A | A | A
Go to English site

Innhold og institusjoner

EFTA-sekretariatet i Brussel. Photo: EFTAEFTA-sekretariatet i Brussel. Photo: EFTA


EØS-avtalen samler de 27 EU-landene og de tre EFTA EØS-landene (Norge, Island og Liechtenstein) i et felles indre marked. Dette markedet reguleres av et sett felles regler (Acquis Communautaire), som sikrer de fire friheter – fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. EØS-avtalen innebærer også felles konkurranseregler, med i utgangspunktet forbud mot konkurranseregulerende samarbeid, statsstøtte og offentlige monopoler, for hele EØS-området. Målet er å sikre like konkurransebetingelser for alle aktørene innenfor markedet. Avtalen omfatter i tillegg samarbeid innenfor forskning og utvikling, utdanning, miljø, sosialpolitikk, kultur, helse, likestilling og en hel rekke andre programmer og aktiviteter innenfor EU. EFTA EØS-landene er ikke en del av EUs felles fiskeri- eller jordbrukspolitikk. EØS-avtalen innebærer imidlertid kvoter og lavere toll for handel med sjømat og landbruksprodukter mellom EFTA EØS-landene og EU.

Opprettholdelse av et ensartet EØS-marked er et sentralt mål for EØS-samarbeidet. Det vil si at EØS er et enhetlig marked hvor alle økonomiske aktører skal være underlagt samme regler og konkurransevilkår. Nasjonale myndigheter har for eksempel ikke anledning til å vedta egne nasjonale bestemmelser for hvordan varer og tjenester skal produseres for å beskytte egen industri. Bedrifter i EØS-området har heller ikke anledning til å inngå avtaler som begrenser den frie konkurransen. For å sikre et homogent marked er EØS-samarbeidet dynamisk. Det innebærer at nytt EU-regelverk for det indre marked løpende innarbeides i EØS-avtalen og i samarbeidslandenes nasjonale lov- og regelverk.

EØS-institusjoner
For å forvalte EØS-avtalen er det bygget opp en to-pilar struktur med felles EU – EFTA EØS-institusjoner. EØS-komiteen, som møtes en gang i måneden, vedtar at nytt EU-regelverk skal innarbeides i EØS-avtalen. Komiteen har medlemmer fra Kommisjonen og EU-ambassadørene fra EFTA EØS-landene. EUs medlemsland møter også i komiteen. Under komiteen er det opprettet fem underkomiteer.

Politiske retningslinjer for EØS-samarbeidet gis av EØS-rådet. Rådet, som møtes to ganger i året, består av utenriksministrene fra EFTA EØS-landene og EUs medlemsland. I praksis er det imidlertid bare EUs formannskap og påtroppende formannskap som møter fra EU-siden.

Det er også opprettet felleskomiteer for partene i arbeidslivet, den konsultative komité for EØS, og mellom Europaparlamentet og parlamentarikere fra de tre EFTA EØS-landene, Parlamentarikerkomiteen for EØS.
Stortinget holdes løpende orientert om EØS-samarbeidet. Stortingets Europa-utvalg (tidligere EØS-utvalget) konsulteres før hvert møte i EØS-komiteen. Her sitter medlemmer fra utenrikskomiteen, fra Stortingets delegasjon til EFTA-parlamentarikerkomiteen og fra Parlamentarikerkomiteen for EØS.

I tilknytning til fellesorganene for EØS-samarbeidet er det opprettet en egen EFTA-struktur. EFTAs faste komité er et samordningsorgan for EFTA EØS-landene før møtene i EØS-komiteen. Den møtes vanligvis hver måned, dagen før EØS-komiteen. EFTAs faste komité består av ambassadørene fra de tre EFTA EØS-landene. I tillegg møter Sveits og EFTAs overvåkningsorgan som observatører. Under EFTAs faste komité er det også opprettet underkomiteer.
EU-kommisjonen overvåker EU-landenes implementeringen av regelverket for det indre marked. EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har samme oppgave for de tre EFTA EØS-landene. Og EFTA-domstolen har samme type funksjoner overfor EFTA EØS-landene som EF-domstolen har overfor EU-landene.


Share on your network   |   print