A | A | A
Go to English site

EØS-midlene

Photo: EEA GrantsFMO, EEA Grants, . Photo: EEA Grants

EØS-midlene er Norges bidrag til en økonomisk og sosial utjevning i Europa. Men hvordan fungerer denne støtten, og hvordan blir pengene brukt? Hvem får støtte, og hvorfor?

Gjennom EØS-midlene er Norge en aktiv bidragsyter for å skape et solidarisk og trygt Europa. Målet er å bidra til å redusere økonomiske og sosiale forskjeller i EØS-området, bidra til at de nye EU-landene kan møte sine forpliktelser i EU, heve miljøkvaliteten og styrke det sivile samfunn. Det er også et mål å styrke kontakten og samarbeidet mellom Norge og mottakerlandene.

EØS/EFTA-landene har siden EØS-avtalen ble implementert i 1994 bidratt til økonomisk og sosial utjevning i de minst velstående landene i EU (Portugal, Spania, Hellas, Irland og Nord-Irland). Etter utvidelsen i 2004 med 10 nye medlemsland, og senere i 2007 med Romania og Bulgaria, har bidragene mer enn tidoblet seg.

EØS-midlene omfatter EØS-finansieringsordningen (EEA Grants), og den norske finansieringsordningen (Norway Grants). I tillegg kommer de bilaterale samarbeidsprogrammene med Bulgaria og Romania.

Det overordnede formålet med midlene er at de skal bidra til sosial og økonomisk utjevning i det utvidede EØS-området. EØS-midlenes sekretariat i Brussel, Financial Mechanism Office (FMO), står for den daglige driften av ordningene. Alle prosjekter og fond som mottar støtte fra EØS-midlene må godkjennes i fellesskap av giverlandene Norge, Island og Liechtenstein. Bevilgninger i den norske ordningen er det UD som beslutter.

EØS-midlene bygger på femårige avtaler. I 2004 ble det framforhandlet en avtale om at Norge, Island og Liechtenstein skulle bidra med om lag 1,3 milliard euro til utviklingsprosjekter i Sentral- og Sør-Europa. Det meste av disse midlene kommer fra Norge, som bidrar med om lag 94 prosent av EØS-finansieringsordningen og hele den norske ordningen (Norway Grants), totalt 97 prosent av de midlene som stilles til rådighet. Ved tildelingsperiodens slutt 30. april 2009 var det innvilget støtte til om lag 1250 prosjekter, programmer og fond, som må implementeres innen 30. april 2011.

 

Mottakere av støtten
Over halvparten av EØS-midlene er tildelt lokale, regionale og sentrale myndigheter i de 15 mottakerlandene. I tillegg er utdannings- og forskningsinstitusjoner, halvoffentlige institusjoner og frvillige organisasjoner betydelige mottakere. Bare små andeler av midlene går til privat eller offentlig eide bedrifter. Det er aktører i mottakerlandene som har hatt mulighet til å søke om støtte, mens norske aktører drar nytte av EØS-midlene gjennom samarbeid i mange av prosjektene (i den bilaterale ordningen mellom Norge og Romania og Bulgaria kunne også norske aktører søke).

Midlene går til ulike prosjekter på såkalte innsatsområder, hvor kulturarv, miljøvernog bærekraftig utvikling har blitt viet størst oppmerksomhet i mottagerlandene. Videre er Schengen og justissamarbeid, helse og barn, utvikling av menneskelige ressurser, forskning, regional utvikling og grenseregionalt samarbeid, øvrige innsatsområder. Egne fond for frivillige organisasjoner bidrar til å styrke det sivile samfunn i mottakerlandene. Hvilke innsatsområdene som gjelder er et resultat av forhandlinger mellom EU og EFTA-statene.

For full oversikt over gitte prosjektmidler klikk her. Under følger et par eksempler på hva midler kan bevilges til:

Det har for eksempel blitt gitt 300 millioner NOK til Tsjekkia til bevaring av rundt 50 kulturarvprosjekter, hvorunder flere av byggene står på UNESCOs  verdensarvliste.

Midler har også blitt gitt til å styrke miljøsatsningen i Polen, som er et av de landene i Europa hvor behovet for miljøinvesteringer er særlig stort.

Les mer om EØS-midlene på EØS-midlenes hjemmesider eller Europaportalen


Share on your network   |   print