tillegg kommer det ofte opp spørsmål i tilknytning til tollfrie kvoter og tekniske handelshindringer som følge av regelverk som gjennomføres på ulike måte i det indre marked.  

EUs relasjoner med tredjeland over hele verden har utviklet seg raskt, spesielt i form av ulike samarbeidsavtaler. Slike avtaler har EU inngått med for eksempel Middelhavsregionen, regionale grupper i Asia (ASEAN og ASEM) og Latin-Amerika. Forholdet til USA har blitt styrket gjennom etableringen av det Transatlantiske Økonomiske Partnerskap (TEP).

Sammen med Island, Liechtenstein og Sveits er Norge medlem i EFTA, det europeiske frihandelsforbund (European Free Trade Association). EFTA spiller en aktiv rolle i den daglige administrasjonen av EØS-avtalen og i utviklingen av handelsavtaler med tredjeland. Norge forhandler bilateralt og også igjennom EFTA med sikte på å inngå frihandelsavtaler med tredjeland. EFTAs handelsavtaler er et supplement til Norges internasjonale forpliktelser i WTO. EFTA og Norges nye handelsavtaler faller geografisk i stor grad sammen med EUs avtaler.

Ambassaderåd arbeider med EØS- avtalen og WTO, tlf +32 (0) 2 238 74 67.

Landbruksråd kan kontaktes ved spørsmål i forhold tilknyttet handel og landbruksvarer, tlf +32 (0) 2 238 74 49.

(Oppdatert januar 2011)


 


Del på nettet   |   print