A | A | A
Go to English site

Landbruk

Åker Foto: Flickr Creative CommonsFoto: Flickr Creative Commons

24.06.2010 // EUs felles landbrukspolitikk (CAP) ble etablert på 1950 tallet etter år med krig og ødeleggelser i Europa. Formålet var blant annet å øke produktiviteten i landbruket, sikre levestandarden for bøndene, stabilisere prisen på landbruksprodukter og sikre tilbudet av landbruksprodukter til fornuftige priser til forbrukerne.


Bakgrunn og prioriteringer i EUs politikk
På 1980 tallet opplevde EU store overproduksjonsproblemer for mange viktige landbruksprodukter. Den felle landbrukspolitikken (CAP) har senere gjennomgått flere reformer. Den mest omfattende endringen i CAP ble vedtatt i 2003 og igangsatt i 2005 og 2006. Hovedgrepet i reformen er en overgang fra produksjonsavhengige til produksjonsuavhengige tilskudd. Les mer om CAP her.

Det legges økt vekt på bygdeutvikling som en del av landbrukspolitikken i EU. I 2005 vedtok landbruksministrene et nytt regelverk for bygdeutvikling. Regelverket er en forenkling av tidligere regelverk på området. EU legger også opp til en overføring av midler fra markedsordninger og direkte støtte til bygdeutvikling (modulation).  Med bakgrunn i det nye regelverket og en felles strategi for bygdeutvikling utvikler medlemslandene nasjonale planer som danner grunnlaget for deres prioriteringer på området.

her.

Det legges økt vekt på bygdeutvikling som en del av landbrukspolitikken i EU. I 2005 vedtok landbruksministrene et nytt regelverk for bygdeutvikling. Regelverket er en forenkling av tidligere regelverk på området. EU legger også opp til en overføring av midler fra markedsordninger og direkte støtte til bygdeutvikling (modulation).  Med bakgrunn i det nye regelverket og en felles strategi for bygdeutvikling utvikler medlemslandene nasjonale planer som danner grunnlaget for deres prioriteringer på området.

Foto: Europakommisjonens Audiovisuelle Service

EUs landbrukspolitikk utgjør i dag om lag 40 % av fellesskapets budsjett. Denne andelen ventes å reduseres til ca 34 % ved utløpet perioden for langtidsbudsjettet i 2013.

EU har ingen felles skogpolitikk, men det finnes en felles skogstrategi. Støtte til ulike skogtiltak er innarbeidet i regelverket for bygdeutvikling. Skogpolitikken i medlemslandene blir også påvirket av miljø-, distriks-, energi- og næringspolitikken. I 2006 la Europakommisjonen fram et forslag til handlingsplan for skogsektoren. Samlet bidrar dette til et omfattende samarbeid på det skogpolitiske området i EU.

Norges deltakelse
Landbruk er ikke en del av EØS-avtalen, med unntak av veterinære saker. EFTA og EU har imidlertid inngått en bilateral avtale om handel med bearbeidede landbruksvarer (Protokoll 3) og Norge og EU har en bilateral avtale om handel med basis landbruksvarer (Artikkel 19) som begge er inkludert i EØS-avtalen.

Protokoll 3 omfatter tollsatser for bearbeidede landbruksprodukter på en måte som tar hensyn til prisforskjeller mellom EU, Norge og Island på basis landbruksprodukter. Nåværende avtale trådte i kraft i november 2004.

Artikkel 19 er en bilateral avtale om handel med basis landbruksvarer inngått mellom Norge og EU. Gjeldende avtale ble iverksatt i 2003. I henhold til avtalen skal partene møtes med to års mellomrom for å gjennomgå handelen med basis landbruksprodukter.

I tillegg til den direkte virkningen av handelsavtalene med EU er utviklingen i felleskapets landbrukspolitikk av indirekte betydning for norsk landbruk og næringsmiddelindustri.

Kontakt landbruksråd Bjørn Eidem ved EU-delegasjonen: , tlf +32 (0) 2 238 74 49.

(Oppdatert august 2009)


Del på nettet   |   print