A | A | A
Go to English site

Arbeids- og sosialpolitikk

Sist oppdatert: 23.03.2009 // EØS-avtalens bestemmelser om fri bevegelighet av personer danner grunnlaget for et felles arbeidsmarked i EØS-området. Dette er utgangspunktet for Norges EØS-arbeid på arbeids- og sosialområdet. I tillegg er det i EØS-avtalen bestemmelser knyttet til bedring av arbeidstakernes leve- og arbeidsvilkår.

EUs samarbeid på arbeids- og sosialområdet
Saksfeltet omfatter bestemmelser og regelverk på arbeidsmiljø- og arbeidsrettsfeltet, i forhold til utlendingsloven, koordinering av trygdeytelser og ikke-diskriminering. EUs bestemmelser knyttet til det meste av dette er bindene for Norge når de innlemmes i EØS-avtalen. De må følges opp og iverksettes gjennom norsk lov og forskriftsarbeid.

Store deler av arbeids- og sosialområdet er ikke gjenstand for fellesskapslovgiving i EU-landene og er dermed ikke en del av EØS-avtalen. Det gjelder arbeidsmarkedspolitikk, pensjons- og trygdepolitikk, sosialpolitikk og integreringspolitikk. Andre virkemidler benyttes i EU-landene på disse områdene ved at de blir enige om mål, trekker opp retningslinjer, rapporterer om resultater eller utarbeider strategier, handlingsplaner og lignende. På denne måten koordinerer EU politikken og kan legge føringer og sette et ambisjonsnivå. Men hovedtyngden av virkemidlene, og dermed gjennomføringen, forblir et klart nasjonalt ansvar. Man bruker gjerne betegnelsen ”Den åpne koordinasjonsmetode” om slike virkemidler. Europa 2020-strategien, der sysselsettingsstrategien og fattigdomsbekjempelsesmålene inngår, er eksempel på dette. Utviklingen av pensjoner i EU er et annet eksempel.

På disse områdene følger Norge med på utviklingen i EU og i de enkelte EU-land, både for å bidra til erfaringsutveksling og for å kunne dra nytte av EUs kunnskapstilfang i vår egen utforming av politikk og virkemidler.

 

Norges deltakelse
Norges regelverksarbeid vis-à-vis EU skjer formelt gjennom EFTA-strukturen, men det arbeides også direkte fra norske myndigheter for å påvirke det som blir innholdet i EUs beslutninger.

Norske myndigheter deltar i EFTA-arbeidsgrupper som behandler alle saker innenfor arbeids- og sosialfeltet. Dette gjelder både formell behandling av rettsakter som skal innlemmes i EØS-avtalen og informasjon om pågående saker og prosesser i EU. De relevante gruppene er arbeidsgruppe for helse og sikkerhet på arbeidsplassen og arbeidsrett, arbeidsgruppe for sysselsetting og fri bevegelse og arbeidsgruppe for trygd.


Norge deltar også i flere komiteer og grupper i regi av Kommisjonen. Noen av komiteene er teknisk rettet, mens andre legger policymessige føringer. Komiteene/gruppene er blant annet Den rådgivende komité for helse og sikkerhet på arbeidsplassen, Administrativ kommisjon for trygd med tilhørende arbeidsgrupper, Høynivågruppe for funksjonshemmede, samt en rekke tidsbegrensede ekspertgrupper knyttet til enkeltdirektivet på arbeidsrettsfeltet.

Norge deltar også i det europeiske byrået for helse og sikkerhet på arbeidsplassen (Bilbaoinstituttet) og i EUs forsknings- og dokumentasjonsinstitusjon på arbeidslivs- og levekårsområdet (EUROFOUND/Dublinstiftelsen).    

Norge deltar i to programmer på arbeids- og sosialfeltet:
• PROGRESS - EUs program for sysselsetting og sosialpolitikk. Omfatter også aktiviteter innen arbeidsretts- og arbeidsmiljøområdet, ikke-diskriminering og likestilling mellom kjønnene.

• EURES – den europeiske arbeidsformidlingen
Norge deltar i programkomiteene knyttet til de ulike programmene. 

Fagråd ved EU-delegasjonen

Arbeids-og sosialråd, Mona Næss, e-post: , tlf.: + 32 (0) 2 238 74 84 

 

(Oppdatert desember 2010)


Kilde: Mona Næss   |   Del på nettet   |   print