Politikkområder

Migrasjonspolitikk

Store inntektsforskjeller, fattigdom, borgerkrig, sultkatastrofer og naturkatastrofer er årsaker til at mange mennesker fra Afrika og andre deler av verden ønsker å skape seg et nytt liv i Europa. Migrasjonsstrømmene er blitt en hovedutfordring for Europa, og EU har nå gjennom flere år satt migrasjonspolitikken høyt på dagsorden i flere sammenhenger.


Bakgrunn og prioriteringer i EUs politikk
Samspillet mellom migrasjon og utvikling er nå et hovedanliggende. Samarbeid mellom migrasjonens opprinnelsesland, transittland og destinasjonsland danner nå utgangspunkt for EUs ambisjoner om å få bedre kontroll med migrasjonsstrømmene. Innenfor dette brede utgangspunktet er det en rekke viktige elementer som inngår i migrasjonspolitikken. God grensekontroll er nødvendig for å vite hvem som kommer inn i Europa og på hvilket grunnlag de kommer inn. God dokumentsikkerhet er nødvendig for å kjenne identiteten til dem som kommer. Felles visumpolitikk er utviklet for å få felles spilleregler for beslutninger om hvem gis adgang til å besøke Europa. Grensekontroll, dokumentsikkerhet, visumregler og de tilhørende databasene som er nødvendige for dette er sentrale elementer i Schengen-samarbeidet.

Europa ønsker å kontrollere innvandringsstrømmene, men det er mange som ønsker å unndra seg kontrollen for å komme inn i Europa. Organiserte kriminelle tjener mange penger på å oppmuntre og hjelpe mennesker til å søke seg til Europa gjennom illegale veier. Mange mennesker risikerer livet i forsøket på å komme til Europa. Kampen mot organisert menneskesmugling og menneskehandel er høyt prioritert, sammen med vurderinger av hvordan dette kan gjøres i samspill med legal innvandring (lettelser i visumplikt, økt adgang til ulike typer arbeidsinnvandring). De som kommer inn i Europa illegalt, vil kunne bli returnert til sine hjemland. EU forhandler løpende fram såkalte tilbaketakelsesavtaler med viktige opprinnelsesland og transittland. Slike avtaler inngås av og til med motytelser i form av lettelser i visumplikt eller i form av bistand til det aktuelle landet.

Mange mennesker er flyktninger som flykter fra personforfølgelse, krig eller humanitære katastrofer. Asylpolitikken i EU er utviklet for å skape et felles grunnlag for behandling av de menneskene som søker asyl i Europa. Når en person gis asyl, vil vedkommende ikke bli returnert til sitt hjemland før forholdene der vurderes å være forsvarlige nok for det. For EU er det et viktig anliggende å sørge for at de enkelte medlemslands praksis er mest mulig i overensstemmelse med hverandre, for å sikre mest mulig like rettigheter for asylsøkerne, uavhengig av hvilket medlemsland asylsøkerne kommer til. Dette er et langsiktig mål som EU vil arbeide systematisk med gjennom videreutvikling av den felles asylpolitikken.

Norges deltakelse
EUs migrasjonspolitikk berører Norge direkte, fordi det som skjer i EU vil påvirke migrasjonsstrømmene til Norge ganske umiddelbart, hvis våre regler eller praksis avviker sterkt fra det som skjer eller s i Europa. Norske myndigheter er derfor opptatt av å følge godt med på det som skjer og delta i alle de samarbeidsprosessene hvor det er viktig at vi er med. I Schengen-samarbeidet deltar vi fullt ut som medlem – også i de interne beslutningsprosessene. I de delene av migrasjonspolitikken som ikke omfattes av Schengen-samarbeidet, samarbeider vi med EU fra sak til sak – avhengig av sakens viktighet for oss og for EU.

Kontakt migrasjonsråd ved EU-delegasjonen Siw Lexau,

(Oppdatert februar 2009)

Send denne artikkelen til en venn  
Print version
Norge - delegasjonen til EU / / Contact information
© 2003/2007