Politikkområder

Lisboa-strategien og Norge

Strategien for økt vekst og sysselsetting er EUs svar på to av de viktigste utfordringene vi står overfor de neste årene: Globalisering og demografisk endring. Dette er utfordringer som ikke er begrenset til EU, men som i høyeste grad også berører Norge.

18.08.2006 ::
EUs strategi for vekst og sysselsetting, også kjent som Lisboa – strategien, ble vedtatt i 2000. Målet var at EU innen 2010 skulle bli ”den mest konkurransedyktige og dynamiske kunnskapsbaserte økonomien i verden". Strategien har også som mål at EUs økonomi skal "skape en bærekraftig økonomisk vekst med flere og bedre arbeidsplasser og større sosial utjevning med respekt for miljøet”.

Foto: Europakommisjonens Audiovisuelle Service

I arbeidet med strategien er det tatt i bruk en ny styringsmetode – den åpne koordinerende metode. Metoden innebærer at landene deltar i fora hvor de sammenliknes med hverandre gjennom statistiske analyser og referansetesting. Målsettingen er å lære av hverandre gjennom beste praksis. Strategien følges opp av Europa-kommisjonen.

Fornyet Lisboa-strategi  for økt vekst og sysselsetting
Det europeiske råd drøfter Lisboa-strategien på sine årlige vårtoppmøter. På vårtoppmøtet i 2005 vedtok stats- og regjeringslederne å fornye strategien etter manglende resultater i medlemslandene så langt. EUs reviderte strategi legger større vekt på målet om økt sysselsetting og vekst, selv om arbeidet med strategien fremdeles baseres på  en sosial og miljømessig dimensjon i tillegg til den økonomiske. Vekst- og sysselsettingsstrategien har i tillegg fått to konkrete hovedmålsettinger: 1) minst 3 pst. av BNP til FoU og 2) sysselsettingsrate over 70 pst.

Utover dette ble det i 2005 vedtatt 24 retningslinjer for strategien, av overordnet karakter, som integrerer elementer av nasjonal politikk av vesentlig betydning for økt verdiskaping. De integrerte retningslinjene dekker et bredt spekter av områder i den økonomiske politikken og er knyttet til områdene makroøkonomi, strukturtiltak og sysselsetting. Retningslinjene og de foreslåtte tiltakene er imidlertid av generell karakter og medlemsstatene har ikke forpliktet seg til spesifikke politiske grep.

Oppfølgingen av den reviderte Lisboa-strategien for vekst og sysselsetting baserer seg på treårige sykluser (den første i 2005-2007, den andre i 2008-2010). På bakgrunn av disse har hvert land utarbeidet sine nasjonale reformprogrammer. Kommisjonen har på sin side utarbeidet et tilsvarende dokument – et ”Unionens Lisboa-program” som dekker tiltak på EU-nivå, der det kreves konvergens mellom landene.

I desember 2007 la Kommisjonen fram Strategirapporten om Lisboastrategien for vekst og sysselsetting. Rapporten redegjør for resultatene etter revideringen av strategien (2005-2007), og den foreslår satsingsområder og tiltak for den neste treårsperioden, 2008-2010.

Konklusjonen er at arbeidet siden 2005 har bidratt til positive økonomiske resultater. Reforminnsatsen har variert mye mellom landene, men EU har likevel samlet sett beveget seg i riktig retning.  De fleste medlemslandene har gjennomført tiltak som er i tråd med de landsspesifikke anbefalingene Kommisjonen la frem i 2006. Anbefalingene tar utgangspunkt i  tre områder: 1) Makroøkonomiske reformer, 2) arbeidsmarkedsreformer, inklusive tiltak for å øke arbeidsstyrken, og 3) andre strukturreformer, inklusive innovasjon og liberalisering av markeder.

For treårsperioden 2008-10 tilrår Kommisjonen i at EU-landene fortsetter med ytterligere reformer. Reformene anbefales å ta utgangspunkt i de fire grunnpilarene som ble tilført den reviderte strategien i 2006:
- Investeringer i menneskelig kapital og modernisering av arbeidsmarkedene
- Realisering av næringslivets potensial
- Investeringer i kunnskap og innovasjon
- Energi- og klimaendringer

På EUs vårtoppmøte i mars 2008 vedtok stats- og regjeringssjefene å følge Kommisjonens tilrådninger. Reformprosessen vil fortsette, også etter/utover 2010. EUs strategi for vekst og sysselsetting har dermed ikke lenger en kjent sluttdato.

Norges deltagelse i vekst- og sysselsettingsstrategien
Norge, som del av EØS og dermed det økonomiske samarbeidet i Europa, står overfor de samme utfordringene som EU når det gjelder et velfungerende indre marked. Det er derfor en prioritet for Norge å delta i og påvirke de relevante delene av prosessen.

Norsk økonomi er tett integrert med resten av Europa. Gjennom EØS–avtalen og norsk deltagelse i EU-programmer berøres Norge direkte av mange elementer ved Lisboa-strategien. Norge er en fullverdig partner i mange av de programmene som er igangsatt i forbindelse med eller knyttet opp til arbeidet med vekst- og sysselsettingsstrategien. Eksempler er det 7. rammeprogrammet for forskning og programmet for livslang læring på utdanningsområdet. Mange av programmene har vært av stor verdi for det norske politikkarbeidet. Tiltak som økt innsats for forskning og utvikling, økt innsats for kompetanse i skolen, grep for å styrke næringslivets konkurranseevne eller statsfinansielle reformer  er nå på dagsordenen i Norge, som i EU.

Nærings- og handelsdepartementet har de siste årene gitt ut en rapport om EUs vekst- og sysselsettingsstrategi/Lisboa-strategien. Den siste rapporten, Bærekraftig vekst og sysselsetting - Et norsk perspektiv på EUs vekst- og sysselsettingsstrategi, ble utgitt i juni 2008. Rapporten presenterer norsk politikk på feltene som omfattes av strategien. Selv om Norge ikke omfattes av de formelle forpliktelsene i EUs vekst- og sysselsettingsstrategi, er mange av forslagene i strategien allerede en integrert del av norsk politikk. Rapporten sammenlikner også Norge med andre europeiske land ved hjelp av EUs strukturindikatorer, definert for å måle utviklingen på viktige områder i strategien. Samlet sett kan indikatorene være en nyttig kilde til bakgrunnsinformasjon i den næringspolitiske debatten også i Norge.

Kontakt næringsråd Dag Holler som er ansvarlig for å følge Lisboa-strategien ved EU-delegasjonen:  
                                                                                           
(Mai 2008)

Send denne artikkelen til en venn  
Print version

Norge - delegasjonen til EU / / Contact information
© 2003/2007