Politikkområder

Økonomisk politikk

EUs samarbeid om den økonomiske politikken omfatter både makroøkonomi og strukturpolitikk. Hjørnesteiner i samarbeidet er Stabilitets- og vekstpakten og Lisboastrategien. Tolv av landene har utdypet samarbeidet gjennom felles valuta og med én felles sentralbank – Den europeiske sentralbanken. Den øvrige samordningen skjer i Rådet for økonomiske og finansielle saker – ECOFIN. Norge deltar ikke direkte i samordningen av den økonomiske politikken, men påvirkes gjennom deltakelse i EUs indre marked og en betydelig samhandel.

31.08.2006 :: Bakgrunn og prioriteringer i EUs politikk
Samordning av den økonomiske politikken har stått sentralt på EUs dagsorden helt siden etableringen i 1957. For å få full gevinst av politisk og økonomisk integrasjon så man det som nødvendig at det ble dannet et felles marked for varer, tjenester, kapital og personer. Videre har en felles valuta vært vurdert som et nødvendig instrument for slik integrasjon. Tredje og siste fase av den Økonomiske og Monetære Union (ØMU) trådte i kraft 1. januar 1999. Fra denne dato har deltakerlandene hatt en felles valuta og en felles pengepolitikk, som utøves av Den europeiske sentralbanken.

Eurosedler og -mynter ble innført 1. januar 2002. For å bli medlem må et land oppfylle bestemte krav til offentlige finanser, inflasjon mv. (Maastricht-kriteriene). I dag har 13 land innført euro. Innføringen av den felles valutaen har økt behovet for en nærmere samordning av den økonomiske politikken i euroområdet. Dette skjer i den såkalte Eurogruppen, der finansministrene i eurosonen uformelt kan diskutere ØMU-relevante temaer. Formelle vedtak blir imidlertid kun fattet av ECOFIN.

De overordnede retningslinjer for den økonomiske politikken (Broad Economic Policy Guidelines - BEPG) og Stabilitets- og vekstpakten er de sentrale elementene i ECOFINs overvåking og samordning av medlemslandenes økonomiske politikk. Stabilitets- og vekstpakten skal bidra til å sikre robuste offentlige finanser og en stabil økonomisk utvikling også etter at landene har innført euro.

Land med et budsjettunderskudd på mer enn 3 pst. av BNP underlegges en ”underskuddsprosedyre” for å bringe underskuddet ned til et forsvarlig nivå igjen. Dersom dette ikke gjøres innen vedtatte frister, kan vedkommende medlemsland bli ilagt sanksjoner. Ved revisjonen av pakten i 2005 ble fristene for å rette opp for store budsjettunderskudd gjort mer fleksible, samtidig som det skal legges mer vekt på budsjettkonsolidering i gode tider og på langsiktig holdbare offentlige finanser.  

BEPG retningslinjene omhandler både den økonomiske politikken på EU-nivå og hos det enkelte medlemsland, blant annet utviklingen i de offentlige finansene og sysselsettingen, avskaffelse av skadelig skattekonkurranse og statsstøtte. En målsetting er å bedre virkemåten til vare-, tjeneste-, arbeids- og kapitalmarkedene. Landene må forholde seg til de felles målene og rammene for den økonomiske politikken, men de kan selv velge hvordan de vil innrette sin politikk for å oppnå målene. Retningslinjene er altså bare anbefalinger.

BEPG ble tidligere gitt som årlige anbefalinger. Etter omleggingen av Lisboastrategien i 2005 inngår disse sammen med sysselsettingsretningslinjene i de såkalte integrerte retningslinjer. Disse danner grunnlaget for medlemslandenes treårige nasjonale reformprogrammer for vekst og sysselsetting. Det vises til nærmere omtale av Lisboastrategien (eget menypunkt under Politikkområder).

Norsk deltakelse
Norge deltar ikke i samordningen av EUs makroøkonomiske politikk. Om lag 70 prosent av Norges utenrikshandel skjer med EU-området og Norge for øvrig er tett sammenvevd med europeiske økonomier. Vi har derfor betydelig interesse av at det føres en stabilitetsorientert politikk med sikte på høy vekst og sysselsetting. Norske myndigheter har regelmessige møter med representanter fra medlemslandene og Europakommisjonen om økonomiske og pengepolitiske saker, både på politisk nivå og embetsnivå.

For mer informasjon om den økonomiske politikken i EU, ta gjerne kontakt med finansråd Bjarne Stakkestad: Telefon: +32 2 234 1173
E-post:  

Nærmere informasjon om EUs økonomiske og monetære politikk finnes her (link til Kommisjonen DGECFIN) og her (link til Den europeiske sentralbanken).

 

Send denne artikkelen til en venn  
Print version

Foto: Europakommisjonen

Norge - delegasjonen til EU / / Contact information
© 2003/2007