Politikkområder

Fiskeripolitikk

Forvaltning av fiskeriressurser er unntatt EØS-avtalen. Fiskerisamarbeidet mellom EU og Norge er derfor basert på bilaterale avtaler. Handelen med fisk og fiskeprodukter er ved siden av bilaterale avtaler regulert gjennom en egen protokoll i EØS-avtalen.

28.08.2008 ::


Bakgrunn og prioriteringer i EUs politikk

For å bedre forvaltningsregimet, gjenoppbygge og styrke fiskesbestander vedtok EU i desember 2002 en omfattende reform av den felles fiskeripolitikken (CFP). Det innebar blant annet at kontrollsamarbeidet mellom medlemslandene ble styrket, samt at det ble innført nye tiltak for å redusere kapasiteten i fiskeflåten. I tillegg har Europakommisjonen fått mulighet til å iverksette forebyggende tiltak dersom et medlemslands fiske utgjør en trussel mot forvaltningen av de marine ressurser. Kommisjonen er i ferd med å gjennomføre en evaluering av reformen i CFP, og et arbeid med å revidere og reformere CFP vil bli satt i gang. Den neste store reformen av CFP skal være klar i 2012.

Samtidig endres og utvikles CFP kontinuerlig, og Kommisjonen, med støtte fra Rådet og Europaparlamentet, arbeider nå for å redusere/fjerne utkast av fisk og uønsket bifangst. Planen til EU er å innføre utkastforbudet gradvis. Utkastforbudet vil bli ledsaget av andre tekniske tiltak, som for eksempel stenging av felt med småfisk og nye krav til utforming av redskaper. Hvis dette blir gjennomført vil EUs politikk på dette området være ganske lik den norske på dette området. De første utkastforbudene vil kanskje kunne tre i kraft 1. januar 2009.

Foto: Europakommisjonens Audiovisuelle Service
 
Et bærende prinsipp i CFP er prinsippet om relativ stabilitet. Det innebærer at de enkelte land får samme relative andel av EUs totale fiskekvoter hvert år. Videre skal CFP bidra til modernisering av fiskeflåten. Støtte til slik modernisering forutsetter imidlertid at fangstkapasiteten ikke øker. Det er derfor etablert et eget fond for kondemnering av fartøyer.

Les mer om samarbeidet mellom Norge og EU innenfor ressursforvaltning her.

Norges deltakelse
Norge er en av verdens største eksportører av fisk og fiskeprodukter, og EU er det viktigste markedet for denne eksporten. Samarbeidet med EU på fiskeriområdet er derfor av stor betydning, selv om forvaltningen av fiskeriressurser ikke er en del av EØS-avtalen.

Fiskerisamarbeidet mellom EU og Norge er basert på en rammeavtale av 1980, og på grunnlag av denne avtalen inngås det årlige kvoteavtaler om fiske på fellesbestander i Nordsjøen. Gjennom kvoteavtalene bytter dessuten Norge og EU kvoter på bestander utenfor Nordsjøen også. Dette innebærer at EU får kvoter i norske farvann i Barentshavet og ved Jan Mayen, mens Norge får kvoter i EU-sonen vest for de britiske øyer og ved Grønland. I tillegg til kvoteforhandlinger diskuteres også andre forvaltningsspørsmål og kontrollsamarbeid. De siste årene har det vært ekstra fokus på kontrollsamarbeidet mellom Norge og EU. Dette for å prøve å bekjempe det ulovlige, uregistrerte og uregulerte fiske som blant annet foregår i Barentshavet.

Som en følge av EØS-avtalens protokoll 9 og andre bilaterale avtaler har Norge tollfri handel med EU for flere hvitfiskprodukter og tollreduksjoner på mange andre produkter. Protokoll 9 regulerer også andre forhold, herunder bestemmelser om uhindret adgang til partenes havner, forbud mot kvantitative importbegrensninger. Den har også bestemmelser som søker å begrense bruken av antidumpingtiltak og beskyttelsestoll, men disse er vage og har i praksis svært begrenset verdi. 

Den manglende beskyttelsen mot slike tiltak har særlig hatt betydning for handelen med oppdrettslaks hvor EU over en periode på snart 20 år enten har hatt løpende tiltak mot norsk laks, eller har truet med slike tiltak. Begrunnelsen har i all hovedsak vært at norsk laks dumpes på EU-markedet, men tiltak har også vært begrunnet i at Norge anvender statsstøtte. Felles for tiltakene er at EU har lagt WTO-regelverket til grunn og ikke protokoll 9 med tilhørende felleserklæringer som blant annet omhandler prinsipper for statsstøtte. Den siste undersøkelsen med hensyn til statsstøtte konkluderte dog i 2002 med at det ikke forelå statsstøtte som ga grunnlag for tiltak.

Det siste antidumpingtiltaket mot norsk laks ble iverksatt 21. januar 2006 og avløste midlertidige tiltak som var iverksatt våren 2005 i påvente av at undersøkelsen skulle ferdigstilles. Det permanente tiltaket innebar en minste importpris på 2,80 euro/kg på hel fersk og frossen oppdrettslaks fra Norge. For ulike foredlingsgrader av fersk og frossen laks er minsteprisen høyere. Regjeringen brakte EUs vedtak inn for tvisteløsning i WTO. Panelets rapport ble offentliggjort 16. november 2007. Den innebar etter Norges oppfatning at EU må oppheve tiltakene. Ankefristen løp ut 15. januar 2008 og ingen av partene valgte å anke. Rapporten ble samme dag vedtatt av WTO. Dermed var neste steg EUs implementering av rapportens konklusjoner.

Samtidig iverksatte EU 21. april 2007 en ”fornyet gjennomgang” av anti-dumpingtiltakene mot norsk laks. Perioden for undersøkelsen var 1. januar 2006 til 31. desember 2006. Kommisjonen konkluderte med at det ikke foregikk dumping i denne perioden og at det heller ikke er påvist fare for ny dumping. 17. juli 2008 vedtok EUs ministerråd på dette grunnlag å oppheve antidumpingtiltaket. Vedtaket fikk virkning fra 20. juli.

For Norge betyr dette at normale handelsvilkår igjen er opprettet for vårt viktigste marked. For EU innebærer det at man slipper å gjennomføre implementeringen av WTO-panelets rapport i og med at det ikke lenger foreligger noe å implementere. Formelt må imidlertid EU oppheve den iverksatte implementeringsprosessen. Dette vil skje ved publisering i Official Journal et stykke ut i september 2008. Konklusjonene i rapporten vil uansett stå fast og inneholder en rekke avklaringer med hensyn til hva som er tillatt og hva som ikke er tillatte fremgangsmåter i slike saker. Dette er av vesentlig betydning for norsk eksport. Samtidig vil Kommisjonen fortsette å overvåke markedssituasjonen.  

Inntil nylig forelå det også antidumpingtiltak mot norsk oppdrettsørret. EU innførte med virkning fra 12. mars 2004 straffetoll på 19,9 %. På samme måte som for laksen iverksatte Kommisjonen en fornyet gjennomgang av tiltaket. Denne ble iverksatt 15. mai 2007 og tok for seg perioden 1. april 2006 til 31. mars 2007. Kommisjonen tilrådde at tiltaket burde oppheves. Det endelige vedtaket fra EUs ministerråd innebar at tiltaket ble opphevet med virkning fra 14. august 2008. 

Les mer om handel med fiskeprodukter mellom Norge og EU her.

Norge deltar i ett program på fiskeri- og kystområdet. Det er programmet om akutt havforurensning som skal støtte opp om og utfylle medlemslandenes innsats for vern av helse og havmiljø. 

Kontakt fiskerirådene ved EU-delegasjonen: Paul Oma:   og Geir Evensen: .

(August 2008)

Send denne artikkelen til en venn  
Print version

Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen.Foto: Fiskeri- og kystdepartementet.

http://www.fisheries.no

Her finner du den norske fiskeriforvaltningsportalen

Norge - delegasjonen til EU / / Contact information
© 2003/2007