Politikkområder

Sikkerhetspolitikk

EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk (ESDP) er et ledd i EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (FUSP), og omfatter sivil og militær krisehåndtering. Norge er ikke med i ESDP, men kan delta i EUs krisehåndteringsoppdrag. Norge inngikk i mars 2006, som eneste tredjeland, en samarbeidsavtale (Administrative Arrangement – AA) med EDA.

05.09.2008 :: EUs prioriteringer
EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk (ESDP) er dels bygget på samarbeid med NATO, og dels på oppbygging av en selvstendig krisehåndteringsevne. EU-landene arbeider for å styrke de gjensidige forsvarsforpliktelsene og å oppnå en bedre samordning og utvikling av landenes militære ressurser. Motivasjonen bak utviklingen av ESDP, er at EU ønsker å være en aktør på globalt plan, også sikkerhetspolitisk. EUs manglende evne til å håndtere flere kriser på Balkan på 1990-tallet, gjorde at EU så det som nødvendig å bygge opp en egen kapasitet til å gjennomføre krisehåndteringsoperasjoner i land og regioner utenfor EU. Det kan for eksempel være humanitære operasjoner og fredsskapende operasjoner. Disse operasjonene kan gjennomføres både med sivile og militære midler.

Det er medlemslandene som frivillig stiller sivile og militære ressurser til EUs disposisjon. Medlemslandene har ikke avgitt suverenitet til EU-institusjonene, og hvert land har vetorett. Siden 1999 har Rådets generalsekretær også fungert som såkalt høyrepresentant for FUSP og herunder ESDP. Høyrepresentanten bistår det til enhver tid sittende formannskapslandet med utforming, forberedelse og gjennomføring av utenriks- og sikkerhetspolitikken. For tiden er det spanjolen Javier Solana som er generalsekretær og høyrepresentant (SG/HR). Solana utarbeidet i 2003 en Europeisk Sikkerhetsstrategi som er vedtatt av Rådet.

Les mer om krisehåndtering her.
Les mer om samarbeidet mellom EU og NATO her.

 

Norges deltakelse
Norge er ikke med i EU og dermed ikke med i ESDP, men bidrar til EUs krisehåndteringsevne. Norge støtter utviklingen av EUs sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeid fordi det vil styrke den samlede evnen til krisehåndtering. Norge ønsker å ha tette kontaktordninger og samarbeid med EU i sikkerhets- og forsvarspolitiske spørsmål og krisehåndtering, både for å bidra til EU-ledede operasjoner og for å få innsyn i og kunne innvirke påvirkningen av disse operasjonene.

I forbindelse med krisehåndteringsoperasjoner, holdes det regelmessige møter med deltakende land i og utenfor EU. Her vil land utenfor EU som stiller med ressurser, ha de samme rettighetene som EU-land i styringen av operasjoner. Dette gir et godt grunnlag for et løpende samarbeid både politisk og operasjonelt. Norge deltar i EUs politioperasjoner i Bosnia (EUPM), og deltar også i den EU-ledede militære operasjonen i Bosnia (EUFOR-Althea). Norge deltok i EUs militære operasjon (Concordia) samt politioperasjon (Proxima) i Makedonia. Norge har inngått en avtale med Sverige, Finland og Estland om å opprette en nordisk ”battle group” som kan brukes i EU-operasjoner.

 

Samarbeidsavtalen med European Defence Agency (EDA)
Norge inngikk i mars 2006, som eneste tredjeland, en samarbeidsavtale (Administrative Arrangement – AA) med EDA. Norge er stadig det eneste tredjelandet som har oppnådd samarbeidsavtale med forsvarsbyrået. Samarbeidsavtalen gir Norge anledning til å delta i EDAs prosjekter og programmer etter policyfasen (etablering av Ad Hoc Planning Group – AHPG eller kategori B- (villige nasjoner) prosjekter innenfor R&T). Avtalen gir ikke Norge anledning til å delta i EDAs beslutningsprosesser, men Norge kan inviteres til å delta som observatør på ad-hoc basis i styremøter (Steering Board). Norge har to årlige møter med EDA i konsultasjonskomiteen. Disse skal legges i tid opp mot ministermøtene i EU.


EDA ble etablert i 2004, og er et mellomstatlig byrå for utvikling og harmonisering av militære kapasiteter, materiellsamarbeid, forskning og teknologiutvikling, samt forsvarsindustri og markedsutvikling. EDA skal arbeide for å understøtte EUs sikkerhetspolitiske strategi og oppnå målsettingene i EUs Headline Goal 2010.
EDAs øverste sjef er HR/SG Javier Solana og EDAs styre består av de deltagende nasjoners forsvarsministere, men møtes også i andre konfigurasjoner (materielldirektører og kapasitetsplanleggere).


EDAs arbeid er delt inn i fire hovedområder: 

 

Research and Technology Directorate
Norge deltar fremdeles i de forsknings- og teknologiprosjekter som tidligere sorterte under WEAO (Western European Armaments Organisation), men som nå er overført EDA. I tillegg deltar vi i nystartede ad hoc prosjekter innenfor R&T.


Dessuten deltar vi i Joint Investment Programme (JIP) innen styrkebeskyttelse som er det første fellesfinansierte programmet innen EDA. Norge bidrar med 1.5 millioner Euro fordelt over tre år. JIPs totale budsjett er på drøyt 50 millioner Euro (2007-09). JIPs Project Arrangement (rammeavtalen for programmet) ble signert under EUs ministermøte i mai 2007.


TIES (Imagery-studying operational utility of tactical imagery explotation station) er et annet område der EDA har fattet interesse for norsk kompetanse. Etter forespørsel fra EDA har Norge stilt til rådighet en prosjektleder fra Forsvarets Forskningsinstitutt, (FFI) for EDAs TIES-prosjekt. Dette prosjektet er lagt inn under EUs satelittsenter (SATCEN) i Madrid. Det er også her Norges FFI representant, Dr. Torkild Eriksen, har sin arbeidsplass fra juni 07 til juni 08.


Capabilities Directorate:
Byrået arbeider med å lage en ESDP- (European Security and Defence Policy) kapabilitetsutviklingsplan (CDP), som er ment å skulle være et verktøy for å sikre gjensidig transparens og synergi mellom medlemslandenes nasjonale investeringsplaner på lang- og mellomlang sikt. CDP er planlagt ferdigstilt innen sommeren 2008. CDP vil deles inn i fire ”strands”: A) oppfølgingen av Headline Goal 2010, B) fremtidige kapasitetsbehov, C) medlemsstaters forsvarsplaner og programmer og D) lessons learned.
Industry and Market Directorate:


EDA arbeider med å etablere et felles europeisk forsvarsmarked (European Defence Equipment Market – EDEM), gjennom etableringen av Code of Conduct on Defence Procurement fra 2006. Code of Conduct er en adferdskodeks for materiellanskaffelser, et frivillig ikke-bindende mellomstatlig regime, med det formål å fremme konkurranse innenfor forsvarsmarkedet i Europa. Koden innebærer i hovedsak at forsvarsanskaffelser med en verdi på over € 1 mill. eller mer, og som faller inn under unntaksbestemmelsen i EF-traktatens artikkel 296, skal lyses ut for åpent anbud, med enkelte unntak. 24 av EDAs 26 medlemsnasjoner har signert koden. Grunnlaget for koden er nasjonenes ønske om et mer åpent og effektivt forsvarsmarked i Europa, slik at en konkurransedyktig forsvarsindustri kan opprettholdes. Koden er etterfulgt av en elektronisk portal for utlysning av alle nasjonale anskaffelser (Electronic Bulletin Board, (EBB)). Nylig lanserte EDA steg 2 av koden, hvor forsvarsindustrien kan lyse ut del-leveranser på nettportalen.

Armaments Directorate:
Det overordnede mål for direktoratet er å forsøke å harmonisere militære krav blant medlemsnasjonene, men det er en lang prosess.


Pågående betydelige initiativ: Armoured Fighting Vehicle, 21st Century Warrior, DTEB rationalisation m.fl.

 

Ved EU-delegasjonen dekker forsvarsråd Monica Dahlberg EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk (ESDP), innbefattet EDA (European Defence Agency), militær krisehåndtering, samarbeidet mellom EU og NATO og sivilt-militært samarbeid. Tlf: +32 (0) 2 234 11 52.

(Oppdatert januar 2008)

Send denne artikkelen til en venn  
Print version
Norge - delegasjonen til EU / / Contact information
© 2003/2007