A | A | A
Go to English site

Sikkerhetspolitikk

Foto: Foto: Forsvarets MediesenterDen norske fregatten KNM Fridtjof Nansen deltar i EUs antipirat-operasjon Atalanta utenfor kysten av Somalia. Foto: Foto: Forsvarets Mediesenter

24.06.2010 // EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk (ESDP) er et ledd i EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (FUSP), og omfatter sivil og militær krisehåndtering. Norge er ikke med i ESDP, men kan delta i EUs krisehåndteringsoppdrag. Norge inngikk i mars 2006, som eneste tredjeland, en samarbeidsavtale (Administrative Arrangement – AA) med EDA.

EUs prioriteringer
EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk (ESDP) er dels bygget på samarbeid med NATO, og dels på oppbygging av en selvstendig krisehåndteringsevne. EU-landene arbeider for å styrke de gjensidige forsvarsforpliktelsene og å oppnå en bedre samordning og utvikling av landenes militære ressurser. Motivasjonen bak utviklingen av ESDP, er at EU ønsker å være en aktør på globalt plan, også sikkerhetspolitisk. EUs manglende evne til å håndtere flere kriser på Balkan på 1990-tallet, gjorde at EU så det som nødvendig å bygge opp en egen kapasitet til å gjennomføre krisehåndteringsoperasjoner i land og regioner utenfor EU. Det kan for eksempel være humanitære operasjoner og fredsskapende operasjoner. Disse operasjonene kan gjennomføres både med sivile og militære midler.

Det er medlemslandene som frivillig stiller sivile og militære ressurser til EUs disposisjon. Medlemslandene har ikke avgitt suverenitet til EU-institusjonene, og hvert land har vetorett. Siden 1999 har Rådets generalsekretær også fungert som såkalt høyrepresentant for FUSP og herunder ESDP. Høyrepresentanten bistår det til enhver tid sittende formannskapslandet med utforming, forberedelse og gjennomføring av utenriks- og sikkerhetspolitikken. For tiden er det spanjolen Javier Solana som er generalsekretær og høyrepresentant (SG/HR). Solana utarbeidet i 2003 en Europeisk Sikkerhetsstrategi som er vedtatt av Rådet.

Les mer om krisehåndtering her.
Les mer om samarbeidet mellom EU og NATO her.

Norges deltakelse
Norge er ikke med i EU og dermed ikke med i ESDP, men bidrar til EUs krisehåndteringsevne. Norge støtter utviklingen av EUs sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeid fordi det vil styrke den samlede evnen til krisehåndtering. Norge ønsker å ha tette kontaktordninger og samarbeid med EU i sikkerhets- og forsvarspolitiske spørsmål og krisehåndtering, både for å bidra til EU-ledede operasjoner og for å få innsyn i og kunne innvirke påvirkningen av disse operasjonene.

I forbindelse med krisehåndteringsoperasjoner, holdes det regelmessige møter med deltakende land i og utenfor EU. Her vil land utenfor EU som stiller med ressurser, ha de samme rettighetene som EU-land i styringen av operasjoner. Dette gir et godt grunnlag for et løpende samarbeid både politisk og operasjonelt. Norge deltar for tiden i EUs sivile misjoner i Kosovo og Afghanistan, og vi har tilbudt å bidra med en fregatt i den militære operasjonen EU NAVFOR Somalia, operasjon Atalanta. Vi har tidligere deltatt i operasjoner i Bosnia og Makedonia.

Samarbeidsavtalen med European Defence Agency (EDA)
Norge inngikk i mars 2006, som eneste tredjeland, en samarbeidsavtale (Administrative Arrangement – AA) med EDA. Norge er stadig det eneste tredjelandet som har oppnådd samarbeidsavtale med forsvarsbyrået. Samarbeidsavtalen gir Norge anledning til å delta i EDAs prosjekter og programmer etter policyfasen (etablering av Ad Hoc Planning Group – AHPG eller kategori B- (villige nasjoner) prosjekter innenfor R&T). Avtalen gir ikke Norge anledning til å delta i EDAs beslutningsprosesser, men Norge kan inviteres til å delta som observatør på ad-hoc basis i styremøter (Steering Board). Norge har to årlige møter med EDA i konsultasjonskomiteen.

EDA ble etablert i 2004, og er et mellomstatlig byrå for utvikling og harmonisering av militære kapasiteter, materiellsamarbeid, forskning og teknologiutvikling, samt forsvarsindustri og markedsutvikling. EDA skal arbeide for å understøtte EUs sikkerhetspolitiske strategi og oppnå målsettingene i EUs Headline Goal 2010.
EDAs øverste sjef er HR/SG Javier Solana og EDAs styre består av de deltagende nasjoners forsvarsministere, men møtes også i andre konfigurasjoner (materielldirektører, forskningsdirektører og kapasitetsplanleggere).

EDAs arbeid er delt inn i fire hovedområder: 

Research and Technology Directorate
Norge deltar fremdeles i de forsknings- og teknologiprosjekter som tidligere sorterte under WEAO (Western European Armaments Organisation), men som nå er overført EDA. I tillegg deltar vi i nystartede ad hoc prosjekter innenfor R&T.

Dessuten deltar vi i Joint Investment Programme (JIP FP) innen styrkebeskyttelse som er det første fellesfinansierte programmet innen EDA. Norge bidrar med 1.5 millioner Euro fordelt over tre år. JIP FPs totale budsjett er på drøyt 50 millioner Euro (2007-09).

Siden høsten 2008 deltar Norge også i EDAs andre fellesprosjekt, ICET, Innovative Concepts and Emerging Technologies med 0,5 millioner Euro over to år. Totalrammen er her på 15 millioner Euro.

Capabilities Directorate
Byrået presenterte sommeren 08 en ESDP (European Security and Defence Policy) -kapabilitetsutviklingsplan (CDP), som skal være et verktøy for å sikre gjensidig transparens og synergi mellom medlemslandenes nasjonale investeringsplaner på lang- og mellomlang sikt. CDP er delt inn i fire ”strands”: A) oppfølgingen av Headline Goal 2010, B) fremtidige kapasitetsbehov, C) medlemsstaters forsvarsplaner og programmer og D) lessons learned. Fra norsk side følger man utviklingen i de 12 prioriterte prosjektene som er valgt ut fra CDPen.

Industry and Market Directorate
EDA etablerte et felles europeisk forsvarsmarked (European Defence Equipment Market – EDEM), gjennom etableringen av Code of Conduct on Defence Procurement i 2006. Code of Conduct er en adferdskodeks for materiellanskaffelser, et frivillig ikke-bindende mellomstatlig regime, med det formål å fremme konkurranse innenfor forsvarsmarkedet i Europa. Koden innebærer i hovedsak at forsvarsanskaffelser med en verdi på over € 1 mill. eller mer, og som faller inn under unntaksbestemmelsen i EF-traktatens artikkel 296, skal lyses ut for åpent anbud, med enkelte unntak. 25 av EDAs 26 medlemsnasjoner har signert koden. Grunnlaget for koden er nasjonenes ønske om et mer åpent og effektivt forsvarsmarked i Europa, slik at en konkurransedyktig forsvarsindustri kan opprettholdes. Koden er etterfulgt av en elektronisk portal for utlysning av alle nasjonale anskaffelser (Electronic Bulletin Board, (EBB)). Nylig lanserte EDA steg 2 av koden, hvor forsvarsindustrien kan lyse ut del-leveranser på nettportalen.

Norge er deltaker i dette regimet fra 1. oktober 2008. Fra 1. juli 2009 innlemmes også en Code of Conduct on Offset (gjenkjøp), innen dette regimet. Dette er et ”underregimet” for harmonisering av landenes gjenkjøpspraksis

Armaments Directorate
Det overordnede mål for direktoratet er å forsøke å harmonisere militære krav blant medlemsnasjonene og ”Armaments strategy” som ble lagt frem høsten 2008 skisserer hvordan dette skal gjøres fremover. Dette direktoratet har også ansvaret for flere av de store materiellprosjektene innen EU og EDA.

Ved EU-delegasjonen dekker forsvarsråd EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk (ESDP), innbefattet EDA (European Defence Agency), militær krisehåndtering, samarbeidet mellom EU og NATO og sivilt-militært samarbeid. Tlf: +32 (0) 2 238 74 52.

Assisterende forsvarsråd dekker EDA, innbefattet europeisk militært materiellsamarbeid, militært forsknings- og teknologisamarbeid, utviklingssamarbeid knyttet til militære kapasiteter, europeisk forsvarsindustri og det europeiske forsvarsmateriellmarkedet. Tlf: +32 (0) 2 238 74 86.

EU-delegasjonens militære rådgiver dekker EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk (ESDP), innbefattet EDA (European Defence Agency), militær krisehåndtering, samarbeidet mellom EU og NATO, sivilt-militært samarbeid.

(Oppdatert mars 2009)


Del på nettet   |   print