Politikkområder

Forvaltningspolitikk (European Governance)

Arbeidet med å sikre effektiv og legitim styring i et utvidet EU står sentralt på EUs dagsorden. I traktatreformprosessen arbeider EU med å etablere et styrket rammeverk for å nå disse målene. Det parallelle arbeidet med en omfattende fornying av styrings-/forvaltnings-former har også som mål å sikre en mer effektiv styring i EU.

19.02.2008 ::
Reformene omfatter både forbedringer av eksisterende styringsformer (konsekvensutredninger, regelverksforenkling mv.) og utprøving av nye løsninger og deltakelsesmønstre (nettverksorienterte styringsprinsipper og den såkalte ”åpne koordineringsmetode”).

Bakgrunn og prioriteringer i EUs politikk
EUs organer kan bare handle på grunnlag av positivt oppregnede kompetanser i traktatene. Men det er ingen fellesskapsrett som standardiserer hvordan forvaltningen i medlemskapslandene skal operere. Det som finnes av europeisk forvaltningsrett, er primært de regler og prinsipper som gjelder for EU-institusjonenes egen forvaltning, men i praksis har EU hatt stor betydning for utformingen av forvaltningen i medlemslandene.

Spørsmålet om styrings- og forvaltningsreform i EU går tilbake til begynnelsen av 1990-tallet. Arbeidet fikk en oppsving med Prodi-kommisjonen i 1999. En av de strategiske prioriteringene var utvikling av nye former for styring, organisering og ledelse i EU (European Governance). Det var et avdekket behov for reform av beslutningsprosessene i EU og den måten institusjonene virket på. European Governance dreier seg både om prinsipper og konkret verktøy/metodikk for styring på alle plan- fra det overnasjonale til det lokale plan i det enkelte medlemsland.
 
I juli 2001 la Kommisjonen fram en hvitbok (”European Governance. A white paper”). Endringsforslagene var inndelt i fire hovedgrupper: økt deltakelse; bedre politikk, regulering og gjennomføring; EUs bidrag til global styring samt nytt fokus på EUs politikk og institusjoner. 

Hvitboken understreket at en vellykket gjennomføring av tiltakene forutsatte at alle EU-institusjoner, regjeringene i medlemslandene, regionale og lokale myndigheter, samt det sivile samfunn, fulgte opp forslagene.

De fem overordnede styringsprinsippene i hvitboken (basert på åpenhet, deltakelse, ansvarliggjøring, effektivitet og sammenheng (coherence)- som forsterker prinsippene om proporsjonalitet og subsidiaritet) er nå nedfelt i EUs løpende arbeid. Den brede agendaen finnes igjen i ulike prosesser, strategier, handlingsplaner og tiltak, bl.a. i traktatreformprosessen, Lisboastrategien/det indre marked samt bærekraftig utvikling/miljø. En stor del av forslagene er gjennomført.

Arbeidet med bedre lovgivning (better regulation) utgjør den største og viktigste delen av arbeidet med nye styringsformer. En tredjedel av forslagene i hvitboken dreide seg om bedre lovgivning. Kommisjonen ser på arbeidet med bedre lovgivning som en permanent, sentral oppgave. Dette understrekes i Kommisjonens strategidokument om bedre lovgivning fra november 2006 der det foreslås å forenkle lovgivningen og redusere de administrative kostnadene for næringslivet med 25% innen 2012. Rapport om oppfølgingen ble framlagt på møte i Det europeiske råd i mars 2007.

Blant de viktigste tiltakene i governance-prosessen er: hyppigere bruk av konsekvensutredninger; utvidet bruk av konsultasjoner (herunder internett-høringer i forbindelse med utarbeiding av nytt regelverk); hyppigere bruk av alternativer til tradisjonell EU-lovgivning (bl.a. samregulering og bruk av den åpne koordineringsmetode) samt endrede komitologi-prosedyrer hvor Europaparlamentet trekkes sterkere inn. Bak endringsforslagene ligger også et behov for å styrke demokratiet på EU-nivå.

Til vårtoppmøtet i mars 2008 vil Kommisjonen legge fram en samlet vurdering av oppnådde resultater på "Better Regulation"-området. Dette vil omfatte både forenklingstiltak, reduksjon av administrative byrder og konsekvens-vurderinger, samt erfaringer med det nye Impact Assessment Board.

Norges deltakelse
Forvaltningsråden innhenter informasjon om og foretar analyser av EU-regelverk og ikke-bindende EU-instrumenter som byråer, programmer, handlingsplaner og lignende.
 
Som ledd i oppfølgingen av St. meld. 23 (2005-2006) Om gjennomføringen av europapolitikken er det opprettet en interdepartemental arbeidsgruppe som skal foreta en kartlegging av nye styringsformer i EU. Arbeidsgruppen skal i løpet av første kvartal 2008 se på mulige virkninger for EØS- og Schengen-samarbeidet, og behovet for oppfølging fra norsk side. Forvaltningsråden bistår arbeidsgruppen med informasjon og vurderinger.

Les mer om utviklingen av Europas forvaltningspolitikk her.

Fagråd ved EU-delegasjonen:
Forvaltningsråd Kasper Holand

(Februar 2007)

Send denne artikkelen til en venn  
Print version
Norge - delegasjonen til EU / / Contact information
© 2003/2007