A | A | A
Go to English site

Hva betyr Schengen-samarbeidet i praksis?

Dersom du legger ut på en biltur fra Norge til Italia skal du ikke bli stoppet for systematisk grensekontroll mellom hvert Schengen-land. Som det heter i Schengen grensekodeks art. 20: «De indre grenser kan passeres hvor som helst, uten personkontroll..." Dette er hovedreglen. Schengen-landene har imidlertid mulighet til å gjeninnføre nasjonal grensekontroll når det er en alvorlig trussel mot den offentlig orden eller statens sikkerhet. Denne unntaksreglen blir brukt. Det har spesielt skjedd i forbindelse med større (sports-) arrangement, men det har også blitt benyttet når medlemsstaten har ansett at det nasjonale trusselbildet har gjort dette nødvendig.

Man hører av og til at Schengen-samarbeidet betyr at man kan reise "passfritt" i Europa. Dette er ikke helt riktig.  Alle land i Schengen – også Norge – forlanger at personer som befinner seg i landet skal kunne legitimere seg.  I Norge følger det av utlendingsloven § 44 at alle utlandske statsborgere må bære gyldig legitimasjon på seg.    Det eneste norske legitimasjonsdokument som er godkjent i utlandet, er passet (bortsett fra de andre nordiske land der man også godtar andre typer legitimasjonsdokumenter for norske statsborgere).

En følge av at grensekontrollen mellom de land som deltar i Schengensamarbeidet er fjernet, er at også kriminelle og illegale migranter kan reise fritt mellom landene uten å bli kontrollert.  For å forebygge dette, innfører man gjennom Schengen-samarbeidet en rekke såkalte kompenserende tiltak  for å forbedre det rettslige samarbeidet og politisamarbeidet mellom landene.  Det viktigste kompenserende tiltaket var opprettelsen av Schengen informasjonssystem (SIS) som er et felles etterlysningsregister for hele Schengen-området.  Her registreres kriminelle personer som etterlyses for pågripelse og utlevering, saknede personer, vitner politiet ønsker å komme i kontakt med, en rekke gjenstander som bl.a. stjålne biler, id-dokumenter, våpen som skal beslaglegges,  samt personer som er uønsket i Schengen fordi de har blitt utvist fra et av Schengenlandene.

En annen praktisk konsekvens av Schengen-samarbeidet er at en norsk ambassade skal konsultere SIS før den utsteder visum. Det utstedes hvert år mer enn 11 millioner Schengen-visa. Disse visa gir rett til opphold i samtlige Schengen-land i tre måneder. De norske ambassader må før de kan utstede et visum, forsikre seg om at visumsøkere ikke er ført inn i SIS som uønsket i Schengen-området. Dersom dette er tilfellet kan Norge - dersom dette skulle være ønskelig - velge å utstede nasjonalt visum (dvs. bare til Norge).


Del på nettet   |   print