Politikkområder

Justis- og innenrikspolitikk

EUs justis- og innenrikspolitiske samarbeid utgjør ett av de mest dynamiske samarbeidsområdene i EU. Norge deltar i sentrale deler av EUs justis- og innenrikspolitikk gjennom Schengen- og Dublin-samarbeidet og gjennom andre avtaler om bruk av felles regelverk. Norge er også involvert i det justispolitiske samarbeidet under EØS-avtalen, derunder det brede samarbeidet om samfunnssikkerhet og beredskap.

16.09.2008 :: EUs samarbeid om justis- og innenrikspolitiske spørsmål ble formalisert og institusjonalisert gjennom Maastricht- og Amsterdam-traktatene på 1990-tallet. Schengen-samarbeidet er en sentral del av EUs justis- og innenrikspolitikk. Med Amsterdam-traktaten (i kraft fra 1999) ble Schengen-samarbeidet del av EUs regelverk. Kjernen i Schengen-samarbeidet er opphevelse av den indre grensekontrollen og felles yttergrensekontroll. I tillegg har avtalen regler om etterlysningsregister, visum og politisamarbeid. Bakgrunnen for samarbeidet er todelt. For det første legger Schengen-samarbeidet til rette for effektiv reisefrihet og handel med varer og tjenester. For det annet er Schengen-samarbeidet en viktig markør av solidaritet i Europa. Norge deltar i Schengen-samarbeidet etter en samarbeidsavtale mellom EU og Island og Norge fra 2000. Schengen-samarbeidet og Norges deltakelse i samarbeidet er nærmere omtalt i en egen artikkel i artikkelmenyen. [lenke til artikkelen]

EU har utviklet et omfattende felles regelverk om straffeprosessuelle spørsmål, blant annet om informasjonsutveksling og annen gjensidig bistand i straffesaker. Norge knyttes til den delen av regelverket som er en videreutviling av Schengen-regelverket. I tillegg har Norge inngått en avtale med EU om anvendelse av felles regler om overlevering av forbrytere og en avtale om gjensidig bistand i straffesaker. EU forplikter videre medlemsstatene til å straffe alvorlige handlinger som terrorhandlinger, menneskehandel og publisering av barnepornografi på internettet. Norge deltar ikke i samarbeidet om å kriminalisere handlinger eller om å ha minstestraffer, men EUs arbeid på dette feltet kan være av betydning for norsk politikk om tilsvarende spørsmål.

For å effektivisere samarbeidet i Europa om justispolitiske utfordringer, er det opprettet en rekke institusjoner. Europol og Eurojust er slike institusjoner for politiet og påtalemyndigheten. Norge har inngått samarbeidsavtaler med disse instusjonene, og norsk personell deltar i institusjonenes arbeid. Norge har også en samarbeidsavtale med politutdanningsinstitusjonen Cepol. Som Schengen-stat deltar Norge i grensekontrollbyrået Frontex.

Norge deltar i en viktig del av EUs asylpolitiske samarbeid, nemlig Dublin-samarbeidet. Dublin-regelverket fastsetter hvilken stat som kan behandle en asylsøknad. EUs migrasjonspolitikk er nærmere omtalt i en egen artikkel på menyen. [lenke til artikkelen]

Regler om hvilke domstoler som skal behandle en sivil sak, hvilket lands rett som skal brukes for å løse en sak med tilknytning til flere medlemsstater og gjensidig anerkjennelse av medlemsstatenes rettslige avgjørelser faller inn under EUs sivilrettslige samarbeid. Dette samarbeidsfeltet blir stadig mer sentralt i et Europa som i økende grad virkeliggjør frihetene til å reise, studere, handle og arbeide hvor man vil. En rekke regelverk er utviklet på dette feltet, og det er et prioritert felt under det nåværende og kommende formannsskap. Norge og EU-statene anvender noen av disse reglene felles etter Luganokonvensjonen fra 1993. De øvrige regelverkene faller utenfor EØS-avtalen og Schengen-avtalen. Norge ønsker å knytte seg nærmere til EUs sivilrettslige samarbeid.

Foruten å delta i det justis- og innenrikspolitsike samarbeidet under Schengen- og Dublinsamarbeidet, er Norge involvert i en det justispolitiske arbeidet som faller inn under EØS-avtalen. Det betyr at Norge deltar i det brede samarbeidet om samfunnssikkerhet og beredskap, derunder om katastrofeberedskap, kritisk infrastruktur, bruk av eksplosiver, transportsikkerhet og produktsikkerhet.

Under EØS-avtalen faller også en rekke andre områder som hører under Justisdepartementets ansvarsområde. Det dreier seg særlig om sentral formuerett som kontraktsrett, selskapsrett transportrett, forsikringsrett og industrielt rettsvern. Videre faller personvernspørsmål etter personverndirektivet og en del forvaltningsrettslige spørsmål i denne kategorien.

Kontakt justisråd Fredrik Bøckman Finstad , justisråd Dag Egil Adamsen eller migrasjonsråd Siw Lexau , alle ved EU-delegasjonen.

(September 2008)

Send denne artikkelen til en venn  
Print version
Norge - delegasjonen til EU / / Contact information
© 2003/2007